Hvordan gi klassen samhold på nett?

Alle barn har rett til å oppleve tilhørighet til klassen sin, sier Mari-Kristine Morberg som er mobbeombud i region Vestland. Hun påpeker at for noen barn er klassen det viktigste nettverket de har. Med dagens mediebruk er det derfor viktig for mange å oppleve tilhørighet til klassen både på skolen og på nett.

– Opplevelsen av å «høre til» gjelder ikke bare på skolen. Mye av kommunikasjonen mellom elever i klassen skjer også på nett. Det er blitt en viktig arena for barn og unge å møtes på, og spill og sosiale medier kan derfor være en forlengelse av skolegården. Jeg opplever at det er ganske vanlig at barn har samme omgangskrets på nett som på skolen og fritidsaktiviteter, forklarer Morberg.

Når barn mellom 13 og 18 år blir spurt om hva de synes er positivt med sosiale medier, svarer 86 prosent å ha mye kontakt med vennene sine. Når det gjelder dataspill, mener 6 av 10 barn mellom 9 og 18 år at gaming er sosialt (Barn og Medier: 2020).

Dataspill og sosiale medier kan derfor være en måte å styrke relasjoner på, blant annet ved at barn deler felles interesser.

– Sosiale medier og spill er jo en form for lek, og nettopp lek er veldig viktig for barn. Andre sider av barna kan også komme frem på nett som kanskje ikke er synlig ellers i skolehverdagen. Derfor kan dette være en ypperlig arena for barn å møtes på, og et sted å utvikle vennskap med klassekamerater som også blir gjeldende i skolehverdagen, sier Morberg.

Men er ikke barnas nettbruk et foreldreansvar?

Både og, mener Morberg som påpeker at foreldrene har hovedansvaret for barna når de er på nett. Samtidig blir det fort et skoleansvar dersom hendelser på fritiden påvirker elevers trivsel på skolen.

– Uavhengig av dette er det i skolens interesse å legge til rette for at barna har det bra på nett. Jo bedre samhold man har i klassen, jo bedre lærer elevene, sier Morberg.

Mobbeombudet tror også at særfenomenet med koronatiden har ført til at en del barn har sluppet tidligere til på sosiale medier og dataspill enn de kanskje ellers ville ha gjort.

– Og nettopp det kan gi foreldre og lærere en nettvett-problematikk som kan komme tidligere i alder enn forventet. Derfor bør man kanskje sette av tid i fagene på skolen for å ruste barna til å utvikle god digital dømmekraft, samt få det opp på agendaen på foreldremøter. Dette kan være spesielt viktig å ha med seg denne høsten, også for de yngste trinnene på skolen, forteller Morberg.

Så hvordan kan skolen bidra til inkludering på nett?

Når lærerne jobber med sosial kompetanse, så er det viktig at man også snakker om hvordan man er sammen på nettet, sier Morberg.

– Dette bør man starte med tidlig i skoleløpet og fortsette med. Særlig yngre barn lærer best når læreren er konkret, så da er det viktig at læreren viser i praksis og modellerer slik at tematikken ikke blir for abstrakt. Læreren kan gjerne nevne spesifikke eksempler på spill og sosiale medier, og vanlige dilemmaer elevene kan møte på når de er på nett, forteller Morberg.

I skolegården er dessuten mange lærere allerede kjent med å organisere leke- og turgrupper. Gjennom koronatiden var det også noen som organiserte «digitale» lekegrupper når barna var hjemme fra skolen. Det var både foreldre og lærere som tok initiativ til dette.

– Digitale lekegrupper kan være et tips for barn som spiller dataspill og er på sosiale medier, slik at man hjelper til med å organisere sånn at alle har noen å være med. Et annet grep er å gi barna rom og mulighet til å fortelle om hvordan de har det på nett. Det finnes for eksempel lærere som har innført loggbøker om hvordan elevene har det, der man blant annet har med spørsmål om alt fra Tiktok til Fortnite. Så bør lærerne også sjekke innom iblant og snakke med barna for å få en statusoppdatering. Hvordan har de det på nett? Og ikke minst, følge opp og ta på alvor når noen forteller om hendelser som er vanskelige, sier Morberg.

Mobbeombudet oppfordrer også til god bruk av foreldremøter. Det finnes skoler som har hatt workshops der elevene har vist frem og forklart foreldre hvilke sosiale medier og spill de bruker.

Foreldremøter kan også være diskusjonsarenaer der foresatte kan finne noen felles retningslinjer som skal gjelde i klassen, selv om det sjeldent er mulig å bli enig om alt.

– Et vanlig dilemma er jo de som ikke får lov av foreldrene til å spille spill med høy aldersgrense, eller ikke får lov til å bruke sosiale medier. Det kan fort bli en opplevelse av utenforskap og at «alle andre får lov», selv om sistnevnte ikke alltid stemmer i praksis. Da er det ekstra viktig at alle foreldre gjør en jobb for at barna føler seg inkludert på andre arenaer. For eksempel ved å invitere til besøk og andre aktiviteter som er utenfor skjermen, mener Morberg.

Noen tips for å skape samhold i klassen (oppsummert fra Morberg):

• For at elever skal kjenne på tilhørighet må både skolen og foreldrene engasjere seg aktivt.
• Foreldre bør være obs på dersom noen i klassen opplever utenforskap.
• Læreren kan legge til rette for samtaler i klasserommet om dilemmaer og hvordan man bør oppføre seg i sosiale medier og i spill.
• Man kan organisere «digitale lekegrupper» slik at alle har noen å være med på nett.
• Elevene kan få utdelt loggbøker der de kan svare på spørsmål om hvordan de har det på sosiale medier og i spill.
• Foreldremøter kan være en mulighet for foresatte å snakke ut og lage noen felles retningslinjer, og skolen kan også vise frem nyttige funksjoner og innstillinger i spill og på mobil.
• I tillegg kan skolen arrangere workshops der elever får vise de voksne det de kan om spill og sosiale medier som de bruker.

Les også:

Tips til foreldremøtet

Tips og råd hver uke: Ønsker du tips og nyheter om nettvett for barn tilsendt på e-post hver uke? Bli medlem av Barnevakten.

Lærere, her er undervisningsressurser om nettvett.