Reisen til julestjernen

Historie

”Reisen til julestjernen” er et eventyr de fleste nordmenn kjenner til. Skuespillet til Sverre Brandt fra 1924 er blitt en klassiker, og filmversjonen fra 1976 med Hanne Krogh i hovedrollen er en folkekjær film som vises på tv hver eneste julaften.

Historien handler om unge Sonja, som lover kongen at hun skal finne julestjernen til ham, slik at han kan få tilbake datteren sin – prinsesse Gulltopp. Den slemme greven og den onde heksen vil på sin side ta over makten i landet, og for dem er det avgjørende at prinsessen ikke kommer tilbake. Men det stopper ikke Sonja, som møter både skognisser, nordavinden og selveste julenissen på sin ferd – for å nevne noen.

Vurdering

Når man skal lage en ny versjon av en av landets kjæreste julehistorier må det gjøres skikkelig. Nå har riktignok ”Reisen til julestjernen” flere gode kvaliteter, og filmskaperne har funnet et flott slott i Tsjekkia som kulisse. Det er tydelig at regissør Nils Gaup har prøvd å lage en frisk og moderne versjon av eventyret, men forsøket bærer preg av å være en blass kopi av et Hollywood-eventyr.

Det er forbløffende at ikke mer arbeid er lagt ned i manuset og instruksjonen av skuespillerne. Dialogen er til tider meget svak, og leveres uten innlevelse av nesten samtlige skuespillere. Og det hjelper ikke med spektakulære scener når spesialeffektene er til tider håpløst svake. Bamse Brakar ser ut som akkurat det han er – en dårlig laget dukke. Og noen av de dataanimerte effektene ser ut som om det like gjerne kunne vært laget av en kyndig ungdom hjemme på gutterommet.

Den episodepregete historien henger heller ikke sammen. Røverne i starten ser vi aldri igjen, og Sonja sin motivasjon for å gå på jakt etter julestjernen er i beste fall vag. Mose og Julenissen er koselige bikarakterer, men de er så lite med at vi ikke får noe forhold til dem. Og et annet eksempel: Hvorfor er heksen på slottet – eller er hun og greven et annet sted? Bor hun på slottet? Det er umulig å si. Så mye informasjon utelates at det er påfallende, og historien ender opp som en hul versjon av seg selv.

Som sagt tidligere, det finnes gode kvaliteter. Bildene og lyssettingen er flotte, kostymene har høy kvalitet, og slottet og bygden sørger for flotte omgivelser. Filmen er stemningsfull og koselig, og den dumme greven sørger for mange morsomme episoder. Barn vil helt sikkert sette pris på filmen, og de bryr seg nok ikke om at den har noen svakheter. Men vi synes likevel at barn fortjener et kvalitetsprodukt i alle ledd, og det er denne filmen overhodet ikke.

Egnethet

”Reisen til Julestjernen” er tillatt for alle, og kan trygt ses av barn fra fem-seksårsalderen. Den onde heksen og greven er ganske slemme og Bamse Brakar er litt skummel i starten. Samtidig er det mange dramatiske lyder i farefulle situasjoner, men det hele er neddempet og ufarliggjort på en fin måte. Den svake dialogen fører til at filmen virker veldig teatralsk – og dermed mindre truende for barn.

Konklusjon

2012-utgaven av ”Reisen til julestjernen” er en gedigen skuffelse. Den velkjente versjonen fra 1976, som sendes på tv hver julaften, har mye mer sjarm og fortellerglede.

Medietilsynets begrunnelse for aldersgrensen:

Denne eventyrfilmen inneholder enkelte scener som kan fremstå noe truende og dramatiske. Til tross for dette antas filmen ikke å være skadelige for barn under syv år da disse scenene er kortvarige, og foregår innenfor en trygg rammefortelling.

Filmtrailer:

Hvordan vurderer Barnevakten filmer?

Les våre kriterer for filmanmeldelser