A Way Out

Det finnes altfor få, gode spill som lar to personer få dele en spillopplevelse i samme rom og på samme skjerm. A Way Out gjør dette med glans, i et spill der to personer må samarbeide på ulike vis for å rømme fra et fengsel, og for å huke tak i en skurk som har sveket dem begge.

Spillet foregår på en konsoll eller PC og med delt skjerm. Hver person tar styringen av en av to spillfigurer: Vincent som ble dømt for drapet på sin egen bror, og Leo som ble sveket av sin tidligere, kriminelle følgesvenn.

Deretter møtes disse to i et fengsel og må så på ulikt vis planlegge å rømme derifra, flukte fra politiet, og til slutt søke hevn mot deres felles fiende.

Selv om man har hver sin del av skjermen og kan bevege seg fritt innenfor et gitt område, er allikevel historiene og progresjonen i spillet bundet sammen. Så man er helt nødt til å samarbeide på ulike vis for å komme videre i spillet.

Det kan hende at en må distrahere en vakt, mens den andre stjeler et redskap. Eller så kan det være koordinasjon og samarbeid for å klatre en høyde. Spillet klarer på glimrende vis å koble sammen ulike og varierte samarbeidsoppgaver, og spillet blir aldri kjedelig.

I tillegg er det regissør Josef Fares (Jalla og Kopps) som har laget historien i spillet. Dette er en fortelling som har det aller meste med alt fra lojalitet, til svik og hevn. Settingen foregår på 70/80-tallet og har kameraperspektiver og inndeling av skjerm som minner om filmer og serier også fra denne tiden. Dette er stilige virkemidler for voksne som har vokst opp med slik underholdning.

Selv om historien ikke er overdrevent engasjerende, så er selve spillestilen nettopp det. Man må hele tiden jobbe sammen med motiverende oppgaver som er meningsfulle. Og spillet gir stadig variasjon, enten man klatrer på taket av fengselet, kjører bil for å rømme fra en vill politijakt, eller saumfarer en gård for å finne nye våpen, klær og et kjøretøy.

Det er også pakket inn mye ekstra innhold som gjør det vel verdt å tilbringe noen ekstra halvtimer på dill og dall i spillet. Slå rekorden til kompisen i kasting av hestesko, fire på rad, dart. Spill banjo og piano i huset til noen fremmede. Prat med datastyrte karakterer i spillet og lær mer om verden, og ta skjebnesvangre valg som avgjør hva slags person du er i spillet.

Man kan for eksempel gå løs på alt fra politi til sivile i spillet, eller forsøk å finne mer fredelige løsninger. Valget er ditt.

Grafikken er også fenomenal med vakre naturomgivelser og detaljer i innbo i hus, fengsel og sykehus. Dette gjør at spillverden er mer innbydende, selv om det er svært begrenset hvor fritt man kan bevege seg i landskapet.

Oppsummert kan A Way Out være et engasjerende spill for voksne som liker denne sjangeren, der man kan samarbeide og oppleve en historie sammen. Klassikeren med å bryte ut fra et fengsel er fengende, og spillet har mange  oppgaver som man må løse og samarbeide om.

Egnethet

A Way Out er gitt PEGI 18 år på grunn av vold og ufint språk.

Spillet inneholder gjennomgående sekvenser med banning, og volden inneholder alt fra knyttenever til kveling, tortur og skuddvekslinger.

Hovedpersonene, selv om de har motiver for sine handlinger, er langt fra uberørt av ille hensikter.

Dette er personer med kriminelle rulleblad, og som er villige til å skade alt fra skurker til politi for å få det de ønsker, nemlig hevn.

Man kommer også over vendepunkter og valg i spillet, og kan velge om hvorvidt man skal ta sterke midler i bruk, eller mildere alternativer. Dette må man komme til enighet med begge to som spiller.

For øvrig er dette et spill som fokuserer mye på verdien av samarbeid, der man er helt avhengig av å fungere som et lag i spillet. Og når det gjelder regi og oppsett, så er stilen en hyllest til 70/80-tallet.

Vanskelighetsgrad:

0-17 år: Under anbefalt alder.

18+: A Way Out er enkelt for de aller fleste å mestre, og tilgivende dersom man gjør feiltrinn. Spillets progresjon lagres kontinuerlig, så selv om man dør i spillet eller gjør feil, så tar det ikke lange tiden for å fortsette der man var. Utfordringene består ofte av enkle, logiske hindringer, og gjenstander man trenger, ligger ofte i spillerens umiddelbare nærhet. Det er også stort sett grei plankekjøring å komme fra start til slutt i spillet. Kampsekvensene består enten av direkte skuddveksling, sniking og tidsbegrenset respons der man må trykke på riktig knapp på kontrolleren. Dette går nokså greit for seg.

Spilltrailer:

Hvordan vurderer Barnevakten spill?

Les våre kriterer for spillanmeldelser