Hvor mye tid er passe?
08.02.2012
Hvor mye tid er det greit at barnet mitt bruker på tv? Hvor lenge skal jeg la barnet mitt spille i helgen? Hvor sent er det vanlig at tenåringer surfer på nettet?
Av Øystein Samnøen
Som forelder ønsker vi oss ofte enkle fasiter med tanke på hvordan vi bør oppdra og sette grenser i møte med medienes muligheter, fascinasjonskraft og potensielle utfordringer. Dessverre blir barn blir født uten bruksanvisninger, og man må som en hovedregel finne veien sammen mens man går.
Barn er forskjellige
Ethvert barn har en unik personlighet, og barn har ulike interesser – også når det gjelder mediepreferanser. Noen barn liker best å se fjernsyn mens andre foretrekker å spille. Noen liker å se action-tegnefilmer mens andre ønsker å stelle sitt eget virtuelle dyr. Begge deler er OK, så lenge innhold og rammer er fornuftige. Finn ut hva barnet ditt interesserer seg for og er flink til, og legg til rette for mediebruk som kan stimulere, engasjere og glede.
Det er mer hensiktsmessig å se barnets mediebruk under ett enn å være ensidig opptatt av hvor lenge man kan sitte foran den ene eller andre skjermen.
Kvantitet eller kvalitet
Det er med medier som med mat: Både mengde og innhold teller. Et sunt kosthold handler både om hvor mye man tar til seg og hvilket næringsinnhold maten har.
For mye av noe er sjelden av det gode. Sterkt overdrevet mediekonsum hos barn kan gi uheldige utslag i barnets utvikling senere i livet med tanke på helse, livsstil, sosiale ferdigheter og prestasjoner på skolen. Det er med andre ord en god foreldregjerning å gi både rom og rammer for barnas mediebruk.
En sunn mediemeny innebærer fornuftig balanse mellom tre faktorer:
- Hva barn gjør
- Hvor mye tid de bruker
- Selve medieinnholdet: Hvilke historier, verdier og læring formidles?
Tidsbruk for de yngste
Barn under skolealder bør som hovedregel skjermes vesentlig mer enn større barn, med tanke på både tid og innhold. Opp til toårsalderen ser barn ut til å ha lite utbytte av å se på tv. Det betyr ikke at tv-titting er skadelig for de aller yngste, men det er mange andre former for aktiviteter og samvær som kan være mer stimulerende og utviklende enn å sitte foran en skjerm.
Fra tre år og opp til skolealder kan en times tid om dagen og litt mer i helgene være en rettesnor – men ingen fasit.
Tidsbruk i barneskolealder
I alderen 7–12 år har vi som foreldre fremdeles gode muligheter til å påvirke mediehverdagen til barnet vårt, hva angår både form, tidsbruk og innhold. Barn har behov for lek og fysisk aktivitet. I tillegg er barneskoleårene et viktig grunnlag for deres videre utvikling og utdannelse. En tommelfingerregel med tanke på tidsbruk er å la mediene fremme generell utvikling og ikke hemme den.
Medier kan skape fellesskap: Ved at vi deler medieopplevelser sammen med barnet vårt og snakker om inntrykkene i etterkant, kan barnet utvikle tilhørighet og fremme en sunn nysgjerrighet. En time man deler foran skjermen er mye mer verdifullt enn en time hvor barnet sitter alene foran skjermen.
Barnets mediehverdag bør ikke styres av barnet alene. Som foreldre kan vi legge til rette for både medielek og læring -- gi barna enkle og tydelige grenser å forholde seg til. Det kan for eksempel være lurt å avvikle mediebruk i god tid før legging, for å hjelpe barnet til å finne roen før det skal sove. Dersom barnet ser på tegnefilmer i rakettfart på Cartoon Network helt frem til tannpussingen, kan mengden av inntrykk gjøre det vanskeligere å få sove.
Tidsbruk i ungdomsskolealder
Frem til barnet nærmer seg tenårene er det vi som foreldre som bestemmer hvor mye tid som er greit, ikke barnet selv. Når barn blir tenåringer er det naturlig at de i stadig større grad tar egne valg, og at vi gir både tillit og ansvar.
Stort mediekonsum er på ingen måte ensbetydende med at tenåringer gjør det svakere på skolen eller har en usunn livsstil. Man trenger med andre ord ikke å ha dårlig foreldresamvittighet om ungdommen bruker mye tid på medier. Samtidig kan vi fokusere på en god balanse mellom skole, sosialt liv både på nett og utenom nett fysisk aktivitet og fritidsinteresser.
Mediebruk er en naturlig og sunn del av tenåringstilværelsen, men vi bør sørge for at det ikke blir den eneste ingrediensen.
