Hvorfor må man være 13 år for å bruke sosiale medier?

Vi spurte ekspert på feltet, Tijana Milosevic, som forteller hva som ligger bak aldersgrensene når man skal opprette profil på sosiale medier.

Bli medlem av Barnevakten

De mest populære kanalene barn og unge bruker har ofte 13 år som aldersgrense, sier Tijana Milosevic, postdoktor i barn og medier ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo (UiO). Årsaken er at mange sosiale medier har sitt opphav i USA, der de reguleres av et amerikansk lovverk kalt «Children’s Online Privacy Protection Act» (forkortet COPPA).

– Her hindres amerikanske selskaper fra å samle informasjon fra barn som er yngre enn tretten år, med mindre foreldre gir samtykke. En del sosiale medier har en funksjon der man kan rapportere brukere som er under tretten år. Dersom tjenestetilbyderne konkluderer med at tilbakemeldingen stemmer, fjerner de brukerkontoen til vedkommende, sier Milosevic.

Tijana Milosevic, postdoktor i barn og medier ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo. (Foto: UiO)

Mange voksne kan havne en vanskelig rolle når det gjelder spørsmålet om å slippe barna løs på sosiale medier før de er gamle nok, sier Milosevic. Noen barn kan være modne nok selv om de ikke er fylt tretten år. I tillegg kan det hende at mange andre i klassen får opprette konto, selv om ditt barn ikke får lov. Da kan det være vanskelig å holde igjen som forelder.

– Fra undersøkelsen om barn og unges medievaner – «EU Kids Online», vet vi at det er mange barn som bruker sosiale medier selv om de ikke er gamle nok. Dette gjelder barn helt ned i niårsalderen. Mange foreldre hjelper også barna med å opprette brukerkonto. Når kontrollspørsmålet om hvor gammelt barnet er, finner man på en fiktiv alder, sier Milosevic.

Handler om personvern

Sosiale medier samler inn mye informasjon fra brukerne, noe brukes blant annet til markedsføringsformål, sier Milosevic. Mange foreldre er ikke klar over at aldersgrenser på sosiale medier ikke bare handler alder, men også om å beskytte barnas privatliv.

– Også det kommersielle aspektet er her viktig. På sosiale medier samles det inn informasjon om brukerne for å kunne skreddersy reklame til dem. Barna på sin side, er i en påvirkelig alder der de utsettes for reklame. I tillegg er det problematikken omkring hvor lenge denne brukerinformasjonen blir lagret, og til hvilket eventuelt fremtidig formål. Hva med sikkerheten? Hvor trygt blir denne informasjonen oppbevart? Kan den bli delt med en tredjepart? I noen tilfeller er det også bekymringsverdig om slik datainnsamling kan påvirke fremtidige jobb- og utdanningsmuligheter, sier Milosevic.

Om barnet ditt er klar eller ikke klar for å bruke sosiale medier, er et individuelt anliggende, mener Milosevic. Her er det viktig å se an barnets modenhetsnivå, og å opprette en dialog i forkant.

– Det handler om å være tilstede i barnas liv og vite litt om hvordan de tenker og samhandler med vennene sine ellers. Ikke minst så bør man vite noe om plattformene barna eventuelt skal ut på. Å overvåke barna når de er på nett uten at de vet om det, kan være problematisk i forhold til barnas rett til privatliv. Dette kan påvirke tillitsforholdet mellom barn og foreldre. Det kan være mer nyttig å utvikle en kontinuerlig dialog med barnet om det som skjer på nett. Hvert barn er også forskjellig, og noen kan være mer resistente enn andre for å tåle nettmobbing og andre utfordringer på nett. Så her må hver forelder se an sitt eget barn, sier Milosevic.

Hun oppfordrer også foreldre til å hjelpe barna med å justere innstillinger for personvern på mobil og nettbrett. Det handler om å begrense publikumsmassen og hva som går ut av informasjon.

Er det greit å lyve på alderen?

Det er ikke lett å svare på, sier Milosevic. Mange gjør det jo. Hvis det offentlige ønsker å begrense datainnsamling fra de som er yngre enn tretten år, så må myndighetene lage en lov eller en selvregulerende mekanisme som oppnår dette formålet.

– Det er hvert enkelt selskap sitt ansvar for å passe på at de ikke har brukere som er under tretten år. I verste fall kan plattformen bøtelegges dersom de bevisst tillater brukere under aldersgrensen, sier Milosevic.

I 2018 blir bildet enda mer komplekst, ifølge Milosevic. Da iverksettes et nytt lovverk i EU som gjør at hvert enkelt land selv kan bestemme hvilke aldersgrenser som skal gjelde. Da må de ulike selskapene tilpasse et helt spekter av ulike aldersgrenser som hvert land oppgir.

Les også mer om temaet på bloggen Parenting for a Digital Future (engelsk).

Men lovverket må endres også på andre områder, sier Milosevic.

  • Er samtykke fra foreldre veien å gå? Hva med de verste skeptikerne som nekter barna å bruke sosiale medier av overdreven frykt, er det god nok grunn? I tillegg er det de av barna som bruker sosiale medier som flukt fra en vanskelig hjemmesituasjon. Hva om foreldrene nekter dem å opprette konto?
  • Barn har dessuten en rett til å uttrykke seg selv, og sosiale medier kan være en plattform der de får gjøre nettopp dette. Her kan de også få tilgang til offentlig informasjon og lære mer om samfunnsrelaterte tema. Og hva med de som ønsker å holde egen seksualitet hemmelig fra foreldrene? Dersom det kreves foreldresamtykke, så må mange av disse barna oppgi egen seksualitet for foreldre før de er klar for det.
  • Hvis formålet med lovverket er å begrense datainnsamling fra barn under tretten år, så må lovverket og tjenestene forbedres, avslutter Milosevic.