Blir aldersgrensen utvannet av EU?

Den norske regjeringen forsøker to ting på én gang: 

• Å innføre DSA-reglene fra EU, som gir både barn og voksne mange digitale rettigheter. 
• Å innføre en egen norsk aldersgrense for sosiale medier. 

Dette arbeidet er ikke lett, for hvis Norge innfører DSA, må det forhandles om Norge kan innføre nasjonale aldersregler som eventuelt kan være i strid med DSA eller andre EU-regler. 

Det betyr at regjeringen må formulere loven om aldersgrense så forsiktig at den ikke lager friksjoner med EU, men samtidig så tydelig at loven kan få en effekt overfor selskapene bak sosiale medier. 

Dersom regjeringen må velge mellom DSA og en nasjonal aldersgrense, mener Barnevakten at da bør DSA prioriteres, for DSA gir barn mange rettigheter og det står allerede en del krav om alderstilpasning i DSA-reglene. DSA, som er forkortelse for Digital Services Act, sier for eksempel at det er forbudt med manipulerende design. Dette er viktige rettigheter langt utover sosiale medier.

Må ta hensyn til barnets alder

I EU har man altså DSA-regler som krever at store plattformer må ta hensyn til barnets alder og modenhet, det gjelder ikke bare sosiale medier, men også andre store plattformer. Indirekte betyr det et plattformene må kjenne brukerens alder, med mindre plattformen er barnevennlig i utgangspunktet.

Alderskontroll kan foregå på ulike måter, den svakeste løsningen er at plattformen spør brukeren om alderen. Den sterkeste er å be om kopi av ID eller benytte en digital lommebok eller EUs egen aldersapp. En mellomløsning er å la KI overvåke brukerens oppførsel etter at konto er opprettet.  

• DSA-paragraf 28 sier at tiltakene skal være hensiktsmessige og forholdsmessige. 
• Paragraf 35 sier at plattformene kan benytte alderskontroll for å oppfylle regelverket, det vil si aldersverifisering der alderen bevises og ikke bare anslås. 
• I 2025 kom også barnetolkningen av DSA, den gir anbefalinger og en tolkning av hva som kreves i DSA. 

DSA krever altså at en del plattformer må tilpasse seg barn, noe som indirekte betyr at plattformene på et eller annet vis må kjenne alderen helt eller sånn noenlunde. Men DSA har ikke et rett ut krav om solid og nøyaktig alderskontroll for alle sosiale medier. DSA har heller ikke en bestemt aldersgrense for sosiale medier. 

Den kommende norske loven om sosiale medier har nå vært gjennom tre stadier:

• Høring (2025)
• Justering av alder – «det året man fyller 16»  (2026)
• Justering før EU-forhandlinger (2026). 

Det er i forbindelse med EU-forhandlingene at regjeringen fikk kritikk fra Rødt-politiker Remi Sølvberg. Han stilte spørsmål til barne- og familieminister Lene Vågslid, for Sølvberg mente at lovforslaget nå er blitt utvannet. 

Vågslid har svart, men man kan lese mellom linjene at det er fremdeles er en del som er uklart. 

• Blir det krav om alderskontroll? 
• Hvor nøyaktig må i tilfelle alderskontrollen være? 
• Er det en norsk etat som skal sjekke om appene overholder reglene? Eller blir dette overlatt til EU? 
• Er det en norsk etat som kommer til å utstede bøter? Eller blir dette overlatt til EU? 
• Kort sagt: Hvor mye skal overlates til DSA og EU? 

 Vågslid skriver for eksempel at den kommende loven vil åpne for reell alderskontroll. Hva betyr «åpne for»? Betyr det at det ikke blir et krav ved plattformer som er skadelige for barn? 

Den kommende norske loven kan altså bli svakere enn hva regjeringen la opp til i høringen i 2025. Samtidig er det en fordel å være på DSA-lag med EU, for det kan hende at bigtech ikke bryr seg om bøter eller regler fra lille Norge.

EU strammer inn reglene litt etter litt. Der går man i retning aldersgrense for sosiale medier og regler for alderskontroll. Men hjemme i Norge venter foreldre på at regjeringens løfter fra valgkampen skal oppfylles.

(Illustrasjon øverst: Shutterstock / klenger.)

Les også

Hva sier EU om alderskontroll?