– Barn i sårbare situasjoner skal også ha det bra på nett

Tekst:
Unni Sagstad, leder for FRM Helse Vest.
Leif Gunnar Vestbøstad Vik, daglig leder i Barnevakten.

Artikkelen stor først på trykk i magasinet «Autisme i dag», nummer 3 i 2020.

Autisme og grenser for barns skjermbruk

Barn og unge i alle aldre bruker internett som aldri før. Nesten alle mellom 9 og 18 har sin egen mobil og TV hjemme og de fleste av dem bruker også mye tid på spilling. Det viser undersøkelsen Barn og Medier 2020. Forskning viser også at barn og foreldre opplever konflikter i hjemmet på grunn av uenighet om skjermtid, og i mange familier med barn med autisme er dataspilling og skjermtid tema som diskuteres ofte.

Når det oppstår konflikter i familien om bruk av internett, apper og spilling er det gjerne knyttet til hvor mye tid det er bra for barnet å være på nett i forhold til å gjøre andre ting. Barna selv sier de har et utstrakt sosialt liv på nett. Nesten seks av ti som spiller dataspill i alderen 9–18 år sier seg enige i at gaming er sosialt, mens fire av ti mener selv at de bruker mye tid på spilling. Innholdet i spillene er også et diskusjonstema mellom barn og foreldre. Barn og medier-undersøkelsen viser at over halvparten av barna spiller spill med aldersgrense 18 år. Mens jentene går over på sosiale medier i ungomskolealder velger de fleste guttene dataspill og tidsbruk på spill øker med alderen.

Sosiale misforståelser

Helsevesenet rapporterer om en økende bekymring rundt barn med autisme sin nettbruk. Fra klinikk er det flere bekymrede spørsmål fra lærere og foreldre enn før. Det går på at barn:

• kan eksponere seg på en uheldig måte
• forstår ikke konsekvensene av det de gjør
• misforstår sosialt samspill i eksempelvis sosiale medier

Foreldre blir gjerne bekymret for at barnas vansker gjør dem ekstra utsatt for å bli utnyttet via nett. Barnas dyrking av noen utvalgte egne særinteresser via nett kan gjøre at de ikke så lett klarer å avslutte skjermtiden, og barna har selv problemer med å regulere skjermtid. Foreldre kan lett bli bekymret for om barnet får nok søvn eller om det klarer å gjennomføre og ivareta andre dagligdagse aktiviteter, og at det utvikles en svært overdreven bruk av digitale medier. Behandlere i klinikk rapporterer også om et økende problem knyttet til at barn/unge utvikler avhengighetsproblematikk (ofte spill).

Positiv for det sosiale

For barn og unge med autisme kan nettbruk og sosiale medier være et godt hjelpemiddel til å utvikle forståelse for sosiale koder, delta i samtaler og diskusjoner og det kan være en god læringsarena. Aktivt nettbruk både i skolen, hjemme og i fritidsaktiviteter kan gi disse barna økt mestring både i opplæring, daglig fungering og i sosial interaksjon. Mange vil foretrekke konkret skriftlig kommunikasjon fremfor muntlig samhandling. Da er nettets favorisering av skriftspråket en fordel. Mange vil også lettere ta til seg et sterkt visualisert budskap enn muntlig overlevering, og da er internetts vektlegging av det visuelle til stor hjelp.

God visualisering og mulighet for skriftlig kommunikasjon gjør at mange barn og unge med disse utfordringene gjerne opplever at de stresser ned og slapper av. Det viser studier som blant annet Statped bruker i sine pedagogiske opplegg. En kan da anta at skjermbruk vil ha en viss positiv effekt på læring fordi mye skjermtid gjør undervisningen i klasserommet mer «rolig». Den samme roen vil også kunne oppstå i hjemmet på kveldstid når barnet eller ungdommen er opptatt med sine gjøremål på PC-en, spillkonsollen eller mobilen og de andre i huset har gått til ro.

Sosiale utfordringer

På tross av mange fordeler er det også mange potensielle farer med økt tilgang til teknologi for barn og unge med autisme. Det mest påfallende er nettmobbing, online «grooming» og fare for å bli eksponert for uønsket innhold. Dette er en risiko for alle barn og unge som er på nettet, men risikoen kan være større for barn med autisme grunnet økt sårbarhet og sