Elleville Elfrid – en film om vennskap

Norsk barnefilm, 2020, tillatt for alle

Elleville Elfrid

Spillefilmen om Elleville Elfrid har mye bra om vennskap, men også en snodig fremstilling av den viktige voksenrollen.

Elleville Elfrid er en koselig og morsom film for de yngste, og har mye barn kan lære av. Likevel blir det litt svak karakter fra oss, ettersom filmskaperne har gjort noen valg som trekker helhetsinntrykket ned.

Handling

Elleville Elfrid og bestevennen Henrik har lært seg en morsom tryllekunst, og de bestemmer seg for å lage sirkus på Soltoppen, slik at de kan vise frem det kule trikset. Samtidig inviterer de to vennene alle de andre på Soltoppen til å opptre med sine egne sirkusnummer.

Forberedelsene går flott, men så flytter en ny gutt inn i nabolaget. Johnny heter han, og han er kul og rik og skal bo på Soltoppen mens foreldrene er bortreist på jobb. Henrik og Johnny finner tonen, mens Elfrid blir sjalu og presser Henrik til å velge bestevenn. Det skaper en liten krise, og snart må Elfrid starte et nytt oppdrag for ikke å miste bestevennen sin.

Elleville Elfrid – en film om vennskap

Regi: Atle Solberg Blakseth og Frank Mosvold
Sjanger: Barnefilm
Språk: Norsk tale
Nasjonalitet: Norge
Spilletid: 1t 19min.
Produksjonsår: 2020

Vurdering

Elleville Elfrid har mye bra om vennskap. Filmen tar opp mange nyttige perspektiver som barn både kan kjenne seg igjen i og lære mye nyttig av. Det aller beste ved filmen er at barna går gjennom en prosess der de modnes, lærer av feilene sine og kommer frem til en sunn avslutning av konfliktene. Synet vårt på Johnny endres også i løpet av filmen, der han er ganske ensidig i begynnelsen, men når vi blir kjent med ham forstår vi at også han er usikker og trenger en bestevenn like mye som Elfrid og Henrik.

Det er imidlertid mye ved filmen som ikke henger helt på greip. For det første synes vi konflikten som etableres i starten fremstår noe konstruert. Det er ingen umiddelbar grunn til at Elfrid utelates fra leken når de tre møtes første gang, og det virker ikke som om problemene vokser frem på en naturlig måte. I stedet «presses» historien inn mot temaet som skal skildres ved hjelp av litt enkle løsninger. Underveis er det også noen logiske brister som gjerne kan unngås selv om barn sikkert ikke vil tenke over dem.

Men det vi reagerer mest på er skildringene av de voksne. Faren til Elfrid og foreldrene til Henrik er sammen med andre voksenpersoner viktige karakterer i historien. De blir med Elfrid, Johnny og de andre barna for å leite etter Henrik, slik at Elfrid kan si unnskyld og bli venner igjen. Men de voksne gjør ingenting av det man kan forvente at voksne gjør. I stedet dilter de bare etter barna, som overlates til seg selv for å forstå sine egne følelser og tanker og så løse konflikten. Faren til Elfrid reduseres til en rar fyr som synger med hodetelefoner på og bare kommer med et lite råd eller to om Elfrids oppfattelse av Johnny. Faren til Henrik foreslår ikke at Henrik skal snakke med Elfrid, men trøster ham bare med søtsaker og tivoli. En annen nabo er med gjennom hele filmen, men det er ikke før helt på slutten at han spør om hva som foregår mellom vennene. De voksne fremstilles, for å sette det litt på spissen, som fullstendig ubrukelige og karikerte typer. Filmen får dermed en merkelig underliggende klang om at barn må finne ut av alle ting selv. At barn på selvstendig vis lærer seg selv å kjenne er bra, men filmen burde vært tydelig på at barna kan gå til voksne når de har det vanskelig – og at de voksne blant annet kan hjelpe barn med å forstå verdien av å snakke sammen, slik at man ikke misforstår hverandre. Dette ser vi på som en stor svakhet ved filmen, og fører til at vi ikke kan gi høyere terningkast enn tre.

Utover dette er Elleville Elfrid en koselig film for de yngste, med fin animasjon, flotte stemmeskuespillere og mye morsomt som skjer. Dette er altså god og lærerik underholdning, og man kan kanskje benytte filmens svakhet som en anledning til å snakke om at barna alltid kan komme til de voksne når de opplever noe vanskelig, og dermed snu denne svakheten til noe positivt.

Egnethet

Filmen er tillatt for alle og passer fint for de yngste barna. Stemningen er morsom og positiv hele tiden, og det er ingen skumle scener – bortsett fra en litt sint okse som egentlig ikke er særlig farlig. Filmen har noen vitser som er rettet mot litt eldre seere også, men filmen egner seg nok best for barn opp til tiårsalderen.

Medietilsynets begrunnelse av aldersgrensen:

Denne filmen inneholder ingen scener som antas å kunne virke skadelig på barn, og den blir derfor tillatt for alle.

Filmtrailer:

Les mer om «Elleville Elfrid»:

Filmweb.no

Hvordan vurderer Barnevakten filmer?

Les våre kriterer for filmanmeldelser