Søkeresultater
Tusenvis av danske skolebarn kan stå uten digital skoleløsning høsten 2024. Det danske datatilsynet har nemlig sagt at skoleløsningen fra Google bryter folkeskoleloven fordi selskapet samler inn data fra elevene. Som dataansvarlig har kommunene plikt til å undersøke personvernet før en tjeneste tas i bruk. Disse undersøkelsene har ikke vært grundige nok når det gjelder
Elever på barneskoler og ungdomsskoler logger seg inn i digitale undervisningssystemer. Disse skoleløsningene inneholder mange positive sider, men det er også funksjoner eller datainnsamling som foreldre kan være skeptiske til. Nedenfor har vi samlet en del artikler om dette.
Barnevakten har tidligere påpekt det paradoksale i at elevene i grunnskolen skal lære om personvern og nettvett i noen få timer, gjerne når Barnevakten er på besøk, samtidig som de hver eneste dag resten av året blir påvirket til å tro at datagigantene er deres beste venner. For når skolen ber elevene daglig bruke apper
PERSONVERN: En dansk kommune byttet dataløsning fra Google til Microsoft fordi det var usikkerhet omkring overførsel av barnas persondata til tredjeland. I en annen kommune er Google foreløpig forbudt etter vedtak i det danske datatilsynet.
I Danmark, som i Norge, er det kommunene som har ansvaret for de digitale skoleløsningene som elevene benytter for å gjøre oppgaver, chatte og søke på nettet. I Norge tilpasser vi lovverket til EUs personvernregler, derfor er det neppe stor forskjell på norske og danske skoler når det gjelder kravene til personvern. Vi skrev i
Apple, Google og Microsoft er de dominerende selskapene som leverer dataløsninger som benyttes av elevene i norsk skole og mange andre steder i verden. Google lever av å samle inn informasjon om brukerne, men lover å ikke bruke elevdata til markedsføring. I 75 prosent av alle danske kommuner som benytter Google-maskinene Chromebook, har det danske
Det er som regel kommunen som har ansvaret for den digitale plattformen som elevene boltrer seg i, det er i den elevene chatter, diskuterer oppgaver, sender inn lekser, surfer på nettet, ser filmer og så videre. Barnevakten er positiv til bruk av skoleløsninger, det er viktig at barn bruker datamaskiner og apper i undervisningen. Samtidig
I grunnskolen i Norge har man gjerne flere datasystemer for undervisning og administrasjon, så det er ikke lett for foreldre å få oversikten. En mye brukt løsning er Feide. Med Feide-innlogging kan elevene også komme videre til andre tjenester der de får oppgaver i forskjellige fag levert fra ulike apper. I tillegg benyttes dataløsning fra
Datatilsynet retter pekefinger mot kommunene Bergen, Sandnes og Strand. Det betyr ikke at alle de andre kommunene i Norge har alt på stell ved sine skoleløsninger, for det er bare de tre kommunene som Datatilsynet har undersøkt etter at foreldre klaget dem inn. Skolene har som regel flere dataløsninger som veves inn i hverandre, man
De digitale skoleløsningene tilbyr elevene alt fra lagring i skyen til bruk av apper for skriving, regning, chat og mye annet. Skolene velger gjerne løsninger fra globale giganter som Apple, Google og Microsoft. Er selskapene rett og slett snille når de lar skolene bruke deres løsninger nesten gratis, eller har de markedsmessige baktanker? Og er
Anja Salzmann er stipendiat ved Universitetet i Bergen, hennes arbeid er knyttet til et internasjonalt forskningsprosjekt som omhandler ulike overvåkingsteknologier, så som droner, smarttelefoner, overvåkningskameraer og selvlærende algoritmer. Som tidligere østtysker er Anja Salzmann også spesielt opptatt av overvåkingsspørsmål og har fulgt digitaleriseringdebatten i mange land. Hun er også mamma med barn i skolen og
Google lover å ikke overvåke barna i skoleløsningen som selskapet tilbyr. Derfor har mange norske kommuner sagt ja takk til tilbudet fra Google, slik også over halvparten av skolene i USA har gjort. Barnevakten har tidligere stilt en del spørsmål om skoleløsningene fra Apple, Google og Microsoft. Er det egentlig 13-årsgrense? Hvem eier filene som barna
Dataløsningen fra Google brukes av mange skoler i Norge. Elevene bruker Google-apper for å skrive og regne eller sjekke noe på internett, og alle filer og kommunikasjon lagres i Googles sky. Barna kan logge seg inn både på skolen og hjemme. I skoleløsningen lover Google å ikke lage profiler av barna slik selskapet gjør ellers
Er du lærer? Vær forberedt på spørsmål som foreldrene kan stille om eventuell risiko i den digitale skoleløsningen.
Norske kommuner kjøper inn stadig mer brukervennlige elevintranett for barneskoler og ungdomsskoler. Det gir mange positive muligheter for elevene som kan ha struktur og oversikt over skoleoppgaver via nettet. Elevene kan samkjøre med hverandre, jobbe i grupper og så videre. Men med på lasset følger også økt risiko for alt galt som kan skje i
Microsoft Teams har omfattende chatmuligheter De siste årene har de digitale skoleløsningene for elevene blitt mer brukervennlige, man har også fått flere digitale kontorverktøy som kan benyttes i skolearbeidet. Det er i første rekke skoleeier, altså kommunen, som kjøper inn slike skoleløsninger, så kan den enkelte skole gjøre tilpasninger. Som regel kan elevene logge seg
(Denne artikkelen er fra 2019, det kan ha skjedd endringer i tilbud, løsninger og lovverk.) Norske skoler benytter digital undervisningsløsning fra for eksempel Microsoft, Google eller Apple. Elevene bruker løsningen når de jobber med oppgaver, er på internett eller chatter med lærer eller medelever. Løsningene ligner på hverandre, de er gjerne skybaserte og inneholder diverse
FORELDRE: Skoler og barnehager er pliktige til å hindre at barna ser skadelige innslag på skjermene. Her har vi samlet en del artikler om skjermfilter på skolene.
Google er et av tre store amerikanske tech-giganter som leverer digitale skoleløsninger. I Googles avtale med kommunene lover selskapet at det ikke skal samle inn personopplysninger fra elevene. Det danske datatilsynet skriver at enkelte elevopplysninger er det lov å sende fra seg, men ikke opplysninger «som Google bruker til egne formål». Kommunenes egne undersøkelser om
FORELDRE: Her har vi samlet noen av våre artikler om barns møte med kunstig intelligens.
Elever på barneskoler og ungdomsskoler må benytte mange digitale tjenester som søkemotor, nettleser, skriveprogram og mye annet. Nå begynner også samtalebasert kunstig intelligens å komme inn i skolene, Oslo kommune kjøpte nylig inn 92.000 elevlisenser fra Microsoft Azure OpenAI. Med kunstig intelligens i skolene er det enda viktigere å diskutere hvilken påvirkning digitale tjenester gir.
Lene Flesseberg fra Kongsberg oppdaget at elevmaskinene i kommunen har dårlig personvern og dessuten viser reklame. Hun har studert personvern og digital sikkerhetskultur på Høgskolen i Lillehammer de to siste årene og har selv sjekket personvernet i flere av appene som skolen ber elevene bruke. Ba Datatilsynet følge opp Kongsberg kommune Flesseberg ba først kommunen
Ville du ha vist scener fra skrekkfilmen «The Belko Experiment» til din syvåring? Den har aldersgrense 18 år på kino og går ut på at noen stenger en kontorbygning og dreper ansatte en etter en så blodet spruter. På kino vil ansatte hindre at barn setter seg i salen og ser skrekkfilmer. Men på skolene
Aller først, som et bakteppe, Barnevakten mener: at staten må opprette et offentlig tilsyn som kan regulere hva slags kunstig intelligens som barn blir utsatt for. at man må innføre nasjonale regler for den digitale skolen. I tillegg mener Barnevakten at kunstig intelligens i skolene må sikres før bruk: For et år siden, i 2023,
I mange land må apper, nettsteder, kommuner, skoler eller selskaper be om samtykke fra foreldrene dersom man skal samle inn personopplysninger fra barn under 13 år. I Europa har vi GDPR-regler og i USA er det COPPA-regler. I Norge er det Datatilsynet som utsteder bøter eller irettesettelser. Oversikten nedenfor er ikke en fullstendig liste, men
Johan Aronsson fra Tønsberg gjorde en test med sitt barns elevnettbrett mens det var koblet på skolens eget wifi. Han gjorde noen søk på maskinen og fikk frem bilder og filmer innen vold, våpen og porno. Aronsson syntes han hadde fått for dårlig respons fra skolen og kommunen i slike spørsmål tidligere og sendte derfor
Her er Barnevaktens fire forslag om digitale skoleløsninger Lag nasjonale overordnede regler for digitale skoleløsninger og apper som brukes i skolen. Alle rettigheter, plikter, regler, definisjoner og retningslinjer må samles på ett sted, i et forståelig språk for foreldre, lærere og skoleeiere – digitalt og åpent for alle. Det må bli åpenhetsplikt om dataavtalene som
