Ungdom får reklame for slanking, muskeløkning og plastisk kirurgi

Nye tall fra Medietilsynet viser at unge utsettes for reklame som kan føre til økt kroppspress. Hver fjerde 13-18-åring har fått reklame for plastisk kirurgi.

Fra 13-årsalder er omtrent alle (98 prosent) unge på sosiale medier (Barn og Medier, 2022). Det er også her unge møter algoritmestyrt innhold og markedsføring. Nye tall fra Medietilsynet viser at 13-18-åringer blir utsatt for reklame som spiller på kropp og utseende:

  • 84 prosent av jenter har fått reklame for skjønnhetsprodukter
  • Over halvparten av gutter og jenter har fått reklame for muskeløkning
  • Over halvparten av gutter og jenter har fått reklame for slanking
  • 43 prosent av jenter har fått reklame for kosmetiske behandlinger
  • 28 prosent av jenter har fått reklame for plastisk kirurgi

Blant 9-12-åringene er det 1 av 4 som har fått reklame for muskeløkning. Samme andel har også fått reklame for slanking.

I en pressemelding sier direktør i Medietilsynet, Mari Velsand, at dette kan bidra til økt kroppspress blant unge:

– Det er viktig å få redusert reklame og annet innhold som kan føre til kroppspress overfor barn og unge. Her bør både plattformene som tilbyr tjenester i sosiale medier og influensere med unge følgere ta ansvar, seier Velsand.

Skjermdump fra Instagram

Kan være ulovlig

Marit Evensen i Forbrukertilsynet har sosiale medier, kroppspress og unge som ansvarsområder. Hun forklarer at formen for reklame som unge utsettes for henger tett sammen med sosiale medier og algoritmestyrt innhold.

– Blant annet når unge søker på spesifikke emner så får de mer av samme type innlegg i feeden sin. Det vil også kunne påvirke hva slags reklame som dukker opp. Tallene fra Medietilsynet er absolutt høye, og det er viktig å ha fokus på dette, mener Evensen.

Foto: Forbrukertilsynet (Marit Evensen, underdirektør i Forbrukertilsynet)

Hun trekker frem at unge har et særlig vern i markedsføringsloven for hva slags reklame de kan bli eksponert for.

– Dersom reklame spiller på sosial usikkerhet, dårlig samvittighet og selvtillit, vil den kunne være i strid med god markedsføringsskikk, sier Evensen.

Skjermdump fra Instagram

Påvirkes av reklame

Årsaken til at barn og unge er nevnt spesielt i markedsføringsloven, dreier seg om at unge er mer påvirkelige og dermed mer sårbare for reklame sammenlignet med voksne, ifølge Evensen.

– Om reklamen er ulovlig blir vurdert konkret i hvert tilfelle. Som et eksempel, når markedsføring omhandler fokus på det å få større muskler og produkter som genererer det, kan reklamen fort være ulovlig når den retter seg mot unge, forteller Evensen.

Forbrukertilsynet har hatt et særlig fokus på influensere, sier Evensen. Her har tilsynet avdekket flere tilfeller som strider mot god markedsføringsskikk.

– Her har det vært promotering av rumpeoperasjoner, slankeprodukter og trender som dreier seg om å smelte bort fett og forstørring av lepper, sier Evensen.

Ulovlig reklame kan bøtelegges

Mange av plattformene som unge bruker er internasjonale. Det samme gjelder for selskaper som sender reklame. Har Forbrukertilsynet noe å stille opp mot disse aktørene fra Norge?

– Så lenge aktøren markedsfører seg mot norske forbrukere kan vi følge dette opp. Da har det ikke noe å si om den næringsdrivende befinner seg i USA eller i Norge. Men åpenbart kan det være mer komplekst å følge opp når selskapet befinner seg utenfor våre landegrenser, påpeker Evensen.

Forbrukertilsynet tar imot tips. Selv om tilsynet ikke nødvendigvis aksjonerer på hver enkelt henvendelse, kan flere mottatte tips føre til økt prioritering hos tilsynet.

– Vi følger jo med på hva som rører seg og nye fenomener som dukker opp. Samtidig er det viktig å få inn informasjon fra forbrukerne og de som kjenner på problematikken, forteller Evensen.

Evensen oppfordrer foreldre til å sjekke ut hvilke innstillinger som finnes i apper og tjenester for å gjøre dem tryggere. I tillegg bør man øke barn og unges kritiske sans og evne til å håndtere reklame.

Der har blant annet Forbrukertilsynet utviklet reklameskolen som byr på leksjoner, fakta, refleksjonsoppgaver og annet som er nyttig for å håndtere livet på nett. Målgruppen er skoleelever med innhold som er tilpasset barneskole, ungdomsskole og videregående.

Barnevaktens råd mot digitalt kroppspress

  • Bruk nei-knappen: En del sosiale medier med algoritmestyrt innhold har en «ikke interessert-knapp» som forteller appen at man ikke vil ha mer av samme innhold.
  • Bruk filter: Noen plattformer som YoutubeTiktok og Instagram har også egne innholdsfiltre. Selv om disse filtrene fungerer med varierende hell.
  • Bruk ressurser: Sjekk om noen av ressursene for lærere og foreldre passer deg og dine barn/elever: læringsressurser om reklame.
  • Øk barnets selvfølelse: Barnevakten tilbyr skoleprogrammet Confident Me som er utviklet av Dove. Opplegget bygger på en skoletime som hjelper elevene til å bedre selvfølelsen gjennom økt bevissthet om mediepåvirkning. Les mer her.

Foto: (hovedbilde) Kirill Gorshkov / Shutterstock

Les mer:


Tips og råd hver uke, pluss tilgang til webinarer: Ønsker du tips og nyheter om nettvett for barn tilsendt på e-post hver uke? Bli medlem av Barnevakten.

Lærere, her er undervisningsressurser om nettvett.