Foto: Barneombudet.

Barneombudet uttaler seg om trappetrinnmodellen fra EU

Barneombudet støtter aldersgrense 16 år på sosiale medier, og er samtidig positiv til den nye EU-modellen med trappetrinn for ulike aldre, så lenge betingelsene om trygghet er oppfylt. 

FNs barnekonvensjon gir barn en del rettigheter, for eksempel rett til å hente informasjon, men går rettighetene så langt som å gi dem rett til sosiale medier? Vi ba Barneombudet uttale seg.

Har barn delvis rett til sosiale medier?

– I debatten om barn og skjerm er det flere hensyn som må veies mot hverandre. Barnekonvensjonen gir barn rett til informasjon, rett til deltakelse og rett til beskyttelse. Det er krevende å finne en god balanse mellom disse, men gitt hvordan sosiale medier har utviklet seg, med omfanget av innhold som kan være skadelig eller direkte farlig, mener vi det er viktig med klare og myndighetsstyrte aldersgrenser, sier Mina Gerhardsen som er barneombud (bildet over). 

 Støtter regjeringens aldersgrense 

 – Barneombudet støtter regjeringens forslag om aldersgrense på 16 år. Samtidig er vi opptatt av en løsning for aldersverifisering som er foreldreuavhengig, slik at foreldre ikke kan si ja for tidlig eller nei for sent. Denne grensen må da være felles og gjelder for alle. Her er debatten litt ulik i ulike land, fortsetter Gerhardsen. 

Trappetrinn kan være i bedre tråd med barnekonvensjonen 

– Vi følger diskusjonen i EU med stor interesse. EUs KIDS Act foreslår gradvis tilgang til sosiale medier etter alder. En slik løsning kan ivareta barns rett til deltakelse på en mindre inngripende måte enn en absolutt aldersgrense, og være bedre i tråd med barnekonvensjonen. Samtidig må barns beskyttelse og risikoen for ulik tilgang vurderes. Her skal det jo først bli enighet, så er det det en rekke teknologiske utfordringer som skal løses. Det er en positiv bevegelse på gang nå, som setter makt bak kravene til teknologiselskapene om at de må ta et mye større ansvar. Fjerning av avhengighetsskapende mekanismer og fjerning av skadelig innhold må være en del av denne reguleringen, sier barneombudet til Barnevakten. 

– Mens vi venter på EU i denne saken, håper vi nå at Norge får fortgang i implementeringen av DSA og er spente på utformingen av det varslede lovforslaget om aldersgrense som skal innføres fra neste år, avslutter hun. 

Historien om trappetrinn

I mai 2024 ble Barnevakten utfordret av daværende barne- og familieminister Kjersti Toppe til å gi regjeringen et forslag til hvordan barns rettigheter kunne ivaretas ved en strengere regulering av sosiale medier. I et møte med barne- og familiedepartemenet la Barnevakten fram en «trappetrinnmodell».

Den stiller krav til selskapene om å tilpasse sosiale medier, spill og andre digitale flater til barns alder på trinn 13, 15 og 18 år. Denne modellen ble også spilt inn av Barnevakten via alliansen NOCTA til EU-presidentens ekspertutvalg våren 2026.

I september i år la EU-presidenten fram et nytt lovforslag med trappetrinnmodellen som grunnlag for strengere reguleringer mot tech-selskapene i Europa, den kalles EU Kids Act. Modellen gjør det mulig å regulere mange flere digitale flater for barn og unge, ikke bare de mest kjente sosiale mediene.

Barnevakten jobber for en 16-års grense på skadelige sosiale medier i Norge og at det utvikles barnevennlige digitale kommunikasjonskanaler til yngre aldersgrupper. 

Les også