Pixels

Amerikansk actionkomedie, 2015, passer fra ni år

Det mest positive man kan si om denne filmen er vel at den er et klasseeksempel på hvordan man maltrakterer en god idé.

Denne filmen er vel ment som en hyllest til 1980-tallets arkadespill, men de mange mulighetene som de første dataspillene tilbyr overses i en fordummende og tåpelig historie der humor ser ut til å være å gjøre seg morsom på andres bekostning.

Handling

I 1982 er barndomsvennene Sam og Will skikkelige nerder som liker seg best i spillhallene med spill som Space Invaders, Pac-Man og Donkey Kong. Sam er så flink at han deltar i VM, der han så vidt blir slått av en overlegen fyr som kaller seg selv ”Flammekasteren”.

Over 30 år seinere har den tidligere storspilleren Sam ikke gjort noe særlig ut av livet sitt, og livnærer seg som installatør. Will har på sin side har blitt president i USA – selv om han riktignok ikke er særlig populær.

Men en dag endrer alt seg, og for å si det kort fører fortidens hendelser til at jorden angripes av utenomjordiske vesener gjennom klassiske arkadespill som Pac-Man, Donkey Kong og Centipede. Og da er det bare Sam og hans sære gjeng med arkadespilleksperter som kan redde verden fra utslettelse.

Pixels

Regi: Chris Colombus
Sjanger: Komedie/Action
Skuespillere: Peter Dinklage, Adam Sandler, Josh Gad, Michelle Monaghan, Kevin James, Sean Bean, Brian Cox, Ashley Benson m.fl.
Språk: Engelsk m/norsk tekst
Nasjonalitet: USA
Spilletid: 1t 46min
Produksjonsår: 2015

Vurdering

”Pixels” begynner i grunn greit, der vi presenteres for en gjeng merkelige, men sympatiske karakterer og en idé med potensiale for å hylle og harselere litt med de aller første dataspillene. Men i stedet for å bli en morsom film som både barn og mimrende voksne kan kose seg med, fremstår ”Pixels” som en håpløs og klisjéfylt affære.

Vi krever ikke mye troverdighet av en film som handler om romvesener som angriper jorden med Pac-Man, men når historien er fullstendig uten logisk sammenheng blir det for mye. Forholdet mellom presidenten Will og installatøren Sam henger overhodet ikke på greip, og det meste i filmen fremstår som platte og overdrevne karikaturer som ofte ikke er særlig morsomt.

Men det som virkelig ødelegger er at store deler av filmen brukes på karakterer som krangler, er sarkastiske og gjør seg morsomme ved å fornærme andre. De såkalte heltene fremstår som svært dårlige forbilder. Et lite eksempel: Når en karakter finner frem briller for å lese gjøres han narr av umiddelbart. Denne typen humor florerer, og er til tider svært smakløs.

Samtidig er det overraskende lite tid som brukes på det som faktisk er positivt ved konseptet. Dataspillene og deres figurer gjøres nærmest til statister, og filmskaperne misbruker et stort potensiale til å skape en positiv og absurd hyllest til de gamle, pikselerte dataspillene.

Egnethet

”Pixels” har ni års aldersgrense på grunn av mange og litt skumle kampscener. Filmen passer i utgangspunktet for barn fra denne alderen, men av de over nevnte grunner vil vi ikke anbefale den for noen.

Medietilsynets begrunnelse for aldersgrensen:

Filmen inneholder scener med actionpreget vold og enkelte skildringer av forvandlinger som kan virke skremmende på yngre barn. Filmen får derfor 9-årsgrense.

Filmtrailer:

Les mer om «Pixels»:

Filmweb.no

Hvordan vurderer Barnevakten filmer?

Les våre kriterer for filmanmeldelser