Av Øystein Samnøen, daglig leder

I speilbildet av min egen oppvekst ser jeg hvor fort mediene har utviklet seg. Hvordan bør jeg veilede og sette grenser for mine barn som vokser opp i en medietid som er så annerledes enn i min egen barndom?

Da jeg var liten gutt bestod tv-tilbudet av én kanal (NRK), to farger (både svart og hvitt) og ca 20 minutter barne-tvtid klokken 18. Etterpå flokket vi oss rundt radioen og hørte på barnetimen. Etter hvert fikk vi til og med farge-tv.

I femte klasse opplevde jeg noe helt nytt under et besøk hos kameraten min Lasse. Han hadde fått en diger tv-skjerm (12 tommer, jeg syntes det var stort) på sitt eget rom, og med et "fjernsynsspill" på en boks. Når Lasse startet den, dukket det opp en strek på hver side av skjermen som vi kunne styre opp og ned med hver vår spak. Spaken het "Joystick" fortalte Lasse. Midt i skjermen kom det en hvit prikk som beveget seg fra side til side. Spillet het "Tennis" og vi holdt det gående i timevis. Jeg syntes det var utrolig at det gikk an å lage noe så morsomt.

Men det stanset ikke der. Da jeg begynte på ungdomsskolen skjedde det noe annet spennende. Det dukket opp "Personlige datamaskiner" som vi kunne spille "Pac Man" og "Hang Man" på. Fantastisk. Utviklingen var til å ta og føle på. Min beste venn Stein investerte for øvrig i elektrisk skrivemaskin da foreldrene hans ikke hadde tro på at disse datamaskinene ville bli til nytte.

Mine egne barn har vært omringet av digitale medier så lenge de kan erindre. Internett, mobiltelefoner, spillkonsoller og flust av både filmer og tv-kanaler som sender hele dagen er for dem en selvfølge. De er omgitt av flere impulser, muligheter og budskap enn noen andre generasjoner har opplevd tidligere, med de gleder og utfordringer det gir dem.

Vi voksne bærer ansvaret for hvilke historier og verdier vi gir barna våre. Barnevakten skal synliggjøre ansvar og skape engasjement. Vi skal gjøre det lettere for oss foreldre å involvere oss i barnas digitale oppvekst ut fra ønsket om å gi barna våre våkne hoder og levende hjerter.