Norge har lavest aldersgrense for personopplysninger i Europa

Bildet viser hvilke land som er spesielt opptatt av personvern for barn. Jo mørkere farge, desto strengere aldersgrense for innsamling av personopplysninger.

Flertallet av landene i Europa har høyere aldersgrense for innsamling av personopplysninger enn Norge. Norske barn må være minst 13 år før appene kan samle inn personopplysninger. I Tyskland må barna være minst 16 år.

I Norge kan appene i teorien be om samtykke fra foreldrene for å bryte aldersgrensen, det sier loven. Men i praksis velger heller appene å sette aldersgrense 13 år i vilkårene, dermed spilles foreldrenes samtykkemulighet av banen. Appene har lov til å sette slike vilkår, for norsk lov åpner for det via det som kalles fri avtalerett.

Selv om barn under 13 år dermed ikke har rett til å benytte de fleste sosiale medier, er de der likevel. Det som gjerne skjer, er at et mindretall bryter vilkårene, og har det gøy med hverandre, da oppstår et press om at alle de andre barna gjerne vil ha samme app, ellers føler de seg utenfor gjengen. Og så sier foreldrene flest ok til at elleveåringer benytter sosiale medier, selv om 7 av 10 av  foreldrene egentlig mener at barn bør være minst 13 år før de benytter sosiale medier (ifølge Barnevaktens undersøkelse).

Det er en spesiell situasjon der mindretallet klarer å styre flertallet.

Så mange norske barn bruker sosiale medier (tall fra 2022):

  • 9 år = 48 prosent
  • 10 år = 56 prosent
  • 11 år = 85 prosent
  • 12 år = 90 prosent
  • 13 år = 97 prosent

Med andre ord: 9 av 10 norske barn bruker sosiale medier før de har lov etter vilkårene.

Foreldrene strammer inn?

Samtidig viser statistikken at færre norske 9-11 åringer benytter de mest populære sosiale mediene i 2022 sammenlignet med for noen år siden:

  • Snapchat har gått ned fra 50 prosent i 2018 til 24 prosent i 2022.
  • Instagram har gått ned fra 21 prosent i 2018 til 7 prosent i 2022.
  • Tiktok har gått ned fra 54 prosent i 2020 til 40 prosent i 2022.
Norske barn er mye på nettet

Norske barn bruker også mer tid på internett  enn andre europeiske barn. I Norge bruker barna 30 prosent mer tid på internett enn barna ellers i Europa (3,6 timer sammenlignet med 2,8 timer, i følge EU Kids Online.)

Hva handler 13-årsgrensen om?

Aldersgrensen 13 år i loven handler kun om et nei til innsamling av personopplysninger, loven sier ikke noe om at barn under 13 år eventuelt kan ta skade av innholdet som vises i appene.

Selv om loven handler kun om personopplysninger, kan man tenke seg at den i praksis samtidig vil beskytte barn mot skader som overgrep, konspirasjonsteorier, skremmende innslag som gir mareritt og så videre, siden loven gjør det vanskelig for barn under 13 år å være på sosiale medier.

Men effekten av loven er ikke at den beskytter mot risiko og skader. Effekten er at appene setter aldersvilkår som skal stenge barna ute. Deretter lar foreldrene sine barn bryte disse vilkårene.

Personopplysningsloven har dermed liten innvirkning når det gjelder å beskytte barn mot skade. Faktisk har den også liten innvirkning når det gjelder hva den egentlig skal beskytte, nemlig personvernet til barn. Hva kan være en vei ut av dette?

Barns forbrukerrettigheter

For tiden arbeider regjeringen med barns forbrukervern i digitale medier. Barnevakten har gitt innspill til regjeringen, ett av dem var at aldersgrensen for personvern kan beholdes. Vi mener at mange trettenåringer kan oppleve mye positivt i sosiale medier. Dersom aldersgrensen for personvern heves til 16 år, vil ganske sikkert appene endre vilkårene slik at barn under 16-år ikke har lov til å bruke appene. Og en del apper har allerede startet med å kaste ut brukere som de oppdager er under aldersgrensen i vilkårene. Når trettenåringer blir kastet ut, vil også sekstenåringer bli kastet ut, dersom lovens aldersgrense for personopplysninger går opp til 16 år.

Det vi heller etterlyser, er at myndighetene tvinger appene til å tilby flere innstillinger slik at brukerne, og dermed også barn som bryter vilkårene, i mye større grad kan velge hva som kommer i feeden og hvem som kan kontakte dem. Appene er godt i gang med å tilby ulike innstillinger, men det er likevel behov for tøffere regler slik at forbrukere i større grad kan bestemme mer selv hva som vises frem av innslag.

Les også