Foto: Shutterstock / avtk.

Australia med nye regler om alderskontroller

Mer enn fem millioner barnekontoer er stengt det siste halve året, ifølge statsministeren i Australia. Men selskapene bak sosiale medier er ikke flinke nok til å holde barn unna, derfor løftes bøtebeløpet og kravet til informasjon.

Sosiale medier i Australia har plikt til å ta «rimelige grep» for å hindre at barn under 16 år har konto på plattformene. En lovendring i Australia gir myndighetene nye verktøy for å holde sosiale medier i ørene.

Tilsynsmyndigheten skal ikke bare kunne kreve dobbelt så høye bøter, men også kunne kreve beviser fra selskapene om hva de har gjort for å utøve aldersgrensen på 16 år.

Myndighetene kan også kreve informasjon fra tredjeparter som utfører aldersontroller eller fra appbutikker.

Bøtene er nå oppe i 677 millioner kroner (99 millioner australske dollar).

Det er nå et halvt år siden loven om aldersgrense 16 år trådte i kraft 10. desember 2025. En undersøkelse for et par måneder siden viser at svært mange barn fremdeles har konto i sosiale medier.

Har lovet norsk aldersgrense

I Norge har regjeringen lenge lovet en norsk aldersgrense for sosiale medier. Det er ganske sikkert en del å lære fra Australia når det gjelder å skrive lovtekster, siden landet nå kommer med endringer i loven. Det første forsøket i Australia var altså ikke bra nok.

Selskapene bak sosiale medier er ikke særlig villige til å følge nasjonale lovregler. I tillegg til norsk aldersgrense planlegger regjeringen å innføre DSA-forordningen fra EU, den inneholder mange krav til plattformene. Norge kan på den måten stå sterkere sammen med EU.

Det norske lovforslaget fra 2025 ble endret da regjeringen sendt det til EU-høring  i mai 2026. Nå åpner regjeringen for at 13-åringer kan benytte ikke-skadelige sosiale medier. I tillegg er kravene til alderskontroll borte. Dette skyldes at regjeringen må tilpasse seg EU slik at DSA-reglene fra EU kan innføres til Norge senere.

Hva kan man lære fra Australia?

Her er mulige lærdommer fra Australia:

  • Lovteksten må innholde detaljerte krav til alderskontroll, og ikke bare si at plattformene må ha utført «rimelige grep».
  • Plattformene må ha bevisbyrden, lovteksten må kreve at plattformene og tredjeparter beviser sine tiltak og at tiltakene har bra nok effekt.
  • Plattformene må ha opplysningsplikt om indre forhold som gjelder alderskontroll, slik som metoder, resultater fra testing og så videre.
  • Lovteksten må ramme funksjoner og ikke bare plattformer.
  • Markedet må være stort nok til at plattformene bryr seg om lovregler. Det kan muligens lønne seg for små nasjoner å slå seg sammen med større når kravene settes.
  • Tilsynsetaten må ha nok ressurser.
  • Bøtene må være høye nok.
  • Man må faktisk skrive ut bøter (noe Australia ikke har gjort til nå).

(Foto: Shutterstock / avtk.)

Les også

Spørsmål og svar om alderkontroller