Politiet advarer mot kriminelle på nettet
Kriminelle forsøker å få barn til å skade seg selv eller andre. De kommer i kontakt med barn på spillplattformer og sosiale medier.
Denne artikkelen er skrevet for deg som er ny i det norske språket. Du kan velge oversettelse med denne knappen:
Det finnes grupper på nettet som er svært onde. De lurer barn til å skade seg selv eller utføre vold mot andre, mens alt blir filmet.
De kriminelle leter etter barn som er sårbare, for det er lettere å lure slike barn. Med sårbar menes at barnet føler seg alene, har psykiske problemer, er depressiv, har foreldre som er i en vanskelig situasjon, blir mobbet, har en sykdom eller lignende.
Barnet opplever først vennlighet og positiv oppmerksomhet. Så flyttes samtalen over til lukkede kanaler og de kriminelle begynner å påvirke barnet negativt. Deretter kommer det trusler. Barnet presses til å utføre små skader først, så blir det verre og verre. Målet er at barnet skal drepe noen i familien pluss seg selv.
Det finnes for eksempel grupper på nettet der deltakerne, for eksempel barn, snakker om det å føle seg ensom eller slite med en sykdom. De kriminelle kan bli medlem av slike grupper der sårbare barn er, og late som at de er et sårbart barn selv.
Disse overgriperne er ofte gutter i alderen 12-25 år. De kan selv være barn som har falt helt utenfor samfunnet og på et vis er «ofre».
Hva kan foreldre gjøre?
Foreldre bør bli klar over hvilke teknikker som groomere benytter for å manipulere barn. Fortell barna om noen grep som de må være oppmerksomme på, for eksempel hvis noen sier at samtalen skal være hemmelig.
Si til barna at de aldri må kle seg nakne foran kamera, selv ikke til kjærester.
La barnet delta i idrett eller andre aktiviteter på fritiden, slik at de føler at de tilhører en gruppe.
Begrens barnas tilgang til nettet. Det er spesielt sosiale medier og spillchat som inneholder risiko. Innvandrerbarn ønsker å holde kontakt med slekt og venner fra hjemlandet, let etter apper der du kan bestemme hvem barnet kan snakke med. Sørg for at fremmede ikke kan ta kontakt. Eller la barnet kun bruke nettet når du er ved siden av.
Lag husregler for bruk av nettet, tilpass reglene etter barnets alder.
Vær oppmerksom på barnas medievaner. Se etter ekstremistisk innhold, propaganda og ukjente symboler.
Vær også oppmerksom på om barnet endrer oppførsel.
Fortell barnet at du ikke skal bli sint hvis barnet er i en vanskelig situasjon på nettet, men at du skal hjelpe barnet uansett.
Dersom barnet ditt er sårbart, for eksempel har en sykdom, kontakt fastlege, skole og helsesykepleier på skolen. I Norge kan man få mye gratis hjelp, men det kan være ventetid.
Kontakt politiet dersom barnet blir manipulert, truet eller utnyttet.
Delta på foreldremøter på skolen selv om du ikke snakker norsk. Det er viktig å bli kjent med andre foreldre.
Lag en kriseplan sammen med barnet og tren på den.
Eksempel på kriseplan
- Barnet opplever noe negativt på nettet, for eksempel mobbing, trusler, ekle bilder, fremmede som tar kontakt eller lignende.
- Barnet går vekk fra skjermen uten å skru av.
- Barnet kontakter foreldrene eller andre voksne som er i nærheten.
- Foreldrene tar bilder av skjermen som bevis. Få med brukernavn, nettadressen, samtaleteksten og lignende.
- Er det ekstra negativt, ta kontakt med politiet.
- Er det bare litt negativt, rapporter til appen og blokker brukeren.
Tren på dette slik at barnet opplever at du ikke blir sint eller hysterisk, men at du rolig hjelper barnet. Uten at det har skjedd noe negativt på ekte, kan dere leke et skuespill. Barnet sier: «Pappa, noen har sendt et ekkelt bilde til meg». Du svarer rolig: «La oss se på dette sammen, så finner vi ut hva vi skal gjøre.» Og så videre.
(Foto: Shutterstock / MN2005.)
Les mer
Her er flere artikler på norsk om dette:
Bestill foredrag
