Foto: Shutterstock.com

Sjekkliste før du slipper barna ut på sosiale medier

Seniorrådgiver i Medietilsynet, Rita Astridsdotter Brudalen, deler sine tips til foreldre som skal slippe poden løs på sosiale medier for aller første gang.

Seniorrådgiver Rita Astridsdotter Brudalen i Medietilsynet. (Foto: Kine Jensen)

Snapchat, Instagram eller Facebook? Det finnes et hav av ulike plattformer for å knytte til seg sosiale nettverk på internett, både kjente og mindre kjente. Men før foreldre slipper barna ut på nett, er det flere ting å være obs på, sier Rita Astridsdotter Brudalen ved Medietilsynet.

– Man bør først og fremst sette seg inn i det sosiale mediet som akkurat ditt barn vil begynne med. Hva slags policy har de for bildelagring? Hvordan fungerer personverninnstillingene? Dette er noen av spørsmålene du som forelder må ha svar på før dere kan sette opp en konto sammen. Så bør dere ha en samtale om hvordan du skal følge dem opp. Skal du ha tilgang til barnets konto og passord? Skal du få lov til å «følge» og «like» på ditt barns profil? Uansett hvordan du velger å gå frem, gjør det åpent og i dialog med barna, og ikke ty til overvåking eller spionprogramvare, sier Brudalen.

På internett kan barn potensielt få kontakt med hvem som helst i verden. Det samme gjelder den andre veien, der andre kan ta kontakt med barna dine. Derfor er det lurt å vurdere innstillinger som begrenser kontaktmassen.

– På stort sett alle former for apper og sosiale medier finnes det personverninnstillinger som vil gjøre bruken tryggere. Hvis dette er en komplisert prosess i den bestemte appen, så vil det ofte finnes guider og lignende på nett. Da kan man «google» litt på nett eller søke tips og råd hos andre. Medietilsynet anbefaler ikke bruk av spionvare eller tracking av barn uten deres viten. Dette kan skade tillitsforholdet mellom barn og foreldre. I tillegg kan man ende opp med å bryte barnets rett til personvern, og ikke minst få en falsk trygghet som er basert på teknologi, og ikke din faktiske relasjon til barnet, sier Brudalen.

Seniorrådgiveren anbefaler å sette opp brukerkontoen til barna som «privat», slik at den ikke ligger offentlig tilgjengelig for alle. Etter hvert som barna blir mer kjent med mediet, kan man vurdere å endre på disse innstillingene. I tillegg bør man finne ut hvem som kan se det barna publiserer, og i første omgang bør kun venner få se bilder og lignende som blir publisert.

Bli enig om tidsbruken

Hvor lenge skal barna få lov til å sitte på mobilen sin i løpet av en dag? Og hvem kan de ha i kontaktlistene sine? Slike spørsmål bør diskuteres i forkant, mener seniorrådgiveren. Dette for å få gode rammer og forutsigbarhet for begge parter.

– Barn er jo veldig forskjellige, men vi vet at noen kan være fristet til å sitte på apper som Snapchat eller Musical.ly lenge. Bli enig om når telefonen eller nettbrettet skal legges bort for kvelden og bli enig om at barna kun skal legge til folk de kjenner og vet hvem er. Vær også tydelig på at de ikke skal dele bilder av andre uten samtykke, og at bildene de deler av seg selv må tåle dagens lys, også utenfor jente- og gutterommet, sier Brudalen.

Dersom man får til en god og åpen dialog omkring slike spørsmål, så får barna et godt grunnlag for å bruke sosiale medier på en positiv måte, sier seniorrådgiveren. Som med alt annet må ta opp temaet ofte, og som foreldre kan man ikke regne med at barna vil huske alt eller aldri kommer til å gjøre feil.

Tillit betyr alt

Tillit mellom barn og foreldre er en konstant nødvendighet og utfordring idet barnet vokser og løsriver seg stadig mer som følge av en naturlig prosess, sier Brudalen. Når det gjelder sosiale medier, så er den grunnleggende tilknytningstilliten kjent fra psykologifeltet viktig.

– Man vet aldri nøyaktig hvilke utfordringer barn og unge kan møte på ved bruk av sosiale medier. Det kan være mobbing, seksuell trakassering eller barnelokking, men det kan også være utfordringer som vi ikke en gang har tenkt på. Det viktigste er at barnet vet at de kan komme til den voksne og fortelle om det som har skjedd, uansett hva det måtte være. Av og til kan det hende at barnet selv har vært den som har startet en situasjon som har eskalert, eller har hatt en rolle i det som har hendt. Noen er derfor redde eller skamfulle for å fortelle de voksne om det. Da kan barnet endte opp med å bli sittende alene med problemet, sier Brudalen.

Vår holdning til barnas nettbruk er også viktig, påpeker seniorrådgiveren. Barn er veldig klar over hva voksne liker og misliker. Hvis vi går rundt med en uttalt holdning om at sosiale medier er bortkastet tidsfordriv, eller lignende, da vil barnet ofte tenke at de ikke kan fortelle om utfordringer nettopp fordi de vil bli møtt med en «hva var det jeg sa-holdning», i stedet for hjelp og støtte, sier Brudalen.

– Din rolle som tolerant, åpen og rollemodell, er derfor minst like viktig for nettbruk som på andre områder i livet. Så vær tilstede, vær tilgjengelig, vær åpen og hjelpsom, og unngå å dømme, sier Brudalen.