Istid 3: Dinosaurene kommer

Handling

Det er unektelig en merkelig samling personligheter som har funnet sammen i istiden – og i tiden etterpå, der vi nå befinner oss. Ellie og Manny er blitt voksne, etablerte og rørende opptatt av hverandre. Diego kjenner seg vel huslig og kjenner på utferdstrangen. Sid, vel, Sid er Sid og oppfører seg som enebarnet som trues av Ellie og Mannys ventede avkom. Det tar ikke lang tid før han bryter avtaler og roter både seg selv og resten av gjengen opp i alvorlige problemer.

Vurdering

Den forrige filmen foregikk i tiden da isen forsvant. Det den ikke avslørte var at under den gjenværende isen eksisterer det et gedigent univers som er forbeholdt alskens forhistoriske dyr, de fleste relativt aggressive. Dersom man lukker øynene for logisk sans i forhold til hvordan de overlever under jordens overflate og at det under isen finnes enorme mengder kokende lava, gir det fantastiske omgivelser for eventyrene gjengen begir seg ut på. Dessuten tilfører det filmen et tempo den absolutt behøver. For det er ikke Ellie, Manny eller Diego som står for den største underholdningen denne gang. Det er Sid som leverer humoren, man kan ikke få for mye Sid. Dessuten er nykommeren Buck en herlig fyr som setter mammutene litt i skyggen. Scrat er også her på evig jakt etter nøtten sin, og utgjør fremdeles et særdeles vellykket element i filmen. Det er utrolig hvor mye moro man kan kan få ut av en stum, klønete og desperat type som til stadighet slår seg helseløs.

Ferden for å redde Sid fra dinosaurene gir ikke rom for de dype temaene eller de populærkulturelle referansene som vi så mest av i den første filmen. Her er det energi, fart og spenning som drar filmen, i tillegg til litt kroppslyder og verdien av å holde sammen. Men det betyr ikke at det på noe tidspunkt er kjedelig.

Egnethet

For de minste kan det bli i overkant spennende, i alle fall med den fantastiske 3D-effekten brillene gir. Samtidig er ikke forfølgelsessccenene komplett fryktinngytende, takket være humoren som ofte avslutter jakten. Det betinger dog delvis at barna oppfatter de raske skiftene.

Konklusjon

I tillegg til den høye underholdningsverdien er det lett å bli imponert over den fantastiske grafikken. Den finkornede snøen drysser av Sid når han børster seg, Mannys hår er overbevisende mykt, fyldig og levende. Men nettopp den gode grafikken kan gjøre det vanskelig for de minste barna å skille fiksjon og fantasi.

Medietilsynets begrunnelse for aldersgrensen:

Enkelte forfølgelsesscener kan være skremmende. Grafikk og 3D bidrar til dette.

Filmtrailer:

Hvordan vurderer Barnevakten filmer?

Les våre kriterier for filmanmeldelser