Uklart hvilke chatteapper familien lovlig kan bruke

Når Barnevakten besøker skoler, møter vi en del bekymrede barn som lurer på om de neste år kommer til å miste kontakten med venner og familie som befinner seg i utlandet. Dette fordi regjeringen planlegger aldersgrense for sosiale medier. Et viktig spørsmål blir da: Hvilke chatteapper (meldingstjenester) blir lovlige for barn i Norge å benytte i 2027? Spesielt flyktningbarn er opptatt av dette.

Det er ikke lett å svare på dette, her er Barnevaktens tolkning av lovteksten slik den ser ut i slutten av mai 2026:

• Skadelige sosiale medier vil få aldersgrense gjeldende fra 1. januar det året tenåringen fyller 16.
• Meldingstjenester unntas fra loven og får ikke aldersgrense.
• Ikke-skadelige sosiale medier får aldersgrense 13 år.

Men hva er skadelig? Hva er sosiale medier? Hva er meldingstjenester? Lovteksten må antagelig finpusses med mer presise definisjoner før den sendes til Stortinget.

Chatte med tusen andre?

I lovforslaget defineres sosiale medier blant annet til at man kan spre noe til allmennheten. Og allmennheten defineres til grupper større enn 20-30 personer. Det betyr at de fleste chatteapper på dette punktet kan falle inn under definisjonen sosiale medier, for de har mye større grupper enn 20-30 personer. For eksempel:

• Signal = 1000 personer i en gruppe
• Whatsapp = 1024 personer i en gruppe
• Telegram = 200.000 personer i en gruppe eller kanal

Tidligere i lovforslaget (se side 42) står det: «Departementene mener derfor det er grunn til å unnta digitale meldingstjenester fra definisjonen». Det som menes er antagelig unntak fra definisjonen av sosiale medier, altså unntak fra blant annet 20-30-begrepet.

Det kan tolkes slik: Barn under 15 år skal få lov til å se og svare på meldinger i apper som har chattegrupper som består av for eksempel 1000 personer. Barnevakten har tidligere tolket lovforslaget til at barn under 15 år kun skal kunne chatte med maksimum 20-30 personer i hver gruppe. Vi har bedt departementet oppklare, men har ikke fått svar på dette.

Mangler presis definisjon av meldingstjenester

Lovforslaget definerer sosiale medier slik:

«Med sosiale medier menes informasjonssamfunnstjenester som lar brukerne opprette en profil og knytte kontakt med andre brukere, og som lagrer og formidler til allmennheten innhold lastet opp av brukerne uten redaksjonell kontroll på innholdet.»

Med utgangspunkt i definisjonen av sosiale medier kan man til en viss grad utlede en definisjon av meldingstjenester. For eksempel: Dersom appen kan formidle til maks 20-30 personer i hver gruppe, er appen ikke et sosialt medium. For 20-30 personer regnes ikke som allmennheten.

Men som regel kan man opprette større grupper i chatteapper, derfor går det ikke et generelt skille mellom sosiale medier og chatteapper her.

Lovforslaget har vært gjennom tre stadier til nå:

1. Lovforslaget ble sendt ut til høring i Norge. (2025)
2. Regjeringen løftet aldersgrensen opp til det året barnet fyller 16 år. (Pressemelding april 2026).
3. Lovforslaget ble endret da det ble sendt til EU-høring. Nå åpnet regjeringen for at 13-åringer kan benytte ikke-skadelige sosiale medier.

I den norske høringen fra 2025 står dette avsnittet:

«Meldingstjenester som Whatsapp lar også brukerne lage en offentlig profil med bilde og beskrivelse av brukeren. På noen av disse tjenestene kan man kontaktes av fremmede, og en del risikoatferd skjer også i lukkede grupper. Et skille går mellom meldingstjenester hvor man har kontroll over hvem som mottar en melding, og sosiale medier hvor innholdet kan være tilgjengelig for alle brukerne av tjenesten.»

Kanskje blir dette definisjonen av meldingstjenester når loven til slutt lander? Altså:

• Sosiale medier = du aner ikke hvem i verden som kan se det du legger ut
• Meldingstjenester = du har kontroll på hvem som kan se hva du deler

Spørsmålet blir da: Har du kontroll når du deler noe i en chattegruppe som har 1000 medlemmer?

Du bør kunne forstå det selv

I EU-høringen fra 2026 tok regjeringen også med ikke-skadelige sosiale medier. Her lister regjeringen opp hva som er skadelig med sosiale medier, det virker som at det er svært mye som må stenges av funksjoner før et sosialt medium kan anses som ikke-skadelig for barn. Og da kan man lande svært nær tradisjonelle meldingstjenester.

Det gjenstår altså en del før lovteksten er så presis og selvforklarende at du selv kan forstå hvilke chatteapper som familien kan bruke innenfor loven. Men intensjonen fra regjeringen er klar: Meldingstjenester anses som mindre risikable for barn enn sosiale medier, derfor skal meldingstjenester ikke få lovpålagt aldersgrense.

Finnes det chatteapper for barn under 13 år?

I tillegg til kommende norske definisjoner og norske aldersgrenser, må familien forholde seg til vilkårene som appene setter selv. Og som regel setter appselskapene som vilkår at man må være minst 13 år for å opprette bruker i appen.

Har du barn under 13 år, finnes det derfor knapt noen chatteapper for familien. Men det finnes noen, her er noen eksempler:

• Band for Kids (vilkårene sier at foreldre kan opprette konto for barn i alderen 3–12 år)
• Stars Messenger (vilkårene sier at foreldre må godkjenne at barn under 13 år oppretter konto)
• Kinzoo (vilkårene ser at foreldre kan opprette konto for barn)
• Spond (15 år i vilkårene, kan være yngre hvis gruppeadministrator tillater)

Men det at vilkårene tillater barn å bruke appen, betyr ikke automatisk at appen er barnevennlig og har topp personvern og så videre. Les Barnevaktens anmeldelser og gå gjerne også gjennom denne artikkelen.

(Foto: Shutterstock / New Africa.)

Les også

• Noen barn bruker Vipps som chattekanal
• Digital avrusning før aldersgrensen kommer
• Nytt forslag fra regjeringen: 13-åringer skal få bruke ikke-skadelige sosiale medier
• EU stiller krav til alderskontrollene
• Redd bildene før aldersgrensen kommer
• Spørsmål og svar om aldersgrenser