Aldersgrense og alderskontroll i sosiale medier – her får du svar

Svar, per 12. mai 2026:

Appenes vilkår sier som regel 13 år.

Norsk lov krever foreldresamtykke hvis sosiale medier vil samle inn personopplysninger fra barn under 13 år. I teorien kan foreldre samtykke til at apper samler inn opplysninger fra barn under 13 år, men appenes vilkår stenger den muligheten.

Loven benytter begrepet informasjonssamfunnstjenester. Sosiale medier er en del av den sekkeposten.

Svar:
Regjeringen har foreslått lovpålagt aldersgrense fra 1. januar det året barnet fyller 16 år, noe som gir en alder på 15,5 år i gjennomsnitt.

Per 3. juni 2026 har lovforslaget vært gjennom tre stadier:

1. Lovforslaget ble sendt ut til høring i Norge. (2025)
2. Regjeringen løftet så aldersgrensen opp til det året barnet fyller 16 år. (Pressemelding april 2026).
3. Lovforslaget ble endret da det ble sendt til EU-høring (mai 2026). Nå åpner regjeringen for at 13-åringer kan benytte ikke-skadelige sosiale medier. I tillegg er kravene til alderskontroll er borte. Dette skyldes at regjeringen må tilpasse seg EU slik at DSA-reglene fra EU kan innføres til Norge senere.

Les mer her.

Svar:
Det aller tidligste en lov om sosiale medier kan komme, er 1. januar 2027. Men det er en del skjær i sjøen, så det er mer sannsynlig at lovenkommer en gang i 2027.

Slik står saken nå i mai 2026:

Regjeringens forslag om aldergsrense 15 år var til høring i 2025. I april 2026 foreslo regjeringen en ny variant der aldersgrensen gjelder fra 1. januar det året barnet fyller 16 år. Regjeringen har også varslet ny definisjon av hvilke sosiale medier som loven skal gjelde for, og vil ta med i loven noe om skadelig innhold for barn.

8. mai 2026 sendte regjeringen et noe justert lovforslag til EØS-høring.

Regjeringen ønsker også at DSA-reglene fra EU tas inn i norsk lov, dette er regler som gir oss alle bedre digitale rettigheter, også barn.  En norsk alderslov må ikke være i konflikt med DSA.

Svar:

• API. Har du en digital lommebok, har banken bak lommeboken allerede sett din ID. Lommeboken kan gi beskjed til sosiale medier om at du er gammel nok, uten å røpe noe mer. Dette kalles gjerne API-løsning. EU utvikler en digital lommebok, men også andre kan benyttes. EU utvikler også en egen ID-app, som ikke skal røpe noe annet enn at alderen er innenfor.
• Det er ikke bare lommebøker som kan ha sjekket ID-en din. I for eksempel Texas må du bevise at du er gammel nok for å opprette Apple-konto, det betyr i teorien at sosiale medier kan spørre Apple om alderen.
• Sende inn kopi av pass eller annen ID. Kontrollen utføres entan av sosale medier-selskapet eller av en tredjepart som kun driver med alderskontroller. Barnevakten anbefaler at du ikke sender kopi av ID til bigtech. Les dette før du benytter alderskontroll.
• E-postadresse. Dersom for eksempel Google vet at e-postadressen din er blitt brukt til å søke om boliglån, er du sannsynligvis en voksen person.
• Aldersskann av ansikt. KI kan anslå alderen ved å tolke din sanntidsselfie.
• Oppførsel i appen. KI kan anslå alderen ut fra hva du skriver eller ser på i appen. En del «alderskontroller» virker på denne baklengse måten, det er mulig hvis lovteksten sier at sosiale medierselskaper må være «rimelig sikre» på alderen, uten å kreve alderskontroll ved opprettelse av konto. Mange brukere vil sikkert være glad for å slippe å måtte gå gjennom en alderskontroll i forkant. Men ulempen er enda mer overvåking i etterkant.
• Kredittkort. Du må betale en mikrosum for å vise at du eier kredittkort og dermed er voksen.
• Foreldresamtykke. Barnets konto kobles til foreldrenes konto.
• Gammel konto: Dersom man har hatt konto i sosiale medier i mange år, kan man defineres som voksen og slippe alderskontroll. Men det kommer an på hvordan lovteksten er utformet i det enkelte land.

Svar:

Fordelen er at barn kan bli beskyttet mot de negative sidene ved sosiale medier, slik som mobbing, overgrep, feil bilde av virkeligheten, falske nyheter og så videre.

Ulempene er:

• Også alle voksne må gjennom alderskontroll.
• Noen slipper ikke inn fordi de mangler ID, for eksempel flyktninger.
• Personvernet utsettes, det kan skje lekkasjer.
• Følelsen av å kunne være anonym, reduseres.

Svar:
Det er risiko for at en hard aldersgrense på 15 år kan føre til at barn under den alderen rømmer til løsninger som går under radaren på politikere og foreldre. Barnevakten ønsker en trappetrinnmodell der barn gradvis får tilgang til mer risikable funksjoner etter som de blir eldre.

