Jem and the Holograms

«Jem and the Holgrams» tar opp gode tema knyttet til identitet og internettberømthet. Da er det synd at filmskaperne bruker tiden på helt andre ting enn å gi unge seere noe positivt å sitte igjen med.

Handling

Jerrica Barton er en vanlig amerikansk tenåringsjente. Hun og søsteren Kimber bor sammen med tanten og hennes to døtre – Shana og Aja. De fire jentene er ganske forskjellige, men de er en sammensveiset familie til tross for at de krangler litt.

Jentene er lidenskapelig opptatt av musikk. Jerrica vil egentlig ikke være i rampelyset, men en kveld spiller hun inn en av sangene hun har skrevet. Kimber legger den ut på YouTube, og over natten blir sangen en sensasjon.

Snart er jentene på vei til et stort plateselskap i Los Angeles, med de mulighetene og utfordringene det fører med seg. Her møter Jerrica utfordringer som tvinger henne til å stille seg spørsmål om hvem hun er og hvem hun vil være. Det hele forsterkes av at hennes egentlige identitet er skjult bak artistnavnet Jem, den mystiske sangerinnen med sminke og rosa parykk.

Vurdering

«Hvem er det virkelige jeg?» er det store spørsmålet i denne filmen. Filmskaperne ønsker tydelig å inspirere seerne til å være seg selv og ikke være redd for å la stemmen deres blir hørt. Dette er et positivt budskap, og det er synd at en film som er alt for lang (litt under to timer) ikke bruker mer tid å formidle dette som annet enn tomme slagordaktige replikker.

«Jem and the Holograms» er ingen spesielt god film. For det første er ikke historien i nærheten av å formidle noe som ligner på virkeligheten. Veien Jerrica går fra å være scenesky tenåring til rockestjernen Jem er latterlig kort. Vi får ikke innblikk i hvor hardt man må arbeide for å bli artist. Er det bra å servere et uforbeholdent glansbilde til unge seere?

Et annet problem er musikken. Ikke sangene i seg selv, de er flotte og passer målgruppen utmerket. Men vi kjøper rett og slett ikke at det er en ung artist som Jerrica som fremfører dem «på sparket». Lydsporet er for velpolert, produsert til det perfekte. Dette blir spesielt tydelig i en usedvanlig dårlig scene på stranden, der du til og med kan høre overgangen fra reallyd til sangspor.

Vi må også nevne at en stor del av filmen går ut på å følge spor fra en liten robot som Jerrica og Kimbers far laget før han døde. Roboten er riktignok artig, men dette er en tullete og helt unødvendig bihistorie. Vi stiller også spørsmål ved hovedpersonene som forbilder når de står bak tyvlåning av bil, småtyveri og andre lovbrudd.

Samtidig vil vi understreke at «Jem and the Holograms» har en rekke gode kvaliteter. Historien er uhøytidelig, moderne og til tider sjarmerende. Som lett underholdning med flott musikk vil dette appellere til målgruppen. YouTube og andre tjenester har gitt oss helt andre måter å uttrykke oss på, og filmen gir et innblikk i hvor bra dette kan være. Og da tenker vi ikke bare på muligheten for å bli berømt, slik Jerrica blir, med derimot på alle de fantastiske menneskene som aldri vil bli stjerner i tradisjonell forstand – men som har evner og personligheter som inspirerer oss alle. Filmen er på sitt aller beste når den viser hvor bra det kan være å gi av seg selv og ytre sin stemme – enten det er i form av ord, dans, musikk eller hva som helst annet.

Egnethet

«Jem and the Holograms» er tillatt for alle, og har ingen skumle eller upassende scener. De som vil like filmen best er nok jenter fra åtte-niårsalderen og opp til og med ungdomsskolealder. Jentene i filmen er tøffe, musikken er fengende og historien har de riktige ingrediensene av lidenskap, konflikter, melankoli og selvsagt kjærlighet.

Medietilsynets begrunnelse for aldersgrensen:

Filmen inneholder ingen scener som antas å ha skadelig virkning på de yngste.

Filmtrailer:

Les mer om «Jem and the Holograms»:

Filmweb.no

Hvordan vurderer Barnevakten filmer?

Les våre kriterer for filmanmeldelser