ARTSJAKTEN

Slik virker appen: Du går en tur i naturen eller kanskje bare ligger i hengekøya i hagen hjemme. Så oppdager du et dyr, kanskje en kråke eller et pinnsvin. Da kan du ta bilde av dyret og sende den inn til forskerne som da får oversikt over utbredelsen. Appen registrerer geografisk hvor du tok bildet.

Alle bildene havner i en database på nettet hvor andre kan søke frem bildene og opplysningene. Du kan velge om du gir bort bilderettighetene fullstendig eller om du vil sette begrensninger på hva andre brukere kan gjøre med bildene.

Inne i appen har du også mulighet til å sende spørsmål til en biolog. Vel, du sendes i det minste til en nettside hvor du må registrere deg med nytt passord og brukernavn for å spørre en biolog.

Barna hjelper forskerne å se trender i naturen

Det er Sabima som utgir appen som sender observasjonene videre til Artsdatabanken, på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet. Forskere bruker databasen til å se trender i naturen.

Appen inneholder 100 arter som du kan melde inn observasjon av. Når du har tatt bilde av noe, enten det er knivkjuke, rabarbrasopp, buttsnutefrosk eller en ganske vanlig bjørk, må du sjekke appens beskrivelse av arten slik at den stemmer med hva du selv har observert, før du sender inn.

Vi spurte Helene Lind Jensen i Sabima om noen eksempler på hva forskerne bruker databasen til:

– Fuglene vipe og stær er i tilbakegang og lever i kulturlandskapet. Ved at også barn registrerer funn, får forskerne vite mer om hvor fuglene befinner seg. Alm er et eksempel på et tre som er på truet på grunn av almesyke og beiting, det er derfor viktig å registrere denne tresorten av den grunn. Et annet eksempel er hagelupin, det er en fremmed art som kan true stedegne arter og økosystemer, det er viktig å kjenne til hvor stor utbredelse den har fått.

Enkelte farlige arter

Enkelte av de 100 artene i appen er farlige, og det opplyser appen om. For eksempel står det aller først i teksten om rød fluesopp at den er giftig. Også hoggorm, rød- og hvit fluesopp og spiss giftslørsopp er farlige. Selv om det er varsel i appen, kan en viss opplæring fra de voksne være på sin plass før barna eventuelt slippes ut i den lokale skogen på jakt etter arter. Barna bør også få et lynkurs i hvordan man opptrer i naturen.

– Når man bruker appen, må man ta hensyn til artene man observerer. Naturmangfoldloven og Viltloven gjelder for alle som ferdes ute i naturen. Her står det at reir, bo og hi ikke skal forstyrres og at alt vilt er fredet. I naturreservat skal man ikke foreta noe som forringer verneverdiene, som å fjerne planter og sopp, forklarer Helene Lind Jensen.

Denne appen gjør altså at dagene ute i naturen kan bli mer interessante, samtidig lærer barna noe og de bidrar med hjelp til forskere. Voksne og barn kan få en felles «hobby» med denne appen. Bevegelse og frisk luft er også fint. Det er altså mye bra med appen, men det er noen poenger som foreldre bør være oppmerksomme på:

Må legge igjen mange personopplysninger

For å kunne bruke appen, må man først innom en nettside hvor man må legge igjen opplysninger om navn, alder, adresse, e-postadresse og så videre. Dermed burde appen og nettstedet ha 13 årsgrense, ifølge paragraf 5 i norske regler for innsamling av personopplysninger. Men i vilkårene for appen og i brukervilkårene for nettstedet oppgis ingen alder (pr 14. juni 2019). Vilkårene for appen finnes inne i appen etter at du har lastet den ned, det er de samme vilkårene som vises på nettsiden til Artsobservasjoner.

• Brukervilkår for nettstedet Artsobservasjoner.
• Informasjon om hvordan personopplysninger håndteres i Artsdatabanken.

I de to største appbutikkene er anbefalt aldersgrense for denne appen satt til henholdsvis 3 år og 4 år. De lave aldersgrensene er nok satt ut fra at det inne appen ikke er skremmende eller upassende innhold.

Bakgrunnen for å samle inn såpass mange personopplysninger handler om at forskerne må kunne forsikre seg om at observasjonene er til å stole på, det er derfor ikke lov å sende inn anonyme funn og forskerne må også ha mulighet til å kontakte hver innsender.

Ofte når selskaper samler inn personopplysninger, handler det om at man trenger opplysningene for å kunne sende ut varer, fakturaer eller nyhetsbrev. Det betyr at opplysningene ikke deles med andre, men brukes for å levere tjenester til kunden. I Artsdatabanken kan personopplysningene derimot søkes opp av andre brukere.

Man logger seg rett og slett inn som bruker på nettsidene og kan søke opp andres navn, eller se lister over observasjoner, og da får du se sted, navn, e-postadresse, telefonnummer og brukeralias for andre brukere. Du kan altså se nøyaktig hvor brukerne befant seg da de tok bilder av ulike arter på bestemte datoer.

Det står i vilkårene/betingelsene at personopplysninger ikke deles med tredjepart, men det er altså ikke helt presist, for personopplysningene kan deles med andre brukere.

Inne i appen kan du se lister over hvor mange observasjoner hver person har sendt inn. Det betyr at barnets navn kan havne både på nettsidene og i appen, tilgjengelig for andre brukere. Når man opprette konto, kan man også legge inn brukerpresentasjon hvor man skriver noen ord om seg selv og sine interesser. Man kan også opplyse om sitt eget nettsted.

Barnevaktens råd er at barna ikke laster ned denne appen alene, men at foreldrene er med når man skal fylle ut personopplysninger på nettsiden. Det går for eksempel an å skjule personopplysningene ganske mye ved å unngå å sette kryss i bestemte ruter. Foreldre kan eventuelt fylle inn sitt eget navn og gå sammen med barna på tur.

Hvis en skole skal be elever under 13 år laste ned appen, bør den sjekke om personvernforordningen krever samtykke fra foreldrene. Alderen 13 år er ikke nevnt i vilkårene, men 13-årsgrensen gjelder muligens likevel som en følge av den norske personvernforordningen.

Ifølge beskrivelsen av appen i Google Play, har appen tilgang til kontaktene som du har i telefonen, altså e-postadresse og telefonnummer til svigermor, nevøer og kolleger. Vi spurte utgiveren Sabima hva de skal med kontaktene, men problemstillingen var ukjent i administrasjonen som skal undersøke saken med utvikleren.

Så langt vi forstår, kan du slette deg selv som app-bruker, dette gjør du via appen. Men du kan ikke på egen hånd slette deg fra databasen som vises på nettsidene. Da må du i tilfelle henvende deg til support(at)artsobservasjoner.no som så sletter for deg. Vil du slette dine egne observasjoner i appen, ser det ut til at du kan gjøre det via appen under menyvalget «Mine».

Sier du ja til appen, blir du altså automatisk også en bruker av Artsdatabanken på nettet. Det betyr at dersom du vil slette deg selv, må du gjøre det to steder.

Egnethet

Databasen med observasjoner er i utgangspunktet laget for voksne som er interessert i naturen. På nettsidene kan man komme i kontakt med andre voksne for å diskutere observasjoner. Sabima har laget en app som er en enkel versjon av nettsidene, og forsøker nå å få også barn til å sende inn observasjoner.

Appen kan være kjempefin for barna dersom foreldrene innledningsvis deltar når man legger inn personopplysninger og setter kryss i ulike ruter.

Barnevakten pleier å advare om risikoen som er knyttet en-til-en-chat mellom barn og fremmede. Hvis barn skal benytte appen Artsjakten, bør foreldrene minne dem om at de ikke skal svare fremmede som eventuelt henvender seg på e-post. Barna bør snakke med foreldrene før de eventuelt svarer. En løsning er at foreldrene legger inn sin egen e-postadresse og sitt eget telefonnummer når barnets konto opprettes.

Tips: Ta med kikkert, forstørrelsesglass og notatbok.

Reklametrailer for appen:

Rekrutteringsfilm for appen:

Rekrutteringsfilm for appen:

Rekrutteringsfilm for appen:

Slik vurderer Barnevakten apper

Les også

Appene som gjør det gøy å være ute

Google sporer barna

Bli medlem av Barnevakten