Rødhette og varulven

Handling

Historien om Rødhette og ulven har røtter flere hundre år tilbake, og barn i utallige land kjenner sin versjon av historien. I denne filmversjonen får vi enda en ny vri, denne gang med elementer hentet fra Twilight-serien. Ulven som truer byen der Rødhette bor, er nemlig ikke bare en vanlig gråulv, det er en person som lever blant dem om dagen og som blir varulv om natten.

I 20 år har det eksistert en slags fred mellom landsbyen og ulven, dersom beboerne ofrer sine beste husdyr hver fullmåne, lar ulven dem være i fred. Men en kveld brytes avtalen – ulven har nok en gang fått ferten av menneskelig blod og en ung kvinne må bøte med livet. Nå blir landsbyenfolkene redde, opprørte og fulle av hevntrang. Dersom ulven bryter avtalen, kan også de gjøre det.

Jakten fører ikke frem, men redningen kommer forhåpentligvis med fader Solomon (Gary Oldman), som blir tilkalt av landsbyens lokale, men akk så tafatte prest. Solomon har et personlig forhold til ulven, og blander religion og myter og mystikk i en salig røre for å få fatt på udyret.

Midt i dette finner vi selveste Rødhette. Valerie (Amanda Seyfried) er byens vakreste og dyktigste unge kvinne, og har to beilere som begge desperat ønsker henne. Den ene er fattig, den andre er rik. Den ene er hun forelsket i, den andre er hun lovet bort til. Når det viser seg at ulven er en av deres egne, og at Valerie kan møte ulven på en måte ingen andre kan, bygges spenningen. Hvem kan man ha tillit til?

Vurdering

Det er rett og slett plagsomt at regissør Catherine Hardwicke ikke kan la historien være sterk nok i seg selv, men må blande inn tøysemytologiske elementer hele tiden. Det er bare et av grepene som gjør at historien blir så lite troverdig. Settingen er en annen sak, historien foregår i en slags middelaldersk landsby der man tydeligvis har klare regler for samfunnet. De minste ting kan føre til dødsstraff – samtidig som Valerie omtrent kaster seg ned i høyet med sin utkårede (nei, ikke ham hun skal gifte seg med) uten at det får følger overhodet. Hevnlyst og forvirring preger karakterene, ikke sorg over dem som har gått bort. Det blir så platt i følelsesregisteret – og det er synd når filmen egentlig har så mange muligheter.

For den er ikke helt uten kvaliteter, om fargebruk kunne veid opp for resten, hadde den vært veldig bra. Den er heller ikke direkte kjedelig, det er bare så synd at man ikke stoler på at utgangspunktet er bra nok. En ulv som spiser en bestemor og et barn for så å bli snittet opp og fylt av stein bør være mer enn spennende. Legg til et trekantdrama, så er det fullstendig unødvendig å dra inn vampyrblikk og varulver og gale prester.

Egnethet

Det finnes enkelte scener i Rødhette og varulven som er relativt dramatiske, når ulven går til angrep på hele landsbyen går det hardt ut over beboerne. Men vi ser lite blod, og tapene blir utrolig lite markert og dvelt ved. Det verste er en hånd som blir bitt av. Det sagt; en gedigen ulv som er ute etter menneskeblod kan ikke tegnes mild og snill uten at det hadde blitt en helt annen historie. Dermed vil også vi anbefale 11 år eller eldre som aldersgrense på filmen.

Konklusjon

Som tweensunderholdning er filmen helt OK. Verken skuespill eller manus holder høykvalitetsnivå, og enkelte scener kan nok være egnet til å sette en støkk i de minste.

Medietilsynets begrunnelse for aldersgrensen:

Varulvangrep og skremmende effekter gjør at denne eventyrfilmen får 11-årsgrense. Filmen frarådes underårige.

Filmtrailer:

https://www.youtube.com/watch?v=PM8V3cHdSC4

Hvordan vurderer Barnevakten filmer?

Les våre kriterier for filmanmeldelser