Legofilmen

«Legofilmen» har en spennende historie, karakterene fungerer godt, og det er mange morsomme referanser til andre filmer og fantasifulle landskaper å nyte i 3D. Sagt med andre ord, det er tett på å være en fullkommen fornøyelse å se de velkjente klossene bli vakt til live på det store lerretet.

En helt alminnelig historie…

Selve historien har vi sett før. En helt alminnelig, ja nesten anonym, LEGO-figur, Emmet, lever et stille liv som bygningsarbeider. Plutselig virvles Emmet inn i et eventyr, hvor han blir det ualminnelige midtpunkt i kampen for å stoppe LEGO universets undergang. Besatt av ideen om den «perfekte» verden har Direktøren for Klossby (også kaldt diktatoren) nemlig utpønsket en plan om at alle klosser skal limes på plass. Historiens fokuspunkt er altså kampen mellom det gode og det onde, mellom mesterbyggerne, anført av Emmet, som lar den frie fantasien få råde, og diktatoren som vil ensrette, lage regler og lime folk på plass.

Kreativitet og fantasi

Kreativitet og fantasi har alltid kjennetegnet LEGO leketøy. Et hav av kombinasjoner, og muligheten for IKKE å følge byggeveiledningen, fører stadig til god lek. Det er også kreativitet og fantasi som gjør «Legofilmen» severdig. I Emmets kamp mod diktatoren blir tilskueren kastet rundt mellom forskjellige LEGO verdener, befolket av cowboys, trollmenn, astronauter, pirater og superhelter i en skjønn forening. Det er en fornøyelse å være vitne til denne fantasien. Ikke bare er den fin å se på (og flott i 3D), den driver også historien fremover, og gjør den velkjente kampen mellom de gode og de onde litt mindre forutsigbar, når man ofte blir overrasket over hvilken dreining universet nå tar.

Den gode leken blir avbrutt

Som oftest når man leker som aller best, blir man avbrutt. Det gjør man også her mot filmens avslutning. Det avsløres nemlig at det er enda et lag i historien. Kampen mellom Emmet og diktatoren er nemlig en speiling av ”kampen” mellom dem som leker med LEGO klossene. På den ene side har vi en far (diktatoren) som har bygget opp en kjempe LEGO by ved  å følge byggebeskrivelsen (og lime klossene på plass). På den annen side har vi sønnen (mesterbyggeren) som bygger ut fra fri fantasi og skaper (ifølge faren) kaos og uorden i den perfekte verden. I skiftet fra de dataanimerte LEGO figurene og det fargerike universet, til de ubevegelige klossene i realfilm befolket av tradisjonelle skuespillere brytes den ellers så fascinerende illusjonen.

Harmoni i LEGO universet

Filmens uelegante brudd med LEGO universet blir brukt til å understreke historiens moral. Når man leker med LEGO skal det være plass til alle, både de som vil bygge etter bruksanvisningen og de som ikke vil det. Mesterbyggerne som lar fantasien råde og bryter de gjengse byggeregler, og de mer regelrette LEGO-figurene som helst følger veiledningen og leker innenfor rammene. Forskjellighet kan være en kilde til inspirasjon, og ikke nødvendigvis konflikt.

Egnethet

«Legofilmen» anbefales til alle lekebarn fra syv år. Barna vil la seg rive med av den actionfylte historien, og de voksne vil fornøye seg over den vittighet og ironi som filmen er utført med. Og alle, uansett om man er LEGO fan eller ei, kan ikke unngå å bli fascinert av LEGO universet og den fantasien som muliggjør at klossene og deres sammensetning hurtig endrer karakter og uttrykk.

Medietilsynets begrunnelse for aldersgrensen:

Filmen inneholder mørke sekvenser og scener med kraftige effekter som kan virke skremmende på de aller yngste. Den får derfor 7-årsgrense.

Filmtrailer:

Les mer om «Legofilmen»:

Filmweb.no

Hvordan vurderer Barnevakten film?

Les våre kriterer for filmanmeldelser