Politiet trenger lovendring for å øke innsatsen mot nettovergrep

Politiet i Norge har i dag lokale registre i hvert politidistrikt for blant annet overgrepsmateriale som de beslaglegger. Nå vil Kripos at det opprettes et nasjonalt register der alt materiale er samlet. Det vil ifølge politiet bidra til å lette etterforskningen.

Men lovene i Norge setter en stopper for å samkjøre registeret. For i henhold til politiregisterloven paragraf 14 skal sentrale registre i politiet reguleres av forskrifter. Regjeringen fremmer nå sak til Stortinget om et ekstra kapittel i politiregisterforskriften slik at Kripos kan styrke sitt arbeid mot nettovergrep.

Lettere å samkjøre spor

Et nasjonalt register vil bidra til å forebygge, avverge, stanse og etterforske seksuelle overgrep mot barn samt hindre videre spredning av overgrepsmateriale, ifølge høringsnotatet.

Et slikt sentralt register betyr at utvalgte lokale etterforskere kan samkjøre spor. Det nye kapittelet i forskriften vil også regulere hva som kan registreres, hvem som kan få tilgang, hvor lenge bevis kan bli liggende før sletting og så videre.

Like rutiner

Med et nasjonalt Kripos-register vil man også få like rutiner for hvordan filer og opplysninger skal kategoriseres. Nasjonalt register betyr også noe mindre psykisk belastning på ansatte som må gå gjennom slikt materiale. For lokale registre, slik ordningen er i dag, betyr at flere ansatte må behandle de samme bildene.

Hva legges inn i registeret?

Opplysningene som kan registreres i et nasjonalt register vil stamme fra straffesaker, ulovlige delingssider på internett, utenlandsk politi og internasjonale samarbeidspartnere som National Center for Missing and Exploited Children (NCMEC).

Overgrepsmateriale består typisk av tekst, bilder og video som rammes av forbudet mot fremstilling av seksuelle overgrep mot barn eller fremstilling som seksualiserer barn (straffeloven § 311). Registeret vil også inneholde materiale som i seg selv ikke forbudt, men som kan være med på å identifisere barn eller overgripere.

Videre vil overgrepsbildene få hashverdier, det gjør det mulig å sammenligne bilder, eller lete etter bilder, uten å måtte se på dem. Hashverdier er et matematisk kode som bygges ut fra bildemotivet. Koden kan benyttes selv om kopier av bildet blir beskåret, rotert eller speilvendt. Hash genereres altså ut fra kjent overgrepsmateriale, og så kan politiet søke etter kopier av materialet andre steder.

Høringsnotatet sier: “Ved hjelp av hashverdiene kan man søke gjennom for eksempel beslaglagt overgrepsmateriale for å finne bilder politiet allerede er kjent med, uten at et menneske må se på og sammenligne bildene.”

I registeret vil også navn, fødsels- og personnummer legges inn i tillegg til gjerningsdato straffesaksnummer, metadata og lignende.

Barnevakten støtter sentralt Kripos-register

Barnevakten sendte inn dette høringssvaret som støtter forslaget:

Barnevakten, som er Norges største ideelle aktør som jobber med å trygge barn på nett, støtter forslaget om nasjonalt register for overgrepsmateriale. 

Dette vil bety en mer effektiv bekjempelse av overgrep av barn, når det gjelder etterforskning og forebygging. Man får samlet bevisene og sporene på ett sted og man får en felles kategorisering slik at det er enklere for lokale etterforskere å lete etter flere spor.

Den psykiske belastningen på politiansatte blir mindre fordi de blir færre som skal se overgrepsmaterialet og man slipper også i en del tilfeller å se bildemotivene fordi man kan heller sammenligne matematiske bildekoder, altså hashverdier.

I tillegg blir kontakten med utenlandske politikilder bedre.

Blant mulige ulemper er at materialet kan bli liggende hos Kripos i mange år og ofre kan føle at de aldri får avsluttet sin sak helt.

Men fordelene ser ut til å være større enn ulempene. For det kan finnes overgrepskopier ute på nettet eller på harddisker i mange år, og med et politiregister står politiet sterkere til å fange opp dette.

Det kan være detaljer ved slettereglene som bør gjennomgås etter at at registeret har vært i bruk i noen år, for å se hvordan praksis faktisk slår ut.

Det er for øvrig en del som ikke står i forskriftene som vi forutsetter tas på et lavere nivå i regelverket, vi tenker på at sikkerheten må være høy mot hacking. Alle søk i registeret bør også logges slik at man vet hvem som har vært inne.

Etter å ha deltatt på fagdagen i Kripos om skadelige nettverk for noen uker siden, forstår vi at en del av overgriperne kan være barn og unge som selv har blitt manipulert. Vi oppfordrer storting og regjering til å se nærmere på den problematikken og finne tiltak.

Du finner høringen og alle høringssvarene her.

• Flere høringssvar fra Barnevakten.

(Foto: Shutterstock / PeopleImages.)