Akademiske miljø verden over er kritiske til å bruke Wikipedia som kilde. - Wikipedia kan ikke brukes som et vanlig leksikon, sier kjemiprofessor.

Av Silje Rognsvåg

Akademiske miljø verden over er kritiske til å bruke Wikipedia som kilde. - Så lenge vi er på jakt etter en objektiv sannhet, er kildekritikk veldig viktig, sier Jarle Haugland i Ungdom & Medier.

- Ikke vanlig leksikon
- Wikipedia kan ikke brukes som et vanlig leksikon. Det sier til og med Wikipedia-grunnlegger Jimmy Wales. Dessverre har de fleste enten ikke forstått det, eller bare glemt det, sier kjemiprofessor Einar Sletten ved UiB til BT.

Sletten er kritisk til Wikipedia fordi nettleksikonet mangler kvalitetssikring. Hvem som helst kan skrive, redigere og sabotere artikler, og dermed gi feil informasjon til leserne.

- Kunnskap er ikke demokratisk fordelt. Wikipedia representerer derfor bare forvitring av akademisk kunnskapsautoritet, mener professoren.

Viktig med kildekritikk
Jarle Haugland i Ungdom & Medier tror Sletten har et godt poeng.

- Ungdommer trenger å bevisstgjøres på hva Wikipedia er; et nettsted der man kan finne nyttig kunnskap, men som bør leses med sterkt kritiske briller, sier Jarle Haugland i Ungdom & Medier.

Bloggeren Mike Melanson spør i et blogginnlegg på New York Times om nyheter er så mye mer troverdig enn blogger og andre nettressurser.

- Etter publisering fortsetter hundrevis eller tusenvis av redigerere å granske informasjonen og diskutere potensielle endringer i bakkanalene. Til sammenligning er nyhetene vi leser i dagspressen laget av bare noen få mennesker. Ja, det er et spørsmål om kvalifikasjon, men mange av Wikipedias bidragsytere og redigerere er selv profesjonelle, hevder Melanson.

Sannhetssjekk
- Kan vi stole mer på skolebøker og nyheter enn på Wikipedia?

- I nyheter og skolebøker står det navngitte personer bak, som kan bli holdt ansvarlig for sine meninger. På Wikipedia kan alle skrive og redigere, og det anonymt. Dermed pulveriseres ansvaret og brukeren har mindre mulighet til å gå artikkelforfatteren nærmere etter i sømmene. Spørsmålet er derfor ikke hvem vi kan stole mest på, men om vi har mulighet til å sjekke sannhetsinnholdet i artikkelen og holde artikkelforfatter ansvarlig for kunnskapen som formidles, mener Haugland.

Godkjentstempel
- Har ikke alle skribenter et grunnsyn som vil farge det de skriver, uansett?

- Jo, til en viss grad. Men når skribenten er anonym, er det mye vanskeligere å se synet som ligger i bunnen. Når skribenten står i en større sammenheng som gir sitt godkjentstempel på det som skrives, og artikkelforfatteren ikke er anonym, vil det være enklere å lese artiklene inn i den konteksten, tror lederen i Ungdom & Medier.