Både norske og danske barneskoler og ungdomsskoler bruker dataløsninger fra enten Apple, Microsoft eller Google. I den digitale skoleløsningen fra Google benyttes en samling apper som kalles Google Workspace. I tillegg bruker man datamaskiner som kalles Chromebook, og i disse maskinene ligger en nettleser fra Google. Google samler inn data fra både maskinen, nettleseren og
Elevenes digitale rettigheter Norske retningslinjer sier at skolene må sørge for at elevene: Ikke ser skadelig innhold. Ikke utsettes for kommersielt press. Har et vern mot innsamling av personopplysninger. Ikke utsettes for reklame som i stor grad kan påvirke holdninger, atferd og verdier. En undersøkelse viser svakheter i den digitale skolen i Norge, i 100
Undersøkelsen om skolefilter mot nettporno ble utført i 2023, av organisasjonen Lightup. Undersøkelsen innbefatter både grunnskole (kommuner) og videregående skole (fylkeskommuner). 88 kommuner svarte. Det var 356 kommuner i Norge da. Palo Alto er den mest brukte filterløsningen. Lightup fikk støtte fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) for å gjennomføre undersøkelsen. Først litt bakgrunnsinformasjon: Stortinget
Hva er Skjermbrukutvalget? Skjermbrukutvalget er opprettet av regjeringen og skal gi informasjon om hvordan skjermbruken i barnehage, skole og fritid påvirker barn og unge. Utvalget skal også gi innspill til politikk og behov for tiltak, spesielt for ungdom i 5.-10. trinn. Sluttrapporten skal leveres innen 1. november 2024, men notater skal leveres underveis. Fredag 15.
Norske skoler deler ut datamaskiner til elevene, ofte i form av Ipad fra Apple eller Chromebook fra Google. Disse er skolens eiendom på samme måte som papirlærebøkene som elevene får utlevert eller innebandykøllene som de benytter i gymsalen. Elevene bare låner slike ting. Har ditt barn med vilje knust et vindu på skolen ved å
Det er mye bra med kunstig intelligens og det er i utgangspunktet fint at elevene lærer hvordan man kan benytte slik teknologi. Men leverandørene har satt aldersgrense i vilkårene, og da skal ikke elever under aldersgrensen benytte tjenestene. For sikkerhets skyld spurte vi Utdanningsdirektoratet om lærere på barne- og ungdomsskoler kan be elevene benytte en
Det er Digitaliseringsdirektoratet som er tilsynsmyndighet ved universell utforming av digitale tjenester. Avdelingen kalles «Tilsynet for universell utforming av ikt» og forkortes til Uutilsynet. Kontrollen avdekket i gjennomsnitt feil i 65 prosent av punktene som ble sjekket i de digitale læremidlene. Feilene som Uutilsynet oppdaget i flere kommuner, gjør det problematisk for elever med nedsatt
Kunstig intelligens er fremdeles nytt for mange. Det benyttes i apper som for eksempel kan: svare på spørsmål om alt mulig gjøre om stemme til tekst lage fantasifulle bilder gi råd innen helse og alt mulig annet fjerne støy i lydopptak være en kunstig venn lage koder til nettsider lage sammendrag av tekster Samtalebasert AI
Det er skoleeierne, det vil si stort sett kommunene, som er pliktige til å hindre skadelige innslag på elevenes skjermer. Etter initiativ fra Stortinget har Utdanningsdirektoratet utgitt en veileder som kommunene bør følge. Veilederen gjelder også for barnehager. Utdanningsdirektoratet skriver: «Det innholdet barn møter på nett, i barnehagen og på skolen må være tilpasset deres
Det kalles grooming når overgripere forsøker å lure barn inn i et seksuelt forhold. Overgriperen kan være noen barnet kjenner, men det kan også være en fremmed som med sine sleipe grep blir «venn» med barnet over tid. De fleste av ofrene er jenter. Tall fra innrapportere overgrepsbilder viser at de fleste barna er mellom
Regjeringens nye strategi for den digitale skolen sier at også foreldre er en viktig målgruppe som må tas med i planleggingen av tjenester for elevene. I denne artikkelen får du vite mer om strategien og hva Barnevakten tenker om den.
Det finnes mange søkemotorer i tillegg til Google. En av dem heter Bing og eies av Microsoft. Bing tilbyr både tradisjonelt internettsøk og den kunstige intelligensen ChatGPT. Tjenestene samler inn personopplysninger, les om det lenger ned. Slik virker Bing chat På nettsiden Bing kan du velge mellom å spørre kunstig intelligens eller søke på tradisjonelt
(+) EU leder an i verden når det gjelder å gi borgerne digitale rettigheter. I løpet av 2023 kommer også regler for bruk av kunstig intelligens, loven kalles EU AI Act. Hva bør foreldre være oppmerksomme på?
– Kunstig intelligens er på vei inn i appene som barna bruker på fritiden og på skolen. Det skjer store digitale endringer uten at myndighetene har gjort vurderinger på hvordan dette påvirker barn og unge. – Barnevakten mener at norske myndigheter må innføre reguleringer og tilsyn av kunstig intelligens, særlig overfor barn og unge. For
Nettvett er å ta gode og smarte valg på nett, og å ta vare på seg selv og andre. Nettvett og digital dømmekraft handler både om kritisk medieforståelse, personvern og gode strategier for trygg og bevisst bruk av medier og digital teknologi.
Over 2500 elever ble i en kommune i Skottland tatt bilde av hver gang de skulle hente lunsj i skolekantinen. I det de passerte matdisken, ble det brukt kameraeer som gjenkjente hvem de var, systemet trakk deretter penger fra den enkeltes konto. Systemet var satt opp slik at en skoleansatt tok et stillbilde av den
Bildet viser barne-, familie- og forbrukerminister Kjersti Toppe (SP) som holder et av sine innlegg på innspillsmøtet om barns forbrukervern i digitale medier. Hun sa at straks man bruker digitale medier, så anses man som en forbruker. Etter at Barnevakten deltok med muntlig innlegg i dette innspillsmøtet, sendte vi inn noen forslag skriftlig til Barne-
Statsråd Kjersti Toppe fikk med seg elleve innspill fra ulike foreninger, tilsyn og ombud fredag 17. februar 2023. Tonen i innspillene var at barn bør få flere rettigheter og at man bør påvirke de store tech-aktørene sterkere. Fra Barnevakten stilte Sjur Jansen (bildet over) som er redaktør for nettsidene. Barnevaktens budskap var at det er
Personvernkommisjonen leverte sin rapport (NOU 2022:11) til regjeringen 26. september 2022. I dag, 10. februar 2023, er høringsfristen. Direktelenke til PDF av utredningen Her er Barnevaktens høringssvar Mye bra i utredningen som Barnevakten støtter! Den sier at personvern må være en menneskerettighet og offentlig sektor kan stimulere til personvernvennlige produkter. Den synliggjør en bekymring overfor
93 prosent av alle barn mellom 9 og 11 år har egen mobil, (mot 85 prosent i 2014), ifølge en ny undersøkelse fra Medietilsynet. Undersøkelsen inneholder kvalitative intervjuer med 10 familier om barnas mobilbruk. Her nevner foreldre først og fremst praktiske grunner for å gi barnet mobil. Blant annet at det gjør det lettere å
FORELDRE: Her er en innledende artikkel om hvordan barn kan bli overvåket av store selskaper, skoler og foreldre. Det er både positive og negative sider ved overvåking, sporing og profilering.
FORELDRE: Her har vi samlet artikler som handler om barns rett til personvern og privatliv.
Norske skoler ber elevene bruke ulike apper og ressurser, en del av disse handler om nettvett. Barnevakten har samlet omtaler av norske nettvettressurser i en oversikt som kan sorteres på ulike måter slik at det blir enkelt for lærere å finne en passende film, quiz eller oppgave. Vi viser hva ressursene går ut på og hvor