Barnevaktens innspill til den digitale skolen

– Pandemien lærte oss at vi kan digitalisere mye mer og at det er mye positivt med digitalisering. Men digitaliseringen bør samtidig følges opp med flere statlige retningslinjer, særlig for skolen, sier Leif Gunnar Vestbøstad Vik som er daglig leder i stiftelsen Barnevakten og fortsetter:

– En ny digital strategi for barnehage og skole bør blant annet handle om bedre personvern, trygghet for elevene, foreldrenes deltakelse, begrensing av reklame og økt opplæring i digital kompetanse og etikk.

Se lenke nederst til Barnevaktens høringsinnspill.

Hvordan lærer elevene best?

Digitale undervisningsressurser er billigere enn lærebøker av papir. Men er det bra når lærebøker av papir forsvinner helt? Både elever, foreldre og lærere etterlyser nå lærebøker av papir, for med dem kan man konsentrere seg i ro om stoffet. Apper har en tendens til å være utålmodige og det passer ikke alle elever.

En lærebok i papir gjør også at foreldrene kan delta mer når leksene skal gjøres, i dag foregår lekser og innlevering av oppgaver mye i det skjulte mellom elev og lærer fordi kommunikasjonen er digital. Myndighetene bør være mest opptatt av å velge det læremiddelet som gjør at eleven lærer best mulig. Da må papir og skjerm være likestilte medier, mener Vik.

Sikkerhetskontroll av undervisningsressurser

Pandemien er for Norges del over for denne gang. Lærere gjorde en heroisk innsats i flere år og fant frem til digitale løsninger. Nå er det på tide å se på digitaliseringen mens man har lavere puls og det ikke er akutt krise. Under pandemien ble det lastet ned mange skoleapper som ikke ble sjekket for personvern og sikkerhet. Her bør mener Barnevakten at skolen må få en bedre ordning enn i dag.

Barnevakten mener myndighetene må sørge for at det finnes en tjeneste som kan sjekke apper som skal brukes i skolen. Det spiller ingen rolle om tjenesten er statlig eller privat, bare den finnes. Den kan ta utgangspunkt i en selvrapportering fra appene, det er slik apper ellers vurderes av de store app-butikkene fra Google og Apple og av ulike merkeordninger for aldersanbefalinger, for det er rett og slett en for stor jobb å kontrollere alle kodene og alt innhold i hver eneste app som finnes.

Selvrapporteringen går ut på at produsentene må svare på en rekke faste spørsmål om personvern, reklame, vold og så videre.

Foreldrene er glemt

For å sette det på spissen, så er foreldrenes rolle mange steder i den digitale skolen å signere på en avtale der de lover å betale hvis barnet deres mister skolens nettbrett i gulvet. Barnevakten mener at foreldrenes rett til innflytelse må økes.

Det er ikke bare foreldrene som skal gi løfter til skolen, men skolen må også gi løfter til foreldrene. Foreldre må få vite hvem som har tilgang deres barns lekser, chat og oppgaver og hva som er rutinene for at elevdata slettes.

Foreldrene må også ha anledning til å sette foten ned hvis den digitale utviklingen er for utrygg. I dag er det enkelte kommuner som lager dataløsninger der elever fra mange skoler kan kontakte hverandre uavhengig av alder. Kommunen lager altså sitt eget «Facebook» for elevene, noe som ellers har aldersgrense 13 år. Det bør ikke være slik at enhver digital utvikling i skolen kan få merkelappen undervisningsressurs og at foreldre dermed ikke har noe de skal ha sagt om barnas trygghet.

Flere innspill til den digitale skolen

Nedenfor er enda flere synspunkter fra Barnevakten om digitalisering av skolen. Mange av dem handler om at myndighetene må lage flere overordnede retningslinjer, krav og lovregler.

Personvern og sikkerhet er utsatt

• Det mangler en del krav og begrensninger til hva skolene kan samle inn av elevopplysninger, hvem som kan ha tilgang til opplysningene og når de skal slettes.
• I hvilken grad har lærere og skoleapper lov til å lage digitale profiler av elevene?
• Retningslinjene må også avklare hvordan skolen skal forholde seg til ny teknologi som for eksempel ansiktsgjenkjenning.
• Det mangler krav og begrensninger til skolene om hvor store digitale møteplasser de kan lage før foreldrene må kobles inn. Er det fritt frem for en kommune å lage en felles møteplass for alle elevene i kommunen slik at niåringer kan bli oppsøkt av fremmede sekstenåringer?
• Kan skolene fritt lage også metavers?

Trygghet for elevene

• Elevene skal beskyttes mot skadelig medieinnhold. Hvorfor er ikke retningslinjene så tydelige at det er påbudt med skjermfilter for bestemte aldersgrupper? Hvorfor er det ikke krav om at skjermfilteret skal virke også når skolemaskinene brukes hjemme?
• Det mangler tjenester som kan sjekke alle appene som lærerne ber elevene laste ned. De må sjekkes for sikkerhet, reklame og personvern.
• Norske tjenester må støttes. Myndighetene bør fortsette å stimulere norske tech-aktører til å utvikle gode digitale læringsmidler og digitale læringsplattformer. Det sikrer at elevene påvirkes av norske verdier og med pedagogikk tilpasset norsk kultur.

Man må også avgrense digitaliseringen

• Selv om det er mye bra med digitalisering, bør en strategi også avklare hva eller hvor mye som ikke skal digitaliseres. (Les om papirbøker over.)

Markedsmessig påvirkning

• Elevene benytter dataløsninger og apper fra enten Google, Apple og Microsoft i hver eneste skoletime gjennom hele skoleløpet. Slik skapes det vaner hos elevene. Flere av disse tech-gigantene er mestere i overvåking og profilering utenfor skolen. Det er et paradoks at kommunene leder elevene inn til disse aktørene samtidig som elevene i noen få timer med nettvett lærer at man skal være forsiktig med å la seg overvåke. En digital strategi for skolen bør ta inn over seg denne problemstillingen.
• Nettlesere og apper viser reklame. Barna skal lære å leve i en digital verden der noen forsøker å påvirke dem fra alle kanter, så det er behov for øvelse i ekte miljøer. Men det er ikke nødvendig å slippe til reklame i hver eneste skoletime.

Digital dømmekraft og etikk bør prioriteres

• Myndighetene bør satse på kursing av lærere innen formidling av digital dømmekraft, og hvordan lærere selv kan oppøve egen digital dømmekraft.
• Lærere og skoleledere bør ha tilgjengelig en oppdatert tjenestekatalog over norske og utenlandske læringsressurser i digital dømmekraft som er kvalitetssikret på innhold og personvern og som er tilpasset elevenes behov. Læringsressurser i digital dømmekraft bør også inkludere samarbeid mellom hjem og skole.
• Opplæring i digital dømmekraft må også tilpasses barn med spesielle behov, nedsatt kognitive evner, osv.

Minoritetsspråklig bakgrunn

• Foreldre med minoritetsspråklig bakgrunn, som har utfordringer med å tilegne seg kunnskap på norsk, må få særlig tilpasning for å kunne forstå barnas digitale gleder og utfordringer.

Ny strategi fra regjeringen

Regjeringen skal lage en strategi for digital kompetanse og infrastruktur i skolen som skal gjelde fra høsten 2022. Barnevakten ble invitert til å komme med innspill. Høringsinnspillene fra Barnevakten finner du her: Barnevakten-regjering-digital-strategi-2022

(Bildet øverst: Foto: Shutterstock / creo2.)