Slik bør en god lov for digitale plattformer være

Utfordringen: Barn har for dårlig beskyttelse

Norske barn er for dårlig beskyttet mot skadelig innhold og skadelig bruk av digitale medier – som nettovergrep, kriminelle nettverk, porno, hat, avhengighetsskapende mekanismer, usunn reklame, desinformasjon og KI-venner.

Det svekker barn og unges mulighet til å tilegne seg verdiene som bygger opp under menneskeverdet og naturen, åndsfrihet og nestekjærlighet, tilgivelse og likeverd, som også barnehager og skoler bygger på.

Et flertall av norske politikere, både på Stortinget og ungdomspolitikere, ønsker å innføre aldersgrense for sosiale medier. Loven kan bli utvidet til også å gjelde spill. Da vil loven omfatte digitale plattformer for både sosiale medier og spill. Barnevakten spiller en aktiv rolle i å gjøre loven så effektiv og god som mulig.

– Det er viktig at loven gir barna en helhetlig beskyttelse i digitale kanaler som henvender seg til barn eller der mange barn ferdes. Det handler om mer enn å sette aldersgrenser, sier daglig leder i Barnevakten Leif Gunnar Vestbøstad Vik (bildet over).

– Barnevakten er en uavhengig og ideell organisasjon som har formelle kanaler inn til EU-parlamentet og den norske regjeringen. Vi målbærer barna og foreldrenes stemmer i disse politiske organene. En ny norsk lov om digitale plattformer må samkjøres med EU-lovene for at den skal være effektiv og bli fulgt opp av tech-selskapene, sier Vik.

I lovforslaget skriver regjeringen at loven skal gjelde for skadelige sosiale medier. Det åpner for at det kan utvikles ikke-skadelige versjoner.

Barnevakten ønsker aldersgrense 16 år for skadelige sosiale medier og håper at de kommende lovene vil gi yngre barn rett til kommunikasjon og ytring på ikke-skadelige plattformer.

Hva er en effektiv lov?

Med effektiv lov mener Barnevakten at den både blir normgivende og at den setter krav til plattformene med mulighet for sanksjoner. Eksempler på flere krav:

• Loven må regulere mer enn kun sosiale medier, for barn besøker i dag også andre kanaler som er potensielt skadelige for dem, for eksempel KI-venner, spillplattformer og pornonettsteder.
• Loven må regulere både aldersgrenser, skadelige funksjoner og innhold i plattformene.
• Relevante tjenesteleverandører må bli pålagt å ta aktive skritt for å oppdage, rapportere og fjerne blant annet overgrepsmateriale.
• Lovverket må gjelde både små og store plattformer.
• Norge bør opprette en aktør som følger tett utviklingen som barn utsettes for, slik at loven kan oppdateres fortløpende.

Hva er en rettferdig lov?

Med rettferdig lov mener Barnevakten blant annet:

• At den tar hensyn til barns rett til ytringsfrihet, personvern og beskyttelse mot skade.
• At den har sanksjonsmuligheter mot selskaper som ikke bryr seg om barns trygghet eller rettigheter.
• At den beskytter barn der foreldene ikke aktivt følger opp barnas skjermbruk.
• At lovprosessen også har lyttet til barna.
• At mindre selskaper, og ikke bare bigtech, kan makte å utvikle nye, barnevennlige plattformer.

Lærdommen fra Australia

Erfaringene fra Australia er at selv om et land har fem ganger så mange innbyggere som Norge, er ikke bigtech overivrige etter å følge landets lover. Barn har fått økt beskyttelse i Australia etter at loven kom, men det er et godt stykke igjen. Aldersloven i Australia ble for øvrig utformet i hastverk, derfor strammer politikerne loven inn i etterkant, etter at man har sett hvordan bigtech oppfører seg. Australske myndigheter ber nå Europa om å følge etter dem, for å få et enda sterkere press på bigtech.

Mulige lærdommer er altså:

• En lov om sosiale medier og andre digitale plattformer er slett ikke ferdig så fort den er vedtatt, den må utvikles år for år.
• Et lite land som Norge bør lovmessig samarbeide med en mye større enhet, som for eksempel EU, for å få nok pondus overfor bigtech.
• Det er avgjørende at myndigheter og ideelle aktører jobber sammen for å opplyse og bevisstgjøre barn og foreldre på hensikten med loven og hvordan den kan følges ut fra eget ønske om å være trygg på nett.

Gradvis utvikling av loven

Barnevaktens synspunkt er at det er bra for barnas trygghet at Norge oppdaterer lovverket gradvis, og ikke venter for lenge i håp om en endelig lov. Politikere bør forberede seg på at loven må utvikles videre de neste årene.

Den kommende loven om aldersgrenser er blitt utvannet i forhandlingene med EU, den kan derfor i starten bli for svak til å holde bigtech i ørene. Men loven vil uansett ha en normgivende effekt. Det er viktig at Norge innfører DSA-forordningen fra EU, det er den som vil gi oss muskler overfor bigtech.

Også DSA må utvikles videre

DSA-forordningen fra EU gir både barn og voksne digitale rettigheter og beskyttelse. Også DSA kan og bør videreutvikles.

Forslag til endringer i DSA må komme innen 18. februar 2027. Endringene vil tre i kraft 17. november 2027 og vare i tre år. Barnevakten er på ballen.

Dette vil Barnevakten gjøre fremover

• Barnevakten vil fortsette å påvirke EU på høyeste nivå gjennom vårt samarbeid med Nocta som består av barneorganisasjoner fra Norden.
• Norsk samkjøring med EU er avgjørende for å få gode nok lover som kan beskytte barn. Vi vil fortsette å ivre for at DSA innføres til Norge og at det ikke trekker ut.
• Barnevakten vil overvåke barns bruk av digitale plattformer og passe på at kommende lover beskytter barn godt nok.
• Lover må eies av innbyggerne i Norge, og Barnevakten vil bidra til opplysning av foreldre for at de aktivt skal ha motivasjon til å følge opp barna sine i det daglige, slik at lovenes intensjon blir etterlevet.

Bli gjerne medlem av Barnevakten, så støtter du vår kamp for å gjøre nettet tryggere for barn.