Tar skjermene over hjemmet ditt?

Mobilen plinger. Fristelsen er stor for å sjekke den siste meldingen som er kommet inn på sosiale medier. Mobilen tas opp og man forsvinner en stund med nakken bøyd mot skjermen. Dette skjer ikke bare en gang, men ofte gjennom dagen og utover kvelden. Mobilen tas stadig opp, til og med når man er sammen med venner og familien. Er vi blitt mer usosiale av sosiale medier?

Ikke nødvendigvis, sier Hans-Petter Nygård-Hansen. Og han vet en hel del om emnet etter å ha jobbet som leder, forretningsutvikler, kommunikasjonsrådgiver, blogger og foredragsholder i en mannsalder. Men den beste erfaringen kommer nok av å ha oppdratt tre barn med alt det krever av å prøve seg frem, feile og korrigere i dagens kompliserte konsum av medier.

Det er langt fra enkelt å oppdra barn i dag i et hus fullt av teknologiske duppeditter. Er skjermene i ferd med å ta over livene våre?

– Man kan ikke generalisere. Sosiale medier har for eksempel gjort meg mer sosial. Jeg har knyttet kontakt med mange mennesker jeg ikke hadde møtt ellers. Men så har man stereotypien med de som bor i kjelleren, lever av en diett på cola og frossenpizza og bruker nettet for å formilde hat. Det finnes jo motvekter. Dersom barna våre sitter for mye foran skjermen, så må vi hjelpe til med å regulere det, sier Nygård-Hansen.

Familiefaren har selv vært gjennom konfliktene med barna når skjermbruken har tatt overhånd. De fleste foreldre kjenner igjen følelsen, av at nå er det på tide å be barna om å komme seg ut litt.

– Vi opplevde en del av dette før, og det ble for mye kjefting. Det er ganske slitsomt i lengden å hele tiden mase på barna om å komme seg ut og legge fra seg iPaden eller spillene sine. Vår generasjon tenker at dette er noe nytt, men det var nok slik også når vi var små, at vi satt for mye foran tv-en, med bøker, leker eller på PC før far og mor sendte oss utendørs. Måtehold og bistand til å regulere skjermbruk er like viktig i dag som det var når vi var unge, sier Nygård-Hansen.

Avtaler skjermfri tid

Før barna legger seg i huset til familiefaren har de implementert en rutine der alt av skjermer skrus av tre kvarter før legging. Dette er viktig for å gi barna tid til å roe seg ned før de skal sove for kvelden. Det samme gjelder om morgenen, der barna ikke får logge seg på nett før klokka åtte, slik at de får nok tid til å kle på seg, spise frokost og forberede seg til skolen.

– Vi setter tidsbegrensninger, samtidig som vårt prinsipp er at barna bør få lov til å være en del på internett i løpet av dagen ellers. Barna våre leverer lekser på nett, derfor skiller vi også på det totale timetallet og begrenser heller hvor mye tid de får til underholdning med spill, YouTube og sosiale medier som Musical.ly, Snapchat og Instagram. I starten oppdaget vi at vi var for strenge med tiden, så da justerte vi underveis, sier familiefaren.

Og det å ha en åpen samtale omkring temaet har vært viktig. Det innebærer å gå inn i fellesskap og justere tidspunkt i dialog med hverandre.

– Det er urettferdig å ha et utgangspunkt ovenfor barna om at skjermbruk skal være lik som når vi selv var små. Da var ting helt annerledes. Vi hadde én tv-kanal hvor barne-tv gikk til en bestemt tid. Vi hadde heller ikke mobiltelefoner som i dag, og vi hadde begrenset tilgang til dataspill. Nå går det digitale og det virkelige liv inn i hverandre på en annen måte enn før, sier Nygård-Hansen.

Det å avskjære barna helt fra internett kan man kalle et overgrep mot barn når man ser at det er denne måten barn sosialiseres på i dag, sier familiefaren. Fire jenter kan spille The Sims i hvert sitt hus, samtidig som de kan chatte, kjøre videosamtaler eller livestreame. Barn er sosiale selv om de ikke møtes fysisk like mye som før.

