Les Svar - Diverse

Hei og takk for mail.

Det er helt riktig av dere å blande dere inn og følge med. Det er mye ”armer og bein” i denne alderen, og det er viktig at vi bryr oss. Vi ønsker å gradvis gi dem tillit og de skal også lære å ta egne valg og kunne stå for det. Samtidig har vi ansvaret for dem, og all form for mobbing er det selvfølgelig veldig viktig å ta fatt i.

Å kalle noen stygge ting over lengre tid er mobbing, ja. Man krenker og tråkker på andre skriftlig og muntlig, og det kan ikke vernes gjennom ytringsfriheten. Det er viktig at denne gutten ikke får fortsette med dette uten å bli konfrontert, og det er viktig at din sønn får vite at det overhode ikke er greit å kalle andre slik! De er i begynnelsen av ungdomsskolen, så det er viktig for guttene at dette ikke får eskalere utover i ungdomsskoleårene. Kanskje du kan snakke med læreren til sønnen din? Hvordan dette blir tatt fatt i kan du evt diskutere med læreren. Dersom mobbingen også skjer på Facebook eller andre steder de er på nettet, så kan dere ta print screen av det slik at dere har dokumentasjon på hva som skjer. Foreldrene til mobberen bør også kontaktes, men diskuter det gjerne med lærer først.

Ellers kan jeg anbefale nettstedet www.mobbing.no og på www.dubestemmer.no er det også fokus på digital mobbing. Begge er gode ressurssider som kan brukes i skolen og privat.

Jeg heier på dere!

Kjellaug

Takk for mail.

Vi kjenner ikke til innholdet i årets txt-aksjon, men sendte reksjonene videre til foreningen !les Som har utformet den, og til Utdanningsforbundet siden dette er en satsing betalt av staten. Her er svaret fra Wanda Voldner, daglig leder i Foreningen !les:

Filmen er i grøssersjangeren, og skal derfor være litt skummel. Under utarbeidelsen var vi i tett dialog med Film Faktisk som er de som har laget årets film, om denne grenseoppgangen. Vi har vurdert som at den ikke er for skummel, men beklager det selvfølgelig om noen har opplevd den som for ille.

Foreningen !les legger stor vekt på tilbakemeldinger vi får fra lærere og elever. Vi kan ikke ta hensyn til all kritikk vi får, da den er svært sprikende, men vi er selvfølgelig lyttende, og tar det med oss videre i det videre arbeidet. Om tilbakemeldingene vi har fått så langt på filmen i år, kan jeg si at de nesten er utelukkende positive eller nøytrale, det kommer vi også til å skjele til når vi evaluerer årets prosjekt.  

Til sist må jeg også presisere at dette er materiell vi tilbyr lærere til bruk i undervisningen. Vi er avhengige av lærerne tar en selvstendig vurdering av materiellet opp mot klassen som helhet, og setter det materielle de bruker inn i en helhet.

I tillegg fikk vi dette svaret fra Utdanningsforbundet ved politisk rådgiver, Turid Pålerud:

Hei. Vi takker for informasjon om en lærers reaksjoner på grøsserfilm som følger txt- aksjonen. For oss kan det være greit å ha mottatt slike reaksjoner. Vi vil gjøre denne informasjonen tilgjengelig for vårt sentralstyre.

For øvrig regner vi med at dere i Barnevakten og foreningen !les avklarer hvilke konsekvenser dette kan ha, og hvordan denne saken bør følges opp. Kanskje er Utdanningsdirektoratet en god instans å henvende seg til.

Barnevakten venter på å få filmen tilsendt fra foreningen !les, og vi vil om nødvendig be om en vurdering av den av Medietilsynet. Film er et sterkt medium, og vi mener at skolene generelt bør være lydhøre overfor foreldres meninger rundt hvilke filmer som skal brukes i undervisning. At dette er en nasjonal leseaksjon forplikter foreningen !les og departementet til å være ekstra påpasselig i forhold til innhold både i filmer og bøker som distribueres årlig i stor skala til barn fra 12 år.

Vi har laget flere saker og samlet ulike ressurser på dette temaet. Jeg vil derfor svare deg ved å vise til lenker av tidligere saker og ressurser:

På barnevakten.no:

Gi barna en trygg og inkluderende skolestart

– Vær bevisst på barns tanker

Barn og katastrofenyheter

Andre ressurser:

Se ekstrasendingen fra Supernytt i nett-tv

Les alle rådene fra Kunnskapsdepartementet

Barnepsykologene Magne Raundalen og Atle Dyregrov

Barneombudet

Regjeringens råd

Råd om fortsatt bevissthet og samtale med barna:

• Vær bevisst på barns tanker, reaksjoner og spørsmål, og vær åpen for samtale med barna.
• Vær forberedt på at de samme spørsmålene kan komme opp igjen, og sørg for å skape trygghet. Det kan være at barnet trenger ekstra tid og fokus.
• La barnet få tilpasset informasjon i forhold til dets alder. Du som forelder bør være den viktigste formidler av informasjon til småbarn og barn i barneskolealder. Nyhetssendinger er laget for voksne.
• Om du ser at det er behov for det, oppmuntre barnet til å tegne eller skrive for å få utløp for reaksjoner og tanker, eller la barnet få uttrykke medfølelse med de etterlatte i kondolanseprotokoll.
• Fokuser også på det positive: Alle som har hjulpet og bidratt, og alle som viser medfølelse med markeringer, lys og blomster.

Digital mobbing er mobbing som utføres via teknologiske plattformer som mobil og Internett.

