- Når foreldre formidler tydelige normer som bevisstgjør barn på hva som er rett og galt, skaper det en beskyttelse mot skadevirkning av medievold, mener voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk.

Voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk snakket om medievold til foreldre i Bærum i går, og Øystein Samnøen og Odd Arild Olsen fra Barnevakten deltok også med foredrag.

- Barn som opplever trygghet og tydelige normer hjemme er mer beskyttet mot negativ påvirkning enn barn som ikke opplever dette, sier Bjørnebekk.

- Derfor er det viktig at både skole og foreldre jobber med å gi barn og unge bevisste holdninger og grunnlagskunnskap for å motarbeide mobbing. Jeg mener det bør bli mer fokus på etikk i skolen. Vi trenger debatt rundt sosiale normer, mener voldsforskeren.

Vold i spill
- Medieinnhold der aggressivitet belønnes kan være ekstra skadelig for barn og unges utvikling, særlig barn som tenderer til å identifisere seg med voldsutøveren, forteller Bjørnebekk.

Hun mener dataspill skiller seg ut fra andre medier ved at en del spill baseres på at voldsutøvelse og annen skadelig aktivitet belønnes:
- Spill skiller seg også ut fra film ved at de ofte innebærer høyere grad av repetisjon, noe som øker den negative læringseffekten. Ikke minst er spill basert på kontinuerlig utøvelse av vold med på å øke den negative læringen, eksempelvis Grand Theft Auto (GTA), sier Bjørnebekk, med henvisning til forskning ved Gentile & Andersson (2006).

Vold i filmer
Filmer der utøvelse av vold blir belønnet, rettferdiggjort eller ikke får konsekvenser kan være ekstra skadelige for barn og ungdom, tror forskeren.
- I en del filmer kan det være vanskelig å skille mellom helt og skurk, eller det kan være at helten er den som utøver mest vold. Andre filmer baserer seg på hevn som historiens motor, og jakt på hevn kan bli en destruktiv drivkraft. Slike momenter kan kalles farlige skildringer. Skal man fjerne vold og mobbing, må jakt på hevn konfronteres, mener Bjørnebekk.

Utvikling av frykt
Barn generelt og særlig jenter kan bli skremt av sterke medieinntrykk, forteller forsker Ragnhild Bjørnebekk.
- Mørke farger og skummel musikk i filmer kan forsterke opplevelsen av frykt hos yngre barn, særlig dersom dette kombineres med barn, omsorgspersoner eller dyr som kommer i fare.

Eksponering for voldsskildringer kan skape frykt og angst. Graden av frykt avhenger av skildringene, barnets personlighet og situasjonen barnet er i. Barn er mer utsatt for å utvikle frykt som følge av sterke inntrykk dersom de ser dette alene eller ikke har noen som kan hjelpe dem med å bearbeide inntrykkene i etterkant.

Voldelig pornografi
Forskeren viser til at kombinasjon av vold og sex i filmer og spill har større negativ virkning enn kun skildringer av vold. Eksponering av voldelig pornografi kan skape kynisme hos gutter.
- Derfor er voldspornografi ekstra negativt. På 80-tallet godtok man ikke å skildre voldtekter i film, men dette har endret seg mye, sier Bjørnebekk.

Daglig leder Øystein Samnøen i Barnevakten,  mener Internettmediet har gjort sterkt pornografisk materiale lett tilgjengelig for ungdommer.
- Barn og unge eksponeres for vesentlig mer pornografi nå enn for få tiår tilbake, og uttrykkene er blitt mye hardere. Ungdommer som leter etter bilder og filmklipp med svært sterke uttrykk og handlinger vil kunne finne det på nettet, sier Samnøen.

Fiktive kontra realistiske voldsskildringer
Bjørnebekk viser til forskning som indikerer at for en person som viser vilje til å lære av voldsinntrykk fra media kan både realistisk og fiktiv medievold fremme voldelig adferd.
- De fleste barn og unge utviser i utgangspunktet ikke stor aksept for vold, og påvirkes generelt mindre av fiktive og eventyraktige voldsskildringer enn scener med stor realisme, forklarer hun.

Bjørnebekk oppfordrer foreldre til å engasjere seg i barns mediebruk:
- Det er viktig at foreldre snakker med barna sine om voldelige scener på film, også fiktiv vold i for eksempel tegnefilmer. Foreldre må innarbeide gode holdninger. Dersom barn utviser ekstra stor interesse for voldsscener i filmer, er det et mulig faresignal som foreldre bør merke seg, mener Bjørnebekk.

Effekt av medievold
Bjørnebekk viser til forskning av Douglas Gentile og Craig Anderson som indikerer at barn og voksne som forbruker store mengder voldsunderholdning, viser tendens til å bli mer agressive og mer voldelige enn lavforbrukere. Man kan bli mer ufølsom, kald og mindre innlevende overfor vold i medier og i det virkelige liv enn andre. Medievold tenderer til å være selvforsterkende: Jo mer man ser, desto mer har man lyst til å se.

- Samfunnets toleranse for vold og sterke scener i mediene har endret seg mye. Vi godtar mer, aldersgrensene settes lavere og dermed eksponeres barn tidligere for vold og skremmende inntrykk, sier voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk.

Se aktuelt klipp fra You Tube: Call of Duty: Modern Warfare 2 "No Russian" mission
(sterke scener)

Relaterte saker på barnevakten.no:
Nedringt om spillet Call of Duty (28.01.2010)
Slik gir du barna dine gode spillevaner (13.01.2010)