Barnevaktens råd mot grooming og utpressing 

En overgriper vil typisk fremstå som en hyggelig og hjelpsom person i starten, før overgriperen lokker barnet eller ungdommen over til privat chat.

Med manipulering kan barn og tenåringer bli lurt til å sende nakenbilder, bedrive selvskading eller gjøre noe kriminelt.

Nedenfor gir vi råd om husregler, tekniske innstillinger, hvordan dere kan ha «brannøvelse» mot overgripere, tegn du bør se etter og hva du kan gjøre om skaden er skjedd.

Slike råd må tilpasses alderen på barnet, du må også tilpasse hvordan du forklarer til det enkelte barn.

Se også helt nederst for enda flere råd mot grooming.

1) Husregler

Ikke privat chat: Barn må ikke starte privat chat med folk man treffer på nettet, uten å spørre foreldrene først. Privat chat betyr at man går ut av et spill eller sosiale medier og inn i en egen chatteapp som for eksempel Snapchat, Signal, Discord eller Telegram.

Gjør barna oppmerksomme på at overgripere kan bruke all verdens unnskyldninger, som for eksempel at deres spillchat ikke virker.

Typisk for overgripere er at de er hyggelige og hjelpsomme i starten og lokker barn over til privat chat.

Ikke ta imot gaver: Overgripere lokker gjerne barn med penger, skins eller noe annet av digital verdi. Barn må ikke ta imot gaver, selv ikke fra sine venner, uten å spørre foreldrene først.

Be barnet si fra til deg hvis det tilbys gaver eller fordeler fra venner, fremmede eller hvem som helst.

Aldri sende nakenbilde: Man bør ikke sende bilder av kroppen til noen som helst, heller ikke til venner eller kjærester. Risikoen er for stor til at det kan spres, og det oppleves svært ubehagelig for barnet, og bildene kan også brukes til utpressing.

Typisk kan en overgriper dele et nakenbilde først, slik at barnet liksom står i gjeld og presses til å sende et tilbake.

Si nei til belønning: Noen barn og tenåringer lar seg lokke av penger som tilbys mot tjenester som går ut på å være et bud eller la større pengeoverføringer gå via via barnets digitale lommebok, mot noen hundrelapper som takk for hjelpen. Men budpakken kan være narkotika, og pengeflyttingen kan gjelde noe kriminelt. På 1-2-3 kan tenåringen komme inn i nettverk som driver utpressing for nye tjenester.

Si nei til videosamtaler eller fysiske møter: Med kunstig intelligens kan voksne fremstå som barn i videosamtaler. Foreldrene må spørres før man gjør avtale om å møtes på skjermen eller fysisk. Husk at overgripere kan bruke lang tid på å opprette et «vennskap» med barnet, det er viktig at barn forstår forskjellen på nettvenner og venner fra for eksempel skolen.

Ikke dele noe privat: Lær barnet at personlig informasjon er privat. Man bør ikke gi ut navn, alder, fødselsdato, adresse, telefonnummer, navnet på skolen og lignende opplysninger.

Fortell også at man legger igjen mange personopplysninger på nettet uten man tenker over det, man viser kanskje et bilde fra skolen eller av vennene. Dermed er det lett for en overgriper å lage en falsk historie om at han kjenner lokalområdet og vennene, det er også lett for overgriperen å finne ut hvilke interesser barnet har og så spille på det i manipuleringen.

Foreldrene godkjenner nye venner: Lag kjøreregler for godkjenning av nye venner på nettet, det å møte nettvenner fysisk og det å være alene med venner på nettet. Forklar at selv om barnet har blitt kjent med en person digitalt, betyr ikke det at de vet hvem det er.

Foreldrene godkjenner nye apper: Lag kjøreregler for hvilke apper og spill som barna kan benytte. Skal dere følge aldersvilkårene og aldersanbefalingene? Skal du som forelder godkjenne nye apper? Slike husregler må selvsagt justeres etter barnets alder.

Varsle om nakenfilmer: Lær barnet å si fra hvis de får tilsendt pornografiske bilder eller videoer. Les mer på Barnevaktens startside om nakenbilder. 

Varsle om skremsler: Noen overgripere skremmer barna med at det kommer til å gå ille med foreldrene dersom barna sladrer om hva som har skjedd eller hvis barnet ikke gjør det overgriperen krever. Ved at foreldrene er tidlig ute med å snakke med barna om hvilke løgner og triks overgripere benytter, kan barna bli mer bevisste når de er på nettet. Men uansett, barn er barn, de har ikke alltid den modenhet som må til for å forstå at en er i ferd med å bli manipulert. Det er aldri barnets skyld hvis noe går galt.

2) Teknisk

Innstillinger: Sett deg inn i foreldreinnstillingene i appene og telefonen, slik kan du begrense hvem som kan ta kontakt med barnet.

3) Grunnleggende

Kropp: Lær barnet tidlig om retten til å bestemme over sin egen kropp.

Kontakt: Hold daglig kontakt med barna om hvilke apper de benytter og hva som skjer i dem. Vis positiv interesse for barnets digitale hverdag, ikke gjør det til et daglig avhør.

Triks: Informer barnet om typiske triks som overgripere benytter, slik som ros, skremsler, gode råd og felles interesser.

