Foto: Shutterstock.com

Mobil- og nettbruk gjør at barn og unge skriver mye

På grunn av den moderne teknologien skriver vi mer enn noen gang, ifølge seniorrådgiver Erlend Lønnum i Språkrådet. Han mener det er positivt for demokrati og samfunn at de unge skriver mye og uttrykker sine meninger også gjennom sosiale medier.

Foto: Privat
Seniorrådgiver Erlend Lønnum i Språkrådet.

– Da jeg var ung, på 80-tallet, skrev vi mest i skolesammenheng, sier Lønnum. Skriftlig kontakt med venner og familie bestod hovedsakelig av brev og postkort. I dag er derimot barn og unge aktive skribenter blant annet på mobil og i sosiale medier.

– I min tid var vi nok i gjennomsnitt stødigere i rettskriving. Men barn og unge i dag behersker også det formelle språket som de lærer på skolen. I tillegg former de og lærer et slags nytt språk, for når man uttrykker seg på SMS eller i sosiale medier, skriver man jo ofte kortere tekster med en annen setningsstruktur. Men det er uansett positivt at de unge skriver så mye, sier Lønnum.

Det er samtidig viktig å lære å skille mellom hvilken språkform som passer til hvilken situasjon, sier seniorrådgiveren. Det er noe annet å skrive på Instagram enn det er å gjennomføre en eksamen eller skrive et innlegg i lokalavisa.

– Man må være på vakt og se til at barna klarer å skille mellom når de skal skrive klart og presist i en formell sammenheng, og når de skriver i sosiale medier, der vi ikke alltid trenger å være like strenge, sier Lønnum.

Uttrykker egne meninger

Når barna skriver mye på nett og mobil blir de bedre kjent med sitt eget språk og oppøver evnen til å si hva de mener, sier seniorrådgiveren. Og teknologien demper noe av det som kan være skummelt og ubehagelig med å ytre seg.

– Noen mener at det er for mange som sier sin mening i sosiale medier, og at det skaper for mye støy. Men det er uansett positivt at språket er i bruk, og at unge i dag blir flinke til å uttrykke seg i ulike publiseringskanaler. Da må vi bare tåle at formen endrer seg litt med teknologien, sier Lønnum.

For voksne kan det være vanskelig å forstå det barna skriver på SMS og chat. Her brukes alt fra bilder og videosnutter til forkortelser og såkalte emojis (emotikon), som er en type ansiktsikoner.

– Ungdom har alltid, også før mobilens inntog, funnet opp sitt eget språk som de kan ha litt i fred for de voksne. Ungdom bruker slang, forkortelser og uttrykk som er unikt for hver generasjon. Dette er gjerne ord som ikke etablerer seg og som derfor ikke ender opp i ordbøker. Noen bruker også sin egen dialekt når de skriver. Det er fint at det finnes en slik mulighet for å veksle mellom språk, sier Lønnum.

Tenk på mottakeren

Barn og unge bør kunne skille mellom situasjoner der de skal være formelle eller uformelle, avhengig av hvem de kommuniserer med. Like viktig er det å være oppmerksom på mottakeren av det man skriver.

– Min oppfordring til barn og unge er å velge ord med omhu og tenke nøye gjennom hvem man skriver til. Husk at det ofte er mange som kan se det man har skrevet. For det er ikke alltid like hemmelig lenger, og det kan bli delt videre i andre sammenhenger enn det man hadde ment, sier Lønnum.

Seniorrådgiveren påpeker samtidig at barna bør reflektere over at det ofte er lavere terskel for å skrive noe negativt på nett enn i virkeligheten.

– Når vi står ansikt til ansikt med noen forholder vi oss til både talespråk og kroppsspråk. For mange er det enklere å skrive i vei på tastaturet enn å si det samme direkte til en person. Menneskelige relasjoner oppleves gjerne sterkere når man er i samme rom. Som vanlig handler det mest om å bruke sunn fornuft og være høflig, også når man bruker mobil og nett, avslutter Lønnum.