Er barna våre blitt avhengig av teknologien?

Vel, her kan vi heller snu perspektivet mot foreldrene, sier Nygård-Hansen. Og mange bør fremstå som bedre eksempler. En del foreldre plukker opp telefonen med en gang den ringer, og selv om de sitter og prater med barna, så får telefonen førsteprioritet. Andre får abstinenser og må sjekke mobilen hvert femte minutt for å se om det har skjedd noe eller om det har kommet inn «likes» på sosiale medier.

– Jeg vil også kalle meg selv «avhengig» av mobilen, men samtidig påpeke at jeg ikke har et avhengighetsforhold som er skadelig. Jeg kan legge fra meg mobilen i mange timer når det er ønskelig. Men jeg liker å styre det selv, sier Nygård-Hansen.

Så hvordan legger man til rette for at også barna kan få et bevisst forhold til egen teknologibruk på samme måte?

– Man kommer langt med en god samtale. Foreldre snakker jo med barna om hvordan de har hatt det på skolen. Vi må også snakke om hvordan de har hatt det på nett. Jo mer man snakker i positiv forstand, jo mer vil barna våre åpne seg. Hvis man derimot har et anstrengt forhold til hva de gjør på nett, da vil de forsøke å finne lukkede kanaler i større grad der foreldre ikke har tilgang. For eksempel, så åpner de flere profiler på sosiale medier. En som de voksne kjenner til, og en som de holder hemmelig. Hvis man så velger å bryte inn på mobilen for å overvåke barna, da har man gått for langt. Det er langt bedre å ha en dialog og et tillitsforhold, sier familiefaren.

Få til gode medieopplevelser sammen

Den tidligere generasjonen hadde tv-en i stua som samlingspunkt. Gullrekka og barne-tv samlet familien til felles skjermtid. Nå er «on demand» den nye greia, hvor barna ser barne-tv på egne enheter når de selv vil, enten det er på YouTube eller NRK Super.

– Vi har beholdt taco-kvelden der vi samles foran tv-en som familie for å se de vanlige programmene som Idol og Norske Talenter. Etter en lang arbeids- og skoleuke er det hyggelig å samles sammen på denne måten. Det er ikke alltid enkelt, da barn i dag er vant med å styre tv-tittingen selv og gjerne inne på sine respektive soverom. Reklame er også en greie, og barn i dag kjeder seg fort med den ti minutter lange reklameøkten på lineær-tv. Derfor går vi inn for å heller ta opptak av tv-seriene, så vi får spolt over de sekvensene, sier Nygård-Hansen.

I forkant har familiefaren forberedt barna på at denne kvelden er noe de ønsker å ha for at de skal ha tid sammen som familie der de spiser, prater og ser på tv.

Hjelpemidler er lov!

Nygård-Hansen er ikke tilhenger av å overvåke barna når de er på nett, men har fått et positivt inntrykk av digitale hjelpemidler som hjelper med å regulere mediebruken til barna. Disney Circle er en enhet i hjemmet som kommuniserer mellom den trådløse bredbåndsruteren i hjemmet og alle enhetene som er koblet opp mot den. Her har familien fått et verktøy som regulerer skjermtid for hvert enkelt barn i huset, og som luker ut reklame og innhold på spill, film og apper som går over en viss aldersgrense.

Circle-boksen brukes blant annet som hjelpemiddel til å regulere barnas tilgang til internett når de skal legge seg for kvelden og når de våkner opp og gjør seg klar om morgenen. I forkant før familien tok i bruk Circle-boksen, hadde de en familiesamtale der mor og far lovte at den ikke skulle brukes til å overvåke barna, men heller som hjelpemiddel for å skåne barna for uegnet innhold og for å dempe konflikten om tidsbruk.

Hør også på podcast i Foreldrerådet der Hans-Petter snakker om barn, teknologi og sosiale medier.