«Jeg har ingenting å skjule»

Folk forholder seg svært ulikt til den digitale verden vi alle ferdes i. Enkelte sletter Facebook-kontoen, dropper alle Google-produkter og bruker ikke apper som har hjemmeadresse i Kina. Andre lener seg tilbake og ser ut til å mene at det er null risiko å la hvem som helst vite hva som helst om en selv, de sier: «Jeg har ingenting å skjule».

Uttrykket ser ut til å brukes på to måter:

• Det er greit at staten får mine persondata, for jeg har ingenting å skjule, jeg er ikke kriminell og det er fint at staten beskytter meg mot terror.
• Det er greit at private selskaper får mine persondata, for jeg har ingenting å skjule, det gjør ikke noe at Google og Facebook vet hvor jeg bor og hva jeg leser, for jeg synes tjenestene deres er så bra.

Uttrykket har sin egen side på Wikipedia.

Å dele data kan være positivt

Det er både negative og positive sider ved å gi fra seg data. Den positive siden er at man kan få nyttige tjenester tilbake. Det er for eksempel fint å få rabatt på fjellturer i Italia, og det til og med uten at du har sagt til noen at det er midt i blinken for deg. Det er algoritmene som antar dine ferieønsker ut fra sporene som du legger igjen.

Men det er ikke de positive sidene denne artikkelen tar opp. Denne gangen handler det om de mulige negative sidene. Poenget er å bevisstgjøre deg slik at du kan bevisstgjøre barna dine.

Deler data på flere måter

Typisk samles det inn data om deg når du besøker nettsider, søker etter noe, klikker på noe også videre. Noen apper vet hvor lenge du ser på hvert innslag og noterer det i personprofilen som er opprettet om deg. Appen finner for eksempel ut at du er litt mer interessert i fotball enn i dansetrinn.

En app kan også følge med på hvor du befinner deg til enhver tid. Så kan data deles med andre apper, og videre kan man krysskoble opplysninger slik at de danne nye data.

En del datainnsamling er det vanskelig å gjøre noe med. Det gjelder for eksempel strømmåleren hjemme som vet når du er våken eller parkeringssystemet som leser av bilnummeret ditt og vet hvor og når du parkerer. Men det samtidig en lang rekke med datainnsamlinger som du kan gjøre noe med, eller som man i det minste bør ha bevissthet om.

Mulige negative sider ved å dele data

Her er noen risikofaktorer hvis man gir fra seg for mye data:

• Man kan bli manipulert av algoritmer
• Man kan få uriktig bilde av virkeligheten
• Man kan bli utsatt for utpressing
• Man kan ødelegge for andre

Blir manipulert til å drikke usunt

La oss si tenåringen din ser en spennende artikkel om brus. Man må logge seg inn for å lese den. Heldigvis har nettsiden en lettvint innlogging via en latmannsknapp fra en av de store sosiale mediene hvor tenåringen allerede har en konto. Man slipper altså å opprette enda konto enda et nytt passord og så videre for å komme inn på den nye nettsiden, det er bare å trykke på knappen, så er man inne.

Her er eksempler på latmannsknapper:

Artikkelen så ut som en nyhetssak, men er egentlig en reklameartikkel for brus, og nettstedet eies av brusprodusenten. Men det forsto ikke tenåringen i farten. Da tenåringen logget seg inn via latmannsknappen, sendte brusprodusenten automatisk beskjed til det sosiale mediet som står bak knappen, om at akkurat din tenåring er interessert i temaet brus. Den opplysningen tar det sosiale mediet vare på.

Hver dag har brusprodusenten annonser i det sosiale mediet, og gir beskjed dit om at brusannonsene skal vises til personer som er interessert i brus og som er under la oss si 17 år. Slik får tenåringen din se mange annonser om brus de neste månedene. En av annonsene inviterer til konkurranse eller et tilbud i nærbutikken akkurat der tenåringen bor, dette skjer fordi andre spor har avslørt hvor tenåringen bor. Uten at du vet det, og uten at du vet hvorfor, oppsøker tenåringen din nærbutikken i friminuttene og begynner å drikke brus oftere enn før.

Slik kan man bli manipulert av de sporene man legger igjen. Det samme kan skje med politikk. Barnet ditt kan bli manipulert til å lese stadig mer om en politisk retning som du slett ikke synes er bra.

Det er ikke bare negativ manipulering som oppstår når man gir fra seg data. Samtidig vil barnet ditt kanskje stadig oftere bli servert morsomme og ufarlige innslag, om fotball og dansetrinn, fordi barnet tilfeldigvis klikket på slike innslag og la igjen spor der.

Den samme manipuleringen kan gjelde deg som er voksen. Fordi du viste interesse for et negativt tema, kan algoritmene sørge for at du drukner i dette negative temaet de neste ukene. I verste fall får du et uriktig bilde av virkeligheten, algoritmene sørger ikke for at du får et balansert og nyansert bilde.

Ved å være bevisst, kan du «overprøve» hva nettet leverer deg. Ved stanse litt opp, kan man tenke: Hvorfor kommer disse innslagene i feeden min nå?

Kan bli diskriminert

Sporene som du legger igjen, kan bety at du aldri får se den stillingsannonsen som du gjerne skulle ha sett. For den dukker ikke opp i feeden din fordi du er ett år for gammel eller for ung til de innstillingene arbeidsgiveren har satt for annonsevisningen. Men det kan også skje det motsatte, du kan bli favorisert fordi du har lagt igjen spor som arbeidsgiveren synes er positive. Din oppførsel på nettet kan ha avgjørende betydning for livet.

