Need for Speed (2015)

En nykomling i Ventura Bay blir med en gjeng rånere for å ta byen med storm. Historien fortelles med korte filmklipp av ekte skuespillere, i en stereotypisk overdreven amerikansk rånestil. Historien har nok evnen til å fenge spillere like over aldersanbefalingen på tolv år.

«Need for Speed»-serien har hatt mange spille – både gode og dårlige. Utviklerne annonserte at denne utgaven skulle ta det beste fra spillene i serien og lage noe helt nytt. Men selv om denne utgivelsen gir inntrykk av å være et stort spill, så er det ikke mye innhold utover biler og racing. Likevel får man en god dose racing – og særlig i forhold til justering og tilpasning av bilene finnes det mange muligheter.

En radikal beslutning er at du må være online for i det hele tatt å kunne spille. Det fungerer for så vidt greit, men det er på mange måter unødvendig og tilgjengeliggjør ikke akkurat spillet for alle. Det fører også til at du ikke kan pause spillet.

I og med at du spiller online er det lett å finne andre spillere å spille sammen med. Det kan være ganske givende og gøy å race sammen med andre online.

Man kan gjøre latterlig lite annet i byen. Det begrenser seg stort sett til å samle tre ulike objekter, enten finne en fotovinkel, en bildel eller oppdage enkelte steder ved å sladde i ring.

Grafikken er fantastisk, men veksler bare fra å være natt og soloppgang gjennom en slags sepia–/filtereffekt. Men med så lite å gjøre i byen føles det som om det mangler litt liv.

På den annen side, spillets beste side er at det går ganske dypt i hvor mye man kan tilpasse bilene. Deler på bilen, fargen, dekaler (klistremerker) og mønstre på lakken. Det finnes også deler i bilen som man kan tilpasse for å justere kjørefølelsen. Det gir stor tilfredstillelse å tilpasse bilen ned til den minste detalj – for så å kjenne hvordan den er på veien.

Det finnes ulike race du kan velge for det du vil bli bedre i, og du belønnes med penger og ryktepoeng. Spilleren må også være bevisst på biler og hva du skal bruke pengene på for å gå i takt med progresjonen i spillet.

Musikken og lyden er relativt bra, og følger den urbane stemningen med en moderne spilleliste.

Det oppsto en del småfeil underveis som til tider gjorde opplevelsen kjip. Uforutsigbare biler på veiene, startpunkt på racet, når man kjører tett, småfeil og bugs i spillet. I tillegg var det en del trøbbel med de datastyrte førerne, særlig online. Det var hovedsakelig ikke så store feil, men noen ganger mer merkbart enn andre ganger.

Utvikleren sier at det skal komme en del nytt gratis innhold i fremtiden, men det skal nok mer til for å løfte kvaliteten på dette spillet.

Need for Speed har lite innhold i forhold til hva man kan forvente fra et AAA-spill (spill produsert av en storprodusent med høyt budsjett), men det hindrer ikke spilleren fra å nyte en rekke tilpasningsmuligheter og god racing.

Barnevennlighet:

Rånermiljøet i historien bruker mye slang og fremstår overdrevet, men innholdet går aldri over streken. Det er ingen banning, og bilkrasj er det mest dramatiske som vises. Et par ganger er man i en bar, og da drikkes det energidrikk (naturligvis). Rånemiljøer kan være ganske tøffe i virkeligheten, og spillet er her langt fra det realistiske.

Trafikk og moral kan også diskuteres, ettersom det gis poeng for å kjøre fortest og å herje mest mulig med politi og rasere alt i veikantene (det er ikke mennesker i gatene).

Spilleren er avhengig av å kunne engelsk for å komme seg videre i spillet, men man er fri til å kjøre rundt og finne ut av ting selv.

Vanskelighetsgrad:

3-11 år: Under aldersgrense

12+: Spilleren må kjøpe og tilpasse bilene tilstrekkelig etter hvert som spillet blir vanskeligere. Når det begynner å gå raskt kreves det økt presisjon, reaksjon og styringsevne.

Spilltrailer:

Hvordan vurderer Barnevakten spill?

Les våre kriterer for spillanmeldelser