Teknologiforbud hindrer ikke nettmobbing

Dersom skolen skal bekjempe digital mobbing, så hjelper det lite å innføre straff som forbud mot bruk av teknologi i skolen, sier Jahnsen.

– Å straffe barna ved å ta bort teknologi, er nesten som å ta bort vennene fra dem. Det kan resultere i at de ikke lenger tør å si ifra hvis de oppdager at noen blir trakassert eller noe ubehagelig skjer på nett. Da er det mye bedre å regulere atferd og lage regler både på skolen og i hjemmet for hvordan barn skal bruke teknologien på en positiv måte, sier Jahnsen.

Hun påpeker at mobil, spill og sosiale medier er en viktig del av barnas liv. Dette er viktige relasjons- og kommunikasjonskanaler for barn og unge. Her henter barna informasjon og erverver ny kunnskap. På sosiale medier og i spillchat kommuniserer de med venner, og behøver ikke lenger å gå på fotballtreninga eller møtes i gatekrysset hver gang de skal snakke sammen. Dette er den nye møteplassen der barna snakker om livet sitt.

– Det som foregår her er først og fremst positivt. Til og med de som krenker andre bruker teknologien positivt ved andre anledninger, for eksempel til læringsformål, sier Jahnsen.

Mer på nett, men ikke mer mobbing

Det er ikke slik at antallet mobbeofre eksploderte jo mer barn fikk tilgang til mobil og internett, sier Jahnsen. Det er gjerne en overlapp mellom de som blir mobbet på skolen og de som blir mobbet digitalt. Men med den digitale flaten har man fått en ny arena som også kan brukes til mobbing. Grensene mellom det å bli utsatt for mobbing og det å mobbe er blitt mer utydelig. Vi sier at mange er dobbelt sårbare ved at de både mobber og blir mobbet. Begge former er like negativt, og begge former trenger korrigering og hjelp fra voksne.

– Men så er det jo ikke slik at barn skiller mellom de ulike arenaene enten de er på mobil eller ute i den virkelige verdenen. Det er noe vi voksne gjør. I barnas liv går det analoge og det digitale om hverandre, sier Jahnsen.

Den beste måten å bekjempe mobbing på er ved å jobbe med elevenes skole- og klassemiljø. Jo bedre relasjoner elevene har seg imellom, jo mindre mobbing er det. Lærerens rolle er viktig her.

– Læreren er et forbilde, og hvis elevene har gode relasjoner til læreren er det mindre mobbing. Dersom klasserommet oppleves som trygt og godt, og et sted der det er rom for å prøve og feile, der man kan ta opp ting uten at man ler av hverandre, men heller støtter hverandre, da er det mindre mobbing, sier Jahnsen.

Det å jobbe med klasseledelse blir derfor viktig for lærerens del, sier Jahnsen. En tydelig lærer som viser at han eller hun bestemmer i klasserommet og bygger relasjoner, fører til mindre mobbing.

Anerkjenn barnas interesse

De voksne må dessuten unngå å vise negative holdninger til barnas teknologibruk, sier Jahnsen. Dersom man ser på internett som noe forferdelig, en arena med mye mobbing der bilder som barn legger ut blir brukt i negative sammenhenger, da skaper man en barriere mellom barna og de voksne.

– Dette fordrer dårlige holdninger der elevene mister tillit til de voksne. I verste fall unngår de å si ifra dersom de opplever å bli mobbet. Man må ta barna på alvor når de forteller om mobbing, og ikke skylde på foreldrene eller teknologien. Det er viktig å anerkjenne barna og lytte til det de har å si, sier Jahnsen.

Å lære barna nettetikette og digital dømmekraft er en viktig del av skolens oppgave, sier Jahnsen. Å bruke IKT er en av de grunnleggende ferdighetene som skal inn i alle fag. Det handler om å lære barna om å ta vare på seg selv når de er på en digital flate. Mange deler passord ukritisk med venner, eller legger ut sensitiv informasjon som adresse og fødselsdato der alle kan se det. Her er det mye skolen kan gjøre for å hjelpe barn med å ta smarte valg for å ivareta personvern og behandle andre på en god måte.

Kan ikke stille seg på sidelinjen

Skolen må ta barnas mobilbruk på alvor, sier Jahnsen. Dette er verden vi lever i nå, og man må sette seg inn i hva barna gjør når de er på nett. Det betyr ikke at voksne må opprette Snapchat-kontoer eller logge seg på Facebook ved første anledning. Man trenger ikke nødvendigvis å være deltager, men det er et krav at man må hente inn relevant innsikt. Det innebærer å snakke med barna og vise interesse på samme måte som man engasjerer seg i andre aktiviteter barna er med på.

– Noen lærere sier at det er for mye å sette seg inn i, men et slikt standpunkt kan man ikke ta. Da blir man en voksen som ikke lenger er relevant når barna har behov for å snakke om utfordringer i livet sitt. Skolen må derfor ta initiativ og samarbeide med hjemmet. På samme måte som man før diskuterte emner på foreldremøter som leggetid og hvor barna kunne gå når de var ute, må man nå også diskutere skjermtid, aldersgrenser og regler for bruk av sosiale medier, sier Jahnsen.