Må gi fra seg mer enn nødvendig

Et dilemma er at man noen ganger må gi fra seg mye data for å få en tjeneste som ikke bygger på dataene man gir fra seg. Dataene du gir fra deg, er ikke nødvendige for å levere tjenesten som du er ute etter. Du står i butikken og vil kjøpe en parasoll til terrassen, men butikken vil ha navnet ditt, telefonummeret, hjemmeadressen og e-postadressen, noe som slett ikke er nødvendig for å levere deg parasollen.

Når du abonnerer på en avis, trenger avisen minimalt med data fra deg for å kunne vise deg artikler bak betalingsmuren. Men for å få lov til å se artiklene, krever kanskje avisen svært mye annen data fra deg. Avisen forsøker å finne ut når du er født, hvor mye du tjener, om du har hytte, hvilke interesser du har, hvilke artikler som du leser, hvor gamle barna dine er og så videre.

For å sette det på spissen: Det blir som å bestille en taxi, og så krever taxisjåføren kopi av alle meldingene dine før turen starter. De to forholdene har egentlig ikke noe med hverandre å gjøre, men slik er tilbudet lagt opp.

En av grunnene til at selskaper ønsker å samle personopplysninger om deg, er fordi de da kan tjene mer penger fra annonsørene som kan da blir mer treffsikre med annonsene.

Du kan ødelegge for andre

«Appen krever tilgang til kontaktlisten» står det kanskje når du laster ned en ny app. Sier du at det er helt ok, kan appen lage et nettverkskart over tusener av personer og hvem som er venner med hvem. Opplysningene brukes kanskje først og fremst til å sende vennene dine reklame, men man vet egentlig ikke hva som skjer på bakrommet. For du aner ikke om appen har avtale med andre apper om å samkjøre opplysningene de får tak i.

Ofte blir viktige opplysninger delt med tredjepart. Hva med treningsappen og vitseappen som du lastet ned? La du merke til hvor mange andre selskaper appen samarbeider med?

Hva med alle lekene til barna som kobler seg opp til nettet? Vet du hva de sladrer om og hva informasjonen brukes til?

Hva er din holdning til datadeling?

Alternativ 1
Gi opp: Blås i miljøet. Hopp over treningen. Spis usunt. Og lev digitalt uten noen forholdsregler. Selv om vi bor i et av verdens rikeste land, er vi slitne når vi kommer fra skole eller arbeid. Livene våre er blitt fryktelig kompliserte, så man kan i grunnen gi opp alt om nettvett. Så får det heller gå som det vil gå hvis det verste skjer. Da ber man bare myndighetene om navnebytte og starter på ny frisk med nye datamaskiner og nye sosiale kontoer. Dette er gi-opp-strategien.

Alternativ 2:
Bli fundamentlist: En annen strategi er å melde seg ut av det digitale samfunnet og kun sykle til kjøpesenteret slik at du ikke blir registrert i bomringen eller parkeringshuset. Vel fremme betaler du kun med kontanter. I baklommen har du en gammeldags telefon som ikke kan kobles opp mot internett. Og hjemme abonnerer du kun på papirutgaven av avisen. Og skal du på internett i ny og ne, bruker du bibliotekets datamaskin og holder deg for øvrig langt unna sosiale medier.

Alternativ 3:
Midt på treet-løsningen: En middelvei er å være bevisst. Det betyr for eksempel at du unngår nettsider med latskapsinnlogging. Og du leser deg faktisk litt opp om en app før du laster den ned. Du leser ikke hele den lange vilkårsteksten, men du gjør i det minste et søk om appen. Kanskje bytter du ut Googles nettleser og Googles søketjeneste med Firefox og Duckduckgo. Og du skrur av wifi-funksjonen på mobilen når du er utenfor hjemmet. Og mye annet.

En slik holdning krever mer energi av deg enn å bare være i fri digital flyt, og det er nok den største utfordringen. Det er som å begynne å trene – for et ork. Eller det er som å si nei til sjokoladebiten fra kollegaen når du er i halvt tre-dumpa på ettermiddagen og energien er lav. Det koster.

Midt på treet-løsningen betyr også at du engasjerer deg for barna, kanskje tar du kontakt med skolen og spør hvilke spor barnet ditt egentlig legger igjen via undervisningen og bruken av skolens dataløsning. I tillegg begynner du å spille oftere med barna og på andre måter delta mer i deres digitale liv.

Du har kanskje ingenting å skjule, men du har noe ta vare på – barna dine.

Du har kanskje ikke noe å skjule. Men du har noe å beskytte, og det er barna dine, deg selv og vennene dine. Når du selv er databevisst, er det lettere for deg å oppdra barna til å ferdes mer bevisst i det digitale landskapet. Men midt på treet-strategien krever altså noe innsats. Det finnes en app for mye, men din interesse for barnas digitale liv, må du stå for selv.

Les også:

• Kunstig intelligens diskriminerer kvinner
• Lær barna selvforsvar mot algoritmene
• Facebook skulle avsløres i annonsekampanje
• Schibsted samlet inn 1 million opplysninger om kunde
• Spørsmålene foreldre kan stille om skoleløsningen