Startside: Alt foreldre bør vite om algoritmer

Algoritmene kan sende barna inn i en negativ eller positiv strøm av videoer. Det finnes noen grep barna kan ta for å redusere risikoen for å havne i en negativ feed.

03.01.2023|Av Sjur Jansen|Startartikler, Digital dømmekraft

Har du det travelt? Se tips og råd nederst.

Algoritmer er dataprogrammer. På nettet kan de brukes til å bestemme hva du skal få se.
Barna påvirkes av algoritmer både positivt og negativt.
Det er mulig å påvirke algoritmene til en viss grad.

Vi testet Tiktoks algoritmer og ble pepret med krigsvideoer etter ti minutter

Slik virker algoritmene

Algoritmene virker slik at appen får med seg at barnet for eksempel er interessert i hester, og så viser appen flere innslag om hester i tiden etter. Det betyr at selv om du har lastet ned samme app som barnet, så viser din skjerm andre innslag enn hva barnet ser. Forskjellen blir større og større for hver uke dere bruker appen på hver deres måte. Derfor bør du snakke med barnet om hva som foregår på barnets skjerm.

Algoritmene forstår at innslaget handler om hester fordi taggen «hester» er satt inn av den som har lagt ut videoen. Men den som har lagt ut videoen har kanskje også tatt med taggen «bikini» eller «epler» fordi det vises i bakgrunnen. Derfor begynner appen å vise barnet innslag også om bikinier og epler. Slik fortsetter algoritmene å lede barnet stadig lengre vekk fra hesteinteressen det startet med, algoritmene kan via en del steg lede barnet også til innhold som du slett ikke ønsker at barnet skal se.

Algoritmene kan altså gi barnet mer av det samme, men også mer av mye annet.

Algoritmene henter opplysninger om barnet fra mange kilder, ikke bare tagger. Google vet som regel hvor barnet bor og viser derfor treff fra lokalmiljøet selv om søket er ganske åpent. Prøv selv ved å søke «restaurant» i Google. Sjekk om du er innlogget på en Google-konto eller ikke når du søker.

Google, Facebook og andre store aktører samler inn enorme mengder personopplysninger om oss alle. Disse opplysningene legges inn i algoritmene som er dataprogrammer som bestemmer hva vi får se. Ønsker dere å bli mindre påvirket av globale selskaper, bør dere redusere antallet tjenester fra dem.

Noen ganger er algoritmene til nytte, andre ganger kan de føre barnet inn i en negativ spiral. Har man først klikket på en voldsvideo, så foreslår appen stadig nye voldsvideoer. Det samme kan gjelde ytterliggående politiske kilder som du kanskje ikke ønsker at barnet skal overstrømmes med. På den annen side: Hvis barnet ser en dansevideo, vil appen vise stadig flere dansevideoer.

Eksempler på hva algoritmene fanger opp

Hvor lenge barnet ser på en video, bilde, innslag, annonse og så videre
Hvor mange ganger barnet ser innholdet
Hvor mye lignende innhold som barnet ser
At barnet legger inn en kommentarer
At barnet legger inn et hjerte eller lignende
Barnets egne tagger på egenprodusert innhold
Barnets deling av innhold
Hvor barnet befinner seg geografisk

De mest avanserte algoritmene klarer å forstå at et bilde viser en katt eller båt uten at det er lagt inn noen tagger (emneknagger). Teknisk sett er det heller ikke noe i veien for at en app kan tolke lydbildet og finne ut om man er på en restaurant eller ute i trafikken.

Selv kan du bruke datamaskinen som en diktafon som gjør om dine muntlige ord til tekst. Det samme er teknisk sett mulig i apper som kan fange opp hvilke ord som benyttes i innslag, dette kan appen benytte i sine algoritmer.

Noen apper stiller også en rekke spørsmål til brukerne: «Hvem er dine nærmeste venner?», «Hvor interessert er du i å se mer fra denne siden?» Svarene påvirker algoritmene slik at de blir enda mer skreddersydd for den enkelte person.

Kommersielle krefter ønsker å påvirke algoritmene

Inne i et sosialt medium er det mange aktører som ønsker å få mange seere og følgere. For å oppnå det, forsøker aktørene å skape samtaler i appen, for da spres innslaget til mange flere. Det kan være noe så enkelt som en restaurant som forteller om en ny rett og ber folk kommentere eller delta i en trekning.

Fortell barna at de kan bli kommersielt påvirket til å legge igjen spor, og at disse sporene ikke bare hjelper den kommersielle bedriften, men sporene påvirker også algoritmene som gjelder barnet. Dette gjelder ikke bare bedrifter, men også hjertesaker fra foreninger og organisasjoner.

Snapchat, My AI og ChatGPT

Kunstig intelligens kom høsten 2022. Vel, kunstig intelligens har eksistert i årevis, men det kom en språkbasert versjon i 2022, den mye omtalte ChatGPT. Snapchat leier teknikken og tilbyr en kunstig venn inne i sin app. Når du eller barna dine snakker med «My AI», legger dere igjen personlig informasjon som gjør at svarene fra den kunstige intelligensen blir tilpasset dere. Inne i samtalene vil Snapchat også vise reklame, basert på hva samtalen handler om.

Algoritmene påvirker også barnets søk

Når barnet søker i Google, blir søkeresultatet ved hjelp av algoritmer tilpasset barnet. Det høres fint ut, men kan også bety at barnet ikke får servert det som er best for barnet, kun det som er best for kommersielle aktører.

Google skriver at selskapet vet hva du søkte etter forrige gang: «Hvis du for eksempel søker etter «Barcelona» og du nylig har søkt etter «Barcelona mot Arsenal», kan dette være en viktig pekepinn på at du ønsker informasjon om fotballklubben – ikke byen.»

Google skriver også at selskapet vet hvor du befinner deg geografisk og at det påvirker hvilke søketreff selskapet viser deg:

«Vi bruker landet ditt og posisjonen din til å levere innhold som er relevant for området ditt. Hvis du for eksempel er i Chicago og søker etter «football», viser Google deg resultatene for amerikansk fotball og Chicago Bears først. Men hvis du søker etter «football» i London, rangerer Google resultatene om fotball og Premier League høyere.»

Noen tips

Be barnet være bevisst hva det deler og kommenterer, for det påvirker ikke bare hva barnet vil bli servert fremover, men også hva andre barn vil få servert.
Be barnet være bevisst på om man skal være innlogget eller ikke i Facebook, Google og så videre. Disse selskapene tilbyr også latmannsinnlogginger hos andre aktører. Er man allerede innlogget i Google eller Facebook, kan man enkelt logge seg inn på mange nettsteder og apper uten å måtte opprette egne passord. Men samtidig gir man da fra seg ytterlige personopplysninger til nettopp Google og Facebook som da får tilgang til hva man gjør i det innloggede stedet.
Be barnet være bevisst på hvilke personlige opplysninger appen krever.
Husk at algoritmene finnes også på skolen. Spør skolen hvilken holdning den har til algoritmer og hvilke tiltak den har satt inn. Algoritmer i skolen handler ikke bare om at barna bruker de samme programmene på skolen som i privat, for eksempel at barna søker i Google. Men det handler også om at skolen benytter undervisningsapper som har algoritmer.
Be barnet være spesielt forsiktig med hva det forteller til en kunstig intelligens som for eksempel My AI inne i Snapchat. Det er ennå litt uklart hva som samles inn av personopplysninger ved bruk av kunstig intelligens.

Slik kan barnet selv redusere risikoen for skremmende innslag

Bruk nei takk-knappen inne i appen
Ikke klikk på tagger (emneknagger) som krig, katastrofer og så videre.
Ikke klikk på filmer som man aner kan være ekle.
Klikk heller på tagger som dans, fotball, ferie og så videre.
Bruk ekte alder i registreringen.
Bytte app hvis det er for mange skremmende innslag.
Ikke del skremmende innslag.
Ikke kommenter eller legg inn emojies etter skremmende innslag.
Kryss av for «ikke mer av slike innslag» hvis den muligheten finnes.
Slett eller blokker brukere som deler fæle filmer.
Være nøye på hvem man følger.
Meld fra til politiets nettpatruljer hvis man kommer over grove og ulovlige filmer som viser kriminelle handlinger.
Skroll vekk ekle videoer før det har gått tre sekunder.
Sjekk hvorfor innslaget vises i feeden, det kan man gjøre i for eksempel Tiktok, slik blir man mer bevisst på algoritmene.