Barnevaktens høringssvar til personvernkommisjonens rapport

Personvernkommisjonen leverte sin rapport (NOU 2022:11) til regjeringen 26. september 2022. I dag, 10. februar 2023, er høringsfristen.

• Direktelenke til PDF av utredningen

Her er Barnevaktens høringssvar

Mye bra i utredningen som Barnevakten støtter! Den sier at personvern må være en menneskerettighet og offentlig sektor kan stimulere til personvernvennlige produkter. Den synliggjør en bekymring overfor private aktører og anerkjenner at lærerne står i en skvis med å håndheve personvernet for elevene.

Barnevakten er en stiftelse som daglig arbeider for at barn og unge skal være trygge og bevisste i sine digitale liv. Årlig holder vi foredrag for tusener av barn, foreldre og lærere over hele landet. Vi er derfor særlig opptatt av barn og unges personvern.

Skoleløsninger

Det er et paradoks at elever skal lære å beskytte seg mot kommersiell overvåking samtidig som skolene lar elevene bruke digitale skoleløsninger fra de største selskapene i verden som nettopp lever av å samle inn personopplysninger og lage profiler av oss alle. Når man lar elevene benytte digitale løsninger og apper fra slike hovedleverandører gjennom mange års skolegang, blir elevene oppdratt til at slike globale aktører er deres beste venner. Her har skoleeierne en jobb å gjøre for å ikke påvirke elevene til dårlige digitale vaner og holdninger når det gjelder personvern.

Innkjøp

Vi er enige med personvernkommisjonen i at offentlig sektor kan bruke sin innkjøpskraft til å stimulere til personvernvennlige produkter og tjenester. Når det gjelder innkjøp som gjelder barn, kan man ta høyde for også hvilke personvernvaner som en tjeneste påfører barna, ikke bare hva slags personvern som tjenesten har i det den er i bruk.

Skoleapper

Vi støtter forslaget om at Staten utvikler en digital tjenestekatalog for apper som brukes i undervisningen. Den behøver ikke nødvendigvis driftes av staten, men kan settes ut på anbud og overvåkes av Staten. En slik katalog kan da rangere personvernet i den enkelte undervisningsressurs. Barnevakten har laget en pilot for undervisningsapper for foreldre (BRAGD) og har som politikk å være åpen om våre erfaringer med den. Forslaget fra personvernkommisjonen løser bruk av personvernet i skoleapper, men ikke nødvendigvis i apper og annet som brukes i skjæringspunktet mellom hjem om skole. Her ber vi regjeringen gå inn og se på hvordan dette kan løses i praksis.

Når det ikke foreligger en katalog over skoleapper, blir lærere hindret i deres arbeid, for de kan ikke selv grave seg i personvernet i hver app, og kommunene som er skoleeiere har begrenset kapasitet.

Ansiktsgjenkjenning og profilering

Vi støtter kommisjonens forslag om forbud mot ansiktsgjenkjenning i det offentlige rom. Vi mener et slikt forbud også må gjelde skolene. Det kan være fristende å innføre ansiktsgjenkjenning med kamera over klasseromsdøra, på den måten sparer man tid på navneopprop og kan gå raskere i gang med undervisningen. Ansiktsgjenkjenning kan også benyttes til å utstede automatiske anmerkninger ved forsentkomming, eller maskinene kan tolke kroppsspråket til elevene mens de gjør oppgaver. En sak er den psykologiske effekten der og da. En annen sak er hvordan innsamlet data kan brukes til profilering, eller at data kan komme på avveie. Vi mener altså at ansiktsgjenkjenning må forbys i skolen.

Man bør også drøfte i hvilken grad det skal være lov å lage profiler av elevene. I dag benyttes en form for «manuell profilering», man observerer hvilke elever som sliter i et fag og tilbyr så ekstraundervisning eller enklere oppgaver til dem. Det virker fornuftig. Spørsmålet er om automatisk profilering fra innsamlet data fra skoleløsningene og skoleappene skal lage ulike former for personprofiler og at kunstig intelligens eller vanlige dataprogrammer skal bestemme hvordan læreren skal legge opp undervisningen til den enkelte elev eller om datasystemene skal overta en del av lærerens beslutninger eller undervisning. Man kan argumentere for at det er fordeler med noe slikt. Men ulempen er at det samles inn mye persondata og at slikt kan komme på avveie og at man heller ikke vet hvordan elevenes selvfølelse utvikles når det er datamaskiner som opptrer som dommere og oppdragere.

Overordnede regler for skoleløsningene

Det mangler overordnede regler for elevenes liv knyttet til digitale skoleløsninger, apper, bruk av skjermer og så videre, Barnevakten har etterlyst dette lenge. Her gir vi ros til personvernkommisjonen som setter ekstra søkelys på dette i sin rapport. Her kommer også inn kommersiell filming av barneidrett, som inneholder risiko for mobbing eller ansiktsgjenkjenning som privatpersoner kan koble til sendingene.

EU

EU ligger langt foran Norge når det gjelder barns digitale rettigheter. Vi oppfordrer norske politikere til å være raskere med å ta EUs regler inn i norsk lovverk, og dessuten være mer frempå med forslag til EU. Konkret betyr det av Barnevakten oppfordrer norske myndigheter til å ha en aktiv rolle i å delta i høringer i EU og legge inn forslag og applaudere gode initiativ.

Foreldrenes rettigheter

I dag får foreldrene liten informasjon om personvernet i skolene. Foreldrene bør få bedre informasjon og bli tatt mer med på råd. Foreldre må få flere rettigheter. Her er vi glad for at kommisjonen nevner dette i rapporten, men vi ønsker gjerne mer om dette!

Personvern og sosiale medier

Det er stadig debatt om aldersgrenser for sosiale medier. Samme hvilken aldersgrense som settes, vil nok mange foreldre tillate at deres barn benytter sosiale medier. Og selv med ekte aldersverifisering, finnes det muligheter for å komme rundt innloggingen ved å låne mors eller storebrors ID.

Barnevakten er bekymret for personvernet i sosiale medier, og mener at presset må legges på appene og ikke forsøkes løses med en ny og strengere aldersgrense. Sosiale medier må legge mer til rette med foreldreinnstillinger slik at appene tilpasses barnets modenhet og alder. Samtidig anerkjenner vi appenes rett til å sette absolutte aldersvilkår. Barn under 13 år har ikke rett til å benytte sosiale apper, lovens samtykkemulighet er for lengst spilt av banen. Men siden yngre barn likevel er der, må appene presses til å ta et ekstra ansvar. Og da er det EU som sitter med makten og fremdriften, langt foran Norge. Men Norge kan bidra mer med å koble seg tettere på EU-prosessene samt være raskere på ballen til å løfte debatten i Norge og vedta lover.

Personvernkommisjonens rapport