Stiftelsen ønsker aldersgrense på sosiale medier, men at man samtidig ikke glemmer barn mellom 13 år og 15 år, de bør få en nedskrapet og tryggere versjon av sosiale medier med foreldresamtykke.

EØS-høringen viser at lovforslaget til regjeringen er i utvikling og nærmer seg Barnevaktens modell.

Svar:

• Barnevakten er for aldersgrense for sosiale medier og er derfor samtidig for alderskontroll.
• Lovpålagt alderskontroll må være personvernvennlig.
• Lovpålagt alderskontroll må ikke stenge ute flyktninger som ikke har ID.
• Lovpålagt alderskontroll må ikke gi bigtech eller sosiale medier mer informasjon om brukerne enn aldersspørsmålet.
• Loven må sette krav til hvordan lovpålagt alderskontroll kan gjennomføres, for eksempel at ID-kopi ikke skal sendes til sosiale medier som ber om alderskontroll. Den virksomheten som bekrefter alderen overfor det sosiale mediet, må selv straks slette persondata som ble brukt i kontrollen, og kan ikke bygge opp en database over hvilke apper du oppretter konto i.

Er det mulig å oppfylle alt dette? Ja, mener Barnevakten. Flyktninger, eller andre som ikke vil dele ID, kan tilbys ansiktskann for beregning av alder. Virksomheter som allerede har sjekket ID-en din, for eksempel BankID eller Vipps, kan dele at alderen er innenfor, videre til det sosiale mediet. Det finnes også profesjonelle tredjeparter som utfører alderskontroll og som sletter alt etter at kontrollen er gjennomført.

I Australia fungerer alderskontrollen bare delvis, for det er mange barn under aldersgrensen som fremdeles har konto. Men dette kan skyldes at lovverket ikke er detaljert nok om hvordan alderskontroll skal gjennomføres. Myndighetene i Australia mener nok at reglene er gode nok og skal etterforske om selskapene bryter loven.

Svar:

Ja, det er mulig. Barnevakten er likevel for aldersgrenser og alderskontroll ved sosiale medier, pornosteder og KI-kjærester. Selv om det er mulig å lure alderskontroller, vil mange barn ikke gjøre dette, derfor vil en alderslov hindre mange barn i å komme inn i tjenester som de ikke er modne for.

Foreldre flest ønsker ikke at barn har sosiale medier, men har blitt presset sosialt fordi alle har sosiale medier. Når sosiale medier får lovpålagt aldersgrense og alderskontroll, vil det bli lettere å stå i mot presset. Lovregler har effekt selv om det er mulig å bryte lover.

Eksempler på omgåelse av alderskontroll:

• Foreldrene kan la sitt barn låne deres kontoer.
• Storesøster kan stille opp for ansiktskann.
• Man kan tyvlåne eldre søskens ID.
• Man kan sminke seg med rynker for å se eldre ut.
• Man kan la en storebror utgi seg som forelder ved foreldrekonto.
• Man kan benytte VPN for å late som at man kommer fra et annet land.

Barnevakten mener at et krav må være at lovpålagt alderskontroll ikke må være for lett å lure, den må altså ha en viss kvalitet.

Det finnes ikke noen definisjon i lovverket (per 1. mai 2026). Regjeringen foreslo en i 2025, den finner du på side 70 i dette lovforslaget.

Vi har forenklet definisjonen her:

• Mulig å opprette konto
• Samhandle med fremmede
• Dele brukerstyrt innhold med allmennheten
• Ingen redaksjonell kontroll

Unntatt i regjeringens definisjon er dataspill, nettbutikker, meldingstjenester og lukkede grupper i frivillige og politiske organisasjoner

Regjeringen jobber videre med å definere hva sosiale medier er for noe, sa barneministeren i Debatten på NRK 29. april 2026. Hun sa at definisjonen også skal inneholde noen skadelige funksjoner for barn.

Regjeringen vil ikke lage en liste over plattformer og apper som rammes av aldersgrensen, slik Australia har gjort.

Svar: Forenklet sagt er svaret ja hvis du tenker på personvernet i det sosiale mediet som du ønsker å opprette konto i. Løsningen er å benytte en mellomapp som allerede kjenner alderen din, for eksempel en digital lommebok.

Da kan den mellomappen kun røpe om du er innenfor aldersgrensen eller ikke. Det sosiale mediet får ikke kopi av din ID og får ikke vite fødselsdato eller se bilde av deg.

Barnevakten mener du ikke bør sende kopi av ID direkte til det sosiale mediet du vil opprette konto i.
Barnevakten mener også at lovforslaget fra 2025 er for svakt når det gjelder personvern, for det åpner for at bigtech kan behandle kopi av ID.

Dersom en lov om aldersgrense og alderskontroll formuleres for svakt, vil sosiale medier droppe alderskontroll i forkant av opprettelse av konto, og heller satse på massiv KI-overvåking i etterkant som skal anslå alderen til brukeren. Da vil mye persondata samles inn.

Det finnes for øvrig mange ulike former for alderskontroll: Et eksempel er aldersskann av ansiktet via tredjepart som sletter kontrollfilen umiddelbart.