Hva er passe skjermtid?

Når er det greit å bruke skjerm? Når bør den legges bort? Medietilsynet Trygg bruk oppfordrer foreldre til å involvere seg i barnas mediebruk, skaffe seg informasjon og tenke på hva barna gjør heller enn antall minutter.

Foto: Kine Jensen

– Det siste året har det vært en tydelig endring i den offentlige debatten rundt spørsmål om skjermtid, sier prosjektleder Barbro Hardersen i Medietilsynet Trygg bruk. – Tidligere var mange opptatt av hvor mye det er greit for barn og unge å sitte foran skjermen. Nå er det imidlertid blitt mer fokus på familiens skjermbruk som helhet, med felles regler for tid på skjerm og tid sammen.

Råd om skjermtid?

Mange foreldre etterlyser konkrete råd om skjermtid fra det offentlige, men spesifikke råd om anbefalte tidsrammer ønsker ikke Medietilsynet å komme med. Hardersen trekker frem to grunner til at denne typen råd-givning ikke er hensiktsmessig.

– For det første er mediebruken i konstant endring. Dersom det offentlige kommer med råd om skjermtid vil det hele tiden være et etterslep, og det vil bli utfordrende å ha oppdaterte og relevante råd til alle typer skjermer til enhver tid. Nye skjermer og ny forskning endrer stadig bildet, samtidig som for eksempel tv-titting er det barn bruker mest tid på, selv om de gjennom generasjoner endrer skjerm og teknologier. Type bruk er kanskje mer viktig enn antall minutter. Å bygge noe ferdig, eller å se én episode gir mer mening enn begrensning på tid. Da blir bruk og prosess mer hensiktsmessig enn at skjermen røskes vekk etter x antall minutter.

– For det andre vil regler fra staten overstyre foreldres ansvar. Dersom foreldre skyver staten foran seg og sier at «slik er det», så kan det bli en ansvarsfraskrivelse fordi det er foreldre som bør kjenne eget barns behov, ikke det offentlige. Det kan også føre til at foreldre i mindre grad involverer seg i barnas mediehverdag.

Medietilsynet kommer dermed med informasjon og tips slik at foreldre blir bedre rustet til å gjøre gode valg. Hardersen mener at offentlige råd om tidsbruk kan ses i forhold til råd om andre fritidsaktiviteter.

– Det er aldri snakk om å få offentlige råd i forhold til hvor lang tid det er greit å bruke på å lese bøker eller på fotballbanen. Foreldre oppfordres til å stole på seg selv og se mediebruk i sammenheng med de andre aktivitetene barn gjør. Og, når foreldre er oppgitte over at barna sitter foran skjermen, har de prøvd å tilby andre aktiviteter? Barn vil jo ofte gjøre ting sammen med familien, men det utfordrer foreldrene til å tilby disse, sier Hardersen

– Medietilsynet sitt mandat er å komme med veiledning og informasjon slik at hver familie kan gjøre valg om skjermbruk som er til familiens beste. Alle barn er forskjellige, og rammer som passer for et barn egner seg ikke nødvendigvis for et annet. Samtidig vil foreldre som bruker tid på å sette seg inn i barnas mediehverdag få verdifull innsikt i barnas interesser og i barnekulturen som helhet – både det fine og det problematiske. Dette kan styrke forholdet til barna.

Hvordan bruke skjermtiden?

Når man skal bli enige om rammer for skjermtid, er det mange som lurer på om man bør skille mellom nytteverdi og underholdning. Akkurat dette mener Hardersen foreldre bør ha et bevisst forhold til, men hun oppfordrer også til å kjenne på hvordan de selv bruker mediene.

– Barna gjør noenlunde det samme som oss voksne på nett. Nettet er en av våre fremste kilder til informasjon, underholdning og sosialt samspill. Skjermene er et vindu mot verden, der man blir informerte borgere og lærer om andre mennesker og kulturer. Den type innhold voksne har nytte av, kan også barna ha nytte av gjennom de tjenester som er tilpasset barn.

– Men det er også relevant å spørre seg selv om man må ha nytteverdi til enhver tid. Spill er veldig underholdende, men samtidig kan man lære alt fra språk og geometriske former til samarbeid og problemløsning. Man lærer også sosial kompetanse, for eksempel etikette i forhold til hvordan man snakker sammen. Man kan også stille seg spørsmålet om man selv setter seg ned med en skjerm for å «lære» noe til enhver tid?

Det kan også være veldig kjekt å gjøre ting sammen på nett. Et spill kan fremstå som ganske tåpelig, men det får verdi ved at man spiller det sammen, fordi man gjør noe kjekt i fellesskap.

Hva kreves av foreldrerollen?

En av de grunnleggende forutsetningene for å oppnå en positiv involvering i mediebruken er å etablere en god samtalearena mellom voksne og barn.

– Man må starte tidlig med den gode dialogen, der man har en normal samtalerelasjon om alt i livet. Husk også at skillet mellom «livet på nett» og «det virkelige liv» er noe vi voksne har skapt. Vi husker hverdagen før skjermene var over alt, men for barna inngår skjermen som en naturlig del av livet, sier Hardersen.

Det er også viktig ikke å være naiv i forhold til farene på nett, samtidig som man ikke bør bekymre seg unødig for de ulike farene, og la seg styre av kun redsel.

– Man må ha reell kjennskap til hvilke apper og tjenester barna bruker, og hvem de snakker med. Men det er ingen grunn til å gå rundt å være engstelig for om man faktisk vet hva barna gjør. Man bør ha i bakhodet at ting kan være risikofylt, men det er bedre å være oppmerksom på det fremfor å gjøre det til et hovedfokus.

Foreldrerollen vil naturlig nok også være ulik alt etter hvor gamle barna er. I forhold til de yngste er det naturlig å være mer involvert, der man introduserer barna for den digitale verdenen, åpner apper og viser hvordan man bruker dem.

Når barna blir eldre er det mer naturlig å trekke seg tilbake og fungere mer som en observatør, men det er like viktig å være påmeldt og oppdatert, sier Hardersen.

– Man kan for eksempel være venner med eldre barn på sosiale medier, men uten å legge ut kommentarer til barnet der. Still heller spørsmål privat. Man bør være orientert om hvilke tjenester barna benytter, hvorfor disse foretrekkes, hva som er bra og dårlig med dem, men samtidig respektere barnas privatliv.

Hun fremhever at dersom man lykkes med å skape en trygg samtalerelasjon mens barna er små, så er det mye lettere for barna å komme til foreldrene med spørsmål og å varsle om negative ting gjennom oppveksten.

– I tillegg må voksne huske på sin rolle som forbilde. Vær bevisst på at det du gjør taler like høyt som det du sier. Man kan lage avtaler og lekse opp om smart skjermbruk, men dersom man ikke selv følger det opp blir det raskt gjennomskuet av barna.

Felles regler i familien

Hva så med felles regler om skjermtid for hele familien? Med det økte fokuset på familiens skjermtid som helhet, følger også spørsmål om hvordan man skal legge opp hverdagen.

Hardersen sier at det er vanskelig å være konkret om faste regler som skal gjelde for alle. Hun anbefaler familier å tenke i et litt større perspektiv.

– Tenk én uke eller én måned som helhet. Det er alltid bra å ha regler og rutiner for barn og unge, og det gjelder å legge inn det som passer for hele familien, samtidig som man tar hensyn til den enkelte.

Hun har også sett eksempler på flere familier som har gått sammen om felles skjermfrie perioder.

– Det kan for eksempel være at man som foreldregruppe er blitt enige om å ha skjermfri etter skolen, men ikke før, eller at man ikke er på skjerm etter et visst klokkeslett. Dette er gode tiltak, og noe man kan gjøre med foreldre i klassen, på fotballaget, i fritidsgrupper og så videre.

Her kan det imidlertid oppstå uenighet mellom foreldre om hvilke regler som er mest hensiktsmessige. I den sammenheng understreker Hardersen viktigheten av at alle respekterer de felles reglene, ellers kan de miste sin verdi for fellesskapet.

Se sidelengs

– Vi vil videre oppfordre foreldre til å være en åpen og trygg voksen for barna også i vennekretsen til egne barn. For noen barn kan det være lettere å snakke med forelderen til en venn om vanskelige ting, enn å gå til sine egne foreldre.

I en slik rolle har man også en unik mulighet til å følge med på hva barna er interesserte i.

– Ved å bry seg om hva barna er opptatt av, men uten å snoke, har man muligheten til å holde seg orientert om barnas skjermbruk. I det lange løp vil dette også komme egne barn til gode.

Nyttige veiledere

Småbarn og skjermbruk – en god start

Hvordan kan foresatte legge til rette for at barna skal få en god start på mediebruken? Denne veilederen gir foreldre og foresatte med barn opp til seks år nyttige tips og råd til hvordan de kan ta valg for sin familie og sine barn.

Les mer og last ned

Total kontroll – hvor går grensen?

Total kontroll er et diskusjonsopplegg for skoler og foreldre med barn mellom elleve og 16 år. Tema er grensene mellom barns rett til privatliv og ytringsfrihet versus voksnes ønske om beskyttelse og kontroll. Opplegget kan brukes i en skoletime sammen med elevene, i lærermøter og i foreldremøter.

Les mer og last ned