Grand Hotel

Atle Antonsen og unge Håkon Bøhmer gjør flotte skuespillerprestasjoner i denne velproduserte, rørende og litt morsomme dramafilmen, som handler om to personer som får et nytt perspektiv på livet når de blir kjent med hverandre. Filmen klarer ikke helt å utvikle de tre sentrale personenes historie til sitt fulle potensial, men dette er likevel en film vi vil anbefale. Foreldre bør merke seg at det er en del ufin språkbruk og alkoholmisbruk i filmen – her blir det en vurdering av hva man synes egner seg for barna.

Handling

Den (tidligere) anerkjente forfatteren Axel Farstad er en alkoholisert, pompøs grinebiter. Han har skrumplever, og legene forteller at han har to til fire måneder igjen å leve om han ikke slutter å drikke. Selv om han blir tørrlagt, er sjansen for å overleve bare 15-20 prosent.

Axel har ingen planer om å slutte å drikke. Han sjekker inn på Grand Hotel for å skrive sin siste bok. Her treffer han sønnen til resepsjonisten Hannah. Han heter Noah, og har både Tourettes og ADHD.

Axels pengeproblemer og Hannahs problemer med å passe Noah resulterer etter hvert i en ordning der Axel og Noah tilbringer en uke sammen. Og når to skjebner med hver sine problemer møtes blir det en berg- og dalbane av følelser – samtidig som et bånd mellom de to vokser frem.

Vurdering

Den gamle, ensomme grinebiteren som mykner opp når han møter et barn er ingen ny historie, men vi synes «Grand Hotel» har en fin vri på tematikken. Historien gir et varmt innblikk som kan skape forståelse for at alle mennesker har problemer, men at det er forholdene til dem rundt oss som virkelig betyr noe – og som holder oss på rett kjøl.

Skuespillerne gjør en strålende innsats. Atle Antonsen er blitt en av Norges mest solide skuespillere, og gir en subtil skildring av den gretne dårens humørsvingninger. Håkon Bøhmer i rollen som Noah virker å være et stort talent. Han har en naturlighet foran kameraet som er forholdsvis sjelden blant norske barneskuespillere, og vi gleder oss til å se mer av ham i fremtiden. Videre er Vera Vitali god i rollen som Hannah, og selv små biroller gjør inntrykk. Det er først og fremst skuespillerprestasjonene som løfter denne filmen, og dette skal selvsagt regissør Arild Fröhlich ha mye av æren for.

Det største problemet med filmen er at den rett og slett er for kort. Med en spilletid på 95 minutter har man ikke tid til å utvikle de ulike historielinjene slik de fortjener. Fortellingen har alle de riktige elementene, men man tar seg ikke tid til å utvikle historien i et rolig tempo der vi virkelig får komme under huden på karakterene. Spesielt historien til Noah lider under dette. Vi blir kort presentert for problemene med at han blir mobbet og at han er redd for at han ikke vil få kjæreste, men løsningen på disse problemene antydes bare med korte scener. Her ligger et stort uløst potensiale der karakteren kunne ha blitt utviklet og utforsket dypere – både med humor og varme. Dette fører til at dette blir en film som ikke er helt i toppklassen.

Man kunne også spilt enda mer på humor. Mange situasjoner er morsomme, men filmen er for eksempel milevis unna de vellykkede blandingen av humor og drama i klassikeren «Livets lyse side».

Egnethet

«Grand Hotel» er tillatt for alle, men egner seg ikke for de aller yngste barna. Det krever modenhet for å forstå tematikk rundt alkoholisme, Tourettes og depresjon. Noah er ti år i filmen, og vi velger derfor å anbefale filmen fra denne alderen. Vi tror barn fra ti år kan ha positivt utbytte av å se filmen, men gjerne med forutsetning at en voksen snakker med dem om de ulike temaene både før og etter de har sett filmen.

Det er imidlertid en del banning i filmen. Et av symptomene ved Tourettes er ukontrollerte utbrudd, og Noah har et spesielt ord han sier støtt og stadig. Det er nok stor sjanse for at barn som ser filmen vil la seg «inspirere» av dette. De voksne karakterene banner også mye, og det blir en vurderingssak om man synes dette egner seg for barna. Samtidig er det litt synd å droppe en fin film på grunn av dårlig språkbruk. Så det det kan kanskje være en idé å ha en samtale med barna før man ser filmen, slik at de er forberedt på hva som kommer – og forstår hva som er grunnen til språkbruken.

Medietilsynets begrunnelse for aldersgrensen:

Filmen inneholder ingen scener som antas å ha skadelig virkning på de yngste.

Filmtrailer:

Les mer om «Grand Hotel»:

Filmweb.no

Hvordan vurderer Barnevakten filmer?

Les våre kriterer for filmanmeldelser