Telefonen: Fortell at du aldri vil ta fra dem telefonen hvis de forteller deg om negative opplevelser.

Samarbeid: Fortell at dere sammen skal bestemme hva som bør gjøres ved eventuelle negative opplevelser. Noen barn er redde for at foreldrene lager for mye styr og kontakter skole, politi, andre foreldre og så videre og at barnet helt mister kontrollen over hva som skjer.

Alder: Husk å justere råd, avtaler og kjøreregler etter hvert som barnet blir eldre. Niåringer må ha andre råd og husregler enn femtenåringer.

Lav selvfølelse kan spille inn: En del barn og unge kan ha lav selvfølelse. Dette kan overgriperen utnytte ved å gi dem masse positiv oppmerksomhet.

Et grunnleggende råd til foreldre er derfor å bruke mye tid med barna, for god selvfølelse og gode relasjoner kan bety at barnet ikke så lett blir manipulert av anerkjennelser utenfor familien. Ved at barn og foreldre bruker mye tid sammen, gjerne også setter av tid til felles gaming, kan det også være lettere for barn å ta kontakt med foreldrene når det skjer noe negativt på nettet.

Typisk er det sårbare barn som utsettes for grooming. Og sårbare barn har ikke alltid et trygt hjem med god oppfølging fra foreldre. Er du selv ressurssterk, så følg gjerne litt med på barn som du vet er sårbare.

4) Tren på kriseplanen

Akkurat som man trener på å gå ut av bygningen hvis det brenner, kan man trene på hva barnet skal gjøre hvis det blir utsatt for press, nakenbilder, gaver, trusler og forespørsler.

Som voksen kan du spille en «snill» venn som lokker med en gave eller sier at man bør flytte seg over til privat chat. Så kan barnet trene seg i å forlate skjermen for å kontakte deg som er forelder. Treningen kan gå ut på at den snille vennen kommer med mange unnskyldninger som at batteriet på telefonen snart er tomt eller at «hvis du ikke svarer meg snart, så betyr det at du ikke liker meg!»

Hvis man får trusler om å betale, sier politiet at man ikke bør betale. For etter å ha betalt, kommer det bare nye krav om å betale mer.

Ved å trene på å forlate skjermen og oppsøke foreldrene, rent fysisk ved å gå ut av rommet, vil rutinen sitte mer i kroppen, akkurat som når man trener med brannøvelser, da går man fysisk ut av bygningen.

5) Endring av atferd

Følg med på om barnet plutselig endrer atferd. Det betyr ikke nødvendigvis at en overgriper har tatt kontakt, men vær uansett oppmerksom.

Tegn å se etter:

• Skjuler skjermen, sletter historikk, blir irritert hvis du kommer nær.
• Har lastet ned ned ny chatteapper, spesielt apper som er krypterte og som sletter meldinger fortløpende.
• Trekker seg vekk fra venner og familie, blir mer irritabel.
• Nye arr, kutt eller skader. Dekker med lange klær selv i varmt vær.
• Uforklarlig pengebruk eller kommer med nye klær.
• Nihilistiske tanker («ingenting betyr noe») eller benytter rare symboler.
• Nevner en spesiell «online venn» veldig mye, eller virker redd/opptatt av vedkommende.
• Flere viktige tips her: Kjenn tegnene på grooming 

6) I faresonen

Ikke konfronter i sinne. Si noe sånt som: «Jeg er bekymret for deg fordi jeg er glad i deg. Kan vi snakke om det som skjer på nettet?»

Bryt all kontakt med den mistenkte personen umiddelbart.

Ta kontakt med Barnevakten, Redd Barna, Mental Helse Ungdom eller helsestasjon for ungdom for støtte.

Lagre all dokumentasjon, ta for eksempel bilder av skjermen – det hjelper politiet.

7) Hvis skaden har skjedd

Ta bevis: Lær barnet på forhånd å ta skjermbevis. Man bør ta bevis med en gang slik at overgriperen ikke rekker å slette sine spor.

Skaff hjelp: Hvis skaden allerede har skjedd, her er hjelp å få:

• Rådet for psykisk helse. Her finner du en lang liste med hjelpetelefoner.
• Alarmtelefonen for barn og unge (telefon 116 111)
• Nærmeste legevakt (telefon 116 117)
• For å rapportere til politiet, ring 112 ved akutte nødsituasjoner eller 02800 for ikke-hastende henvendelser. Tips kan sendes digitalt via tips.politiet.no, mens anmeldelser kan leveres fysisk på en politistasjon eller via Politiet.no. Politiets nettpatruljer kan kontaktes for råd og hjelp. En groomer prøver seg ikke bare på ett barn, men på mange, ditt tips kan hjelpe politiet. 

Rapporter: Vurder å rapportere til appen ved ufin oppførsel.

Hjelp: Fortell barnet at hvis det av en eller annen grunn ikke vil snakke med deg, kan det søke hjelp hos organisasjoner på nettet eller kontakte helsesykepleier på skolen.

8) Enda flere tips

• Barnevaktens startside om grooming 
• Triksene som overgripere bruker på nettet 
• Truer barn og unge og presser dem for penger ved nakenbilder 

(Hovedbilde øverst: Shutterstock / SB Arts Media.)