Barn forstår ikke alltid at de blir utsatt for overgrep

Med dette utgangspunktet har Stine Sofies Stiftelse laget et nettsted som heter «Jeg vil vite». Nettstedet henvender seg mest til barn, men også til voksne. Målet er å spre kunnskap om vold og overgrep slik at flere sier i fra.

Nettstedet kan gjerne brukes av lærere som for eksempel kan be elevene teste sine kunnskaper gjennom flere quizer på nettsidene. Også foreldre kan selvsagt oppfordre barna til å prøve disse quizene, kanskje har barnet en venn som blir slått hjemme.

Viktig med tidlig informasjon

Ada Sofie Austegard, som etablerte stiftelsen i 2000, var tidlig ute med å si at man må inn allerede i barnehagene for å fortelle om vold og overgrep. Stiftelsen har besøkt barnehager over hele landet i mange år.

Overgrep med webkamera

Harald Dean er pedagog og foredragsholder i Stinesofies Stiftelse, han besøker skoler og informerer både elever, foreldre og lærere om overgrep og vold.

Dean forklarer at mange barn og unge ikke alltid forstår at de blir utsatt for overgrep når de blir manipulert til å kle av seg hjemme foran kameraet som er på datamaskinen. Det samme gjelder bilder som de sender.

– Med internett fjernes en del av avstanden mellom offer og overgriper. Barna tenker kanskje at det er mindre farlig og mindre ulovlig. Men saken er at det er like ulovlig og like skadelig som når man møtes. Derfor er det superviktig at barn får kunnskap om hva et overgrep er og hvor grensene går, sier Dean.

Dialogundervisning

Når Harald Dean besøker alt fra barnehager til ungdomsskoler, tilpasser han undervisningen til hvert sted ved hjelp av dialog med elevene.

– Vi snakker med barn og ungdommer face to face om hva et overgrep er. I tillegg forklarer vi hva som ikke er overgrep. For å forstå hva som er unormalt, må man også forstå hva som er normalt. Vi snakker om grensesetting, trusler fra voksne om å holde noe hemmelig og hvem barna kan melde i fra til.

Barna åpner seg

– Hender det at elevene noen ganger begynner å fortelle om overgrep under et besøk fra dere?

– Ja. Det skjedde sist i forrige uke. De ansatte er alltid til stede under vår dialogundervisning, så det er i tilfelle de ansatte som kobler inn barnevern eller lignende etterpå. Et barn kan for eksempel plutselig fortelle at pappa tar henne på tissen. Da kan en av de ansatte fortsette samtalen senere samme dag uten at alle de andre barna er til stede.

– Hender det at barna misforstår hva som er overgrep og vold eller rett og slett lyver om dette?

– Det er som sagt ikke vi som følger opp hvert enkelt tilfelle etterpå, så vi har ingen statistikk over dette. Men generelt er det slik at barn fantaserer oftest om en bedre virkelighet og ikke en verre virkelighet. Vi kan ikke dermed utelukke at et barn lyver. Men sier barnet at noe vondt har hendt, er det mer sannsynlig at det er sant enn at det bare er fantasi. Når det er sagt, så hadde vi et tilfelle der et barn sa at «far slår». Barnet gestikulerte og viste hvordan faren slo. «Han slår kjempehardt.» Men så viste det seg etter hvert at faren var snekker som slo hardt med hammeren. Det hele var en misforståelse.

Dean forteller videre at voldelige foreldre gjerne lyver. De presser barnet til å fortelle løgner på skolen når det gjelder de blå merkene på armen. Barnet må si at skadene skyldes at det har ramlet av sykkelen, tatt i mot et hardt fotballskudd eller lignende.

Hjelper lærere og ansatte

Stiftelsen hjelper også ansatte og lærere med informasjon.

– Vi snakker også med de ansatte, da er innholdet noe annerledes. Vi forteller om omfanget av vold og overgrep i Norge i dag, om konsekvenser og om ulike typer vold. Videre snakker om hvilke barrierer som finnes mot å kunne si fra om vold til barnevern og politi.

Stine Sofies Stiftelse har også laget et skriv med tips til lærere om hvordan man kan snakke med barn om vold og overgrep. Harald Dean forteller at lærere kan føle seg ukomfortable når de skal ta opp slike temaene. Skrivet «Veiledning for å snakke med barn om vold og overgrep» er på to A4-sider og gir praktiske tips.