Bør de aller yngste bruke nettbrett?

– Før fylte tre år er man fra naturens side utrustet til å lære om verden ved å jobbe i den fysiske verden, sier Finstad.

Hun mener at man som foreldre bør være veldig varsom med å innføre nettbrett for små barn.

– De aller minste utforsker ved å bruke sanseapparatet sitt. Ved å kjenne, lytte, smake, lukte og se, lærer man best. Det handler om å bruke finmotorikken i fingrene og kroppen, og å utforske fysiske krefter som tyngdekraft og friksjon. Et nettbrett kan aldri erstatte verdien av å jobbe med noe fysisk. I bunn og grunn dreier det seg egentlig bare om enkle motoriske bevegelser, og enkle sanseinntrykk på en kald skjerm, sier Finstad.

Det er blant annet gjort forsøk på toåringer som har sett samme gjenstand ved siden av dem og på en skjerm. Barna klarer ikke å lage en kobling mellom de gjenstandene, selv om de er like. Men hvis en voksen tar opp gjenstanden og peker på den, da forstår barna sammenhengen. Så nye begreper lærer man gjennom fysisk interaksjon, sier Finstad.

– Dersom barnet skal lære hva et eple er for første gang i sitt liv, så vil det å kjenne på eplet med fingrene, smake på det i munnen og så lukte på frukten, gi bedre læring enn kun ved å se et bilde av eplet på en skjerm. Samme fordelen gjelder med å bygge med treklosser. Det er større utbytte av å bygge med fysiske klosser enn på et nettbrett. Det gir en helt annen romforståelse, og man kan utforske tyngdekraften og se på konstruksjoner fra et tredimensjonalt perspektiv, sier Finstad.

Hun forteller også om forsøk på barn i skolealder med tallinjer i matematikk. En gruppe jobbet med tallinjer på en skjerm, og en annen gruppe laget en fysisk tallinje. Den sistnevnte gruppen hadde fått langt større forståelse og læringsutbytte i etterkant.

Kan ikke «kjenne og ta på» elefanter

Margareth Sandvik, som selv har bidratt med å utvikle læringsapper for barn, er enig i at barn lærer best med førstehåndserfaring, altså ved å kjenne og ta på fysiske gjenstander. Samtidig finnes det også praktiske begrensninger, og det er her teknologien kommer til nytte.

– Det er for eksempel vanskelig å kjenne og ta på elefanter og krokodiller. Jeg er absolutt en forkjemper for at barn skal se på livet i fjæra og utforske planter og insekter i skogen. Samtidig finnes det også praktiske begrensninger i barnehager og hjem, og her kan man åpne for nye muligheter på nettbrett, sier Sandvik.

Forskeren mener at for majoriteten av barn vil ikke nettbrett føre til manglende sanseerfaringer i det virkelige liv. Årsaken er at barn har en naturlig trang til å utforske de fysiske omgivelsene sine.

– Det er et dramatisk standpunkt å rådgi foreldre og pedagoger i barnehagen til å vente med å innføre nettbrett før barna er fylte tre år. En skjerm vil aldri bli en erstatning for andre måter å utforske omgivelsene på. Den naturlige driften ligger i barnet, og voksne i hjemmet og pedagoger i barnehagen vil fortsette å gi barnet sanseerfaringer også utenfor skjermen. Så barna vil fortsette å putte ting i munnen og smake på dem, selv om nettbrettet ligger ved siden av, sier Sandvik.

Hanne S. Finstad mener på sin side at nettbrett kan gjøre barn passive, og påvirke barns evne til kommunikasjon og mellommenneskelige relasjoner.

– Kroppen er laget for bevegelse, og i tillegg trenger vi øyekontakt og kommunikasjon med andre mennesker. Det er ingenting som kommuniserer sterkere enn menneske med menneske. Slik utvikler vi empati, språk og forståelse, men da må man være der fysisk og se ansiktsuttrykk og reaksjoner. For stor bruk av nettbrett kan gå utover både språk og mellommenneskelige samspill, sier Finstad.

Men nettbrettet overtar ikke barns lek og naturlige utforskertrang, kontrer Sandvik og legger til at teknologi bare har blitt enda et verktøy som gir potensial for læring.

– Det kan minne litt om den frykten som kom når tv-en ble gjort tilgjengelig for allmennheten. Også da var det en redsel for at barndommen skulle bli ødelagt. Nå må vi igjen se realiteten og innse at det ikke er noe å være redd for, sier Sandvik.

Forveksler skjermtid med kreativitet

Finstad sier at voksne kan bli lurt til å tro at ulike apper fører til at barn automatisk blir kreative. Man kan bli imponert av at ettåringen trykker og drar malerpenselen over skjermen, uten at det nødvendigvis kan krediteres som «å være kreativ» av den grunn.

– Det er ikke slik at kreativitet vokser ut av ingenting. Ofte er det nokså banalt mye av det barna gjør foran skjermen, og det å teste nye muligheter er ikke det samme som å være kreativ. I stedet handler kreativitet om å skape noe nytt, og hvis man intervjuer voksne mennesker i kreative yrker, så ser man at det ligger mye hard jobbing og analytisk tenking bak sluttresultatet, sier Finstad.

Sandvik er enig i argumentet om hva som kjennetegner det å være kreativ, men legger også til at dette ikke stemmer for norske barnehagebarn som i stor grad benytter seg av digitale verktøy der de er med på å produsere innholdet selv.

– Apputvalget er variert, og det finnes et par gode produksjonsapper på markedet. Også små barn i barnehagen er med på å lage sitt eget innhold, og barnehageforskning på digitale verktøy viser for eksempel at kreative apper som Book Creator og Puppet Pals er tatt i bruk. Her er barna med på å bruke fantasi og selv lage innhold. Så, i hvert fall i barnehagene, er vi kommet lengre enn det stadiet der voksne bare skrur på skjermen for barna, så sitter de passivt og ser på, sier Sandvik.

Forskeren sier også at ifølge rammeplanen for barnehager, skal pedagoger introdusere og bruke digitale verktøy med barna.

– Det er ikke noe barnehagelærere kan velge eller ikke velge å bruke i barnehagen. Man skal bruke digitale verktøy sammen med barna, og verktøyene skal brukes på en kreativ og produktiv måte. Barna skal ikke være konsumenter av innhold, men produsenter. Det er også viktig viktig å påpeke at teknologi ikke skal erstatte andre måter for læring, det skal bare bli enda et verktøy som man kan bruke. Det er mange veier til læring, og det er vanskelig å identifisere en faktor alene som fører til læring, men at nettbrett gir potensial for læring, det er det ingen tvil om, sier Sandvik.

Illustrasjonsfoto: Shutterstock.com