Insurgent

Retningsløs historie, svake karakterbeskrivelser, mangel på et solid budskap og dårlige actionsekvenser gjør dette til en lite vellykket film, til tross for at det er en påkostet produksjon med forseggjorte digitale effekter. Som filmserie fremstår Divergent-serien som en mye svakere versjon av konseptet som fungerer så godt i The Hunger Games.

Handling
Beatrice, eller Tris, har brutt ut fra Rådets kontrollerende styre. Med seg har hun kjæresten Four, broren Caleb og den litt vanskelige Peter. Sammen søker de tilflukt hos fraksjonen Fredsommelig, en av de fem folkegruppene bak de høye murene i det futuristiske, ødelagte og dystre Chicago.

Den nådeløse rådslederen Jeanine driver klappjakt på de såkalte ”Divergents”, spesielle og allsidige personer med evnene til alle fraksjonene. Tris er den mest spesielle av alle disse, og bare hun har evnene som skal til for å avdekke hemmeligheten om hvorfor samfunnet deres har vært sperret inne bak de høye murene i over 200 år.

Det hele blir en historie der kjærlighet, svik, tapperhet og lojalitet fører Tris og vennene hennes på en reise som leder inn i et opprør (”insurgent”) mot den kontrollerende eliten.

Vurdering

Det er merkelig at man i en produksjon av denne skala og med så mange digitale effekter ser ut til å ha brydd seg lite om de gode, gammeldagse actionscenene med ekte skuespillere. Dette blir spesielt synlig i en sekvens på et tog, der Tris, Four og Caleb blir omringet av 20-30 såkalte fraksjonsløse (lovløse). Våre helter virker å være overmannet, men når slåssingen begynner er alle bortsett fra fire-fem slemminger sporløst forsvunnet. Tris og Four gjør selvsagt kort prosess på disse, før alle de andre dukker opp igjen med skumle fjes – etter at slåsskampen er ferdig. Hvor disse var i mellomtiden skal ikke vi spekulere i, men sekvensen fremstår som usedvanlig tåpelig.

Faktisk er hele historien lite engasjerende. Vi ser ingen tydelig hensikt bak hendelsesforløpet i denne filmen i forhold til serien som helhet, og kjemien mellom hovedpersonene fungerer ikke. Til tross for flere følelsesladde scener og nære relasjoner som settes på prøve, så oppleves ikke forholdene mellom karakterene ektefølte. Videre er det skuffende at bikarakterenes personligheter er så overdrevet at det blir overtydelig hvordan de vil utvikle seg. Ungdom er så gode ”filmlesere” at de ikke trenger å få dette inn med teskje.

Filmen har spor av en rekke gode temaer knyttet til samfunn, familie, kjærlighet, tapperhet og så videre – men lykkes ikke med å sy dette sammen til en overbevisende pakke. Faktisk klarer filmskaperne overhodet ikke å vekke nysgjerrigheten i forhold til hva som vil skje i de to siste filmene i serien.

Det er naturlig å sammenligne denne filmen med «The Hunger Games», og det er bare å si at ”Insurgent” er milevis unna. Det er synd at fans av den svært populære bokserien må ta til takke med dette, spesielt etter at den første filmen i serien («Divergent») var en brukbar spenningsfilm.

Egnethet

”Insurgent” er en av de mange eventyrfilmene som foregår i et voldelig og dystopisk samfunn. Målgruppen er ungdom, og voldsskildringer og skumle scener er tilpasset dette. Aldersgrensen er elleve år.

Medietilsynets begrunnelse for aldersgrensen:

Denne filmen har en dyster stemning og flere voldsskildringer. Da disse ikke er nærgående skildret og foregår i et tydelig fiktivt univers, får filmen 11-årsgrense.

Les mer om “Insurgent”:

Filmweb.no

Relatert anmeldelse på barnevakten.no:

Divergent

Filmtrailer:

https://www.youtube.com/watch?v=suZcGoRLXkU

Hvordan vurderer Barnevakten film?

Les våre kriterer for filmanmeldelser