Mobberen tar i bruk hjelpemidler som SMS, MMS, chatterom og sosiale nettsamfunn for å ramme mobbeofferet.
Siden mobbingen ikke foregår i tradisjonelle former, men treffer offeret direkte på mobilen eller PC-en, er den digitale mobbingen vanskeligere for utenforstående og oppdage og vanskeligere for offeret å beskytte seg mot.

Grovt sett forekommer den digitale mobbingen i tre ulike former:


1. Direkte angrep, der mobbingen går direkte på mobbeofferet. Eksempler: Sende stygge eller sjikanerende meldinger via mail, mobil, MSN og nettsamfunn.
2. Indirekte angrep, der mobberen benytter seg av andre for å mobbe, enten med eller uten tillatelse fra den/de medskyldige.
Eksempler: Spredning av rykter, distribusjon av bilder, utelatte andre fra vennelister.
3. Identitetstyveri. Mobberen selv utgir seg for å være en annen, eksempelvis ved å logge seg på andres profiler på nettsamfunn eller MSN.

Eksempler på skjult mobbing:
• bilder av berusede personer i utfordrende stillinger eller sårbare situasjoner,
• private "skjønnhetskonkurranser" der man stemmer fram den peneste og styggeste i venneflokken
• rykter om andre
• trusler
• sjikanerende omtale om utseende eller seksuell legning

Digital mobbing kan spre seg veldig fort ved at den distribueres på nett og mobil. Offeret kan oppleve dette verre enn andre mobbeformer fordi det kan være vanskelig å vite hvem som står bak, hvor den har spredt seg og hvem kan skal henvende seg til for hjelp. Mange unge synes det er vanskelig å snakke med foreldre om negative opplevelser på nettet.

Digital mobbing skiller seg fra tradisjonelle mobbeformer på flere områder:
•Nye og større arenaer. Eks: Facebook, MSN, Youtube
•Publisering kan skje umiddelbart og kan nå mange
•Lettere å mobbe anonymt
•Fysisk avstand til offeret
•Utøver kan nå offeret hvorsomhelt - nårsomhelst
•Uklare ansvarsforhold
•Krenkelsen kan vedvare
•Blir ofte fort kjent i skolemiljøet
•Er egnet til å skape større usikkerhet i skolemiljøet
•Grensene mellom skole og fritid viskes ut

Mer om digital mobbing

Takk for din henvendelse:-)
Digitale medier er blitt en viktig del av barnas hverdag, og dette er en kilde til både gleder, nytte og utfordringer.
Ungene i et klassemiljø påvirker hverandre og har mye sosialt sammen på nett, i spill og fremfor tv-skjermen. Mange foreldre kjenner nok på usikkerhet rundt hvor mye vi skal blande oss inn. Vi står litt på sidelinjen og mange vegrer seg nok også fra å ta opp problemstillinger med andre foreldre, for man er usikker på hvordan dette vil bli mottatt. Det kan være lurt å benytte anledninger da flere foreldre er samlet, til å samtale om temaer som mange nok er opptatt av. Foreldremøter på skolen er i så måte et glimrende fora.

Vår erfaring er at utfordringene kan bli langt færre dersom foreldre snakker sammen og kanskje klarer å bli enige om noen felles regler for barnas mediebruk. Samtidig er det bra at dere begynner med dialog på dette allerede i 4.klasse.

Som foreldre er vi forskjellige og kan ha ulike meninger og praksis. Andre ganger følger vi bare strømmen og lar oss rive med av argumentene som "alle andre har" og "alle andre får lov".
Foreldremøter er en god anledning til å snakke sammen, ta opp ting som de fleste er opptatt av, dele erfaringer, finne ut hva man kan bli enige om og kanskje klare å avtale noen felles rammer for barnas mediebruk. Samtaler i plenum fungerer godt, men det kan også lønne seg å jobbe litt i grupper. En mulighet er å dele opp i gutte- og jenteforeldre, og så oppsummere og konkludere i plenum.
Noen ganger kan det være vanskelig å ta initiativ til en slik samtale/foreldremøte. Da kan det være en idé å komme med innspill i forkant til klassestyrer eller klassekontakt, som så tar det opp på møtet. Men uavhengig av fremgangsmåte vil vi i Barnevakten understreke at det er svært viktig å samarbeide som foreldre. Gode medievaner må lages mens barna er små, og noen felles kjøreregler vil gjøre hverdagen lettere både for voksne og barn. At foreldre kjenner hverandre og snakker sammen vil bidra til å skape et bra klassemiljø.

Noen innspill til samtale
Internett:
• Kan vi bli enig om en fellestid for når barna kan være logget på MSN, nettsamfunn og nettspill hvor de treffer hverandre? Kan vi for eksempel bli enige om et tidspunkt på kvelden hvor alle er avlogget?
• Hvilke nettsamfunn og onlinespill er det greit at barna bruker? Har de en aldersgrense - og skal vi i så fall følge denne?
• Skal vi vente med å la barna registrere seg på Facebook til de er 13 år, som er aldersgrensen der?
• Hva gjør vi hvis vi er vitne til at egne eller andres barn mobber andre eller blir mobbet via nettet?

Dataspill og film:
• Hvordan skal vi forholde oss til aldersgrenser på spill og film?
• Er det mulig å finne noen felles retningslinjer for hva man skal tillate av spill og filmer? For eksempel i bursdagsselskap?

www.foreldrepraten.no
Foreldrepraten er et samtaleopplegg for foreldre knyttet til barns forbruk og mediebruk som kan bidra til bevisstgjøring og samkjøring av klassens foreldregruppe. Opplegget er laget for foreldremøter på 5. - 7. trinn, men kan også brukes i andre sammenhenger. Foreldrepraten er utarbeidet av Barnevakten i samarbeid med Barne- og likestillingsdepartementet, Forbrukerombudet og Foreldreutvalget for grunnskolen.

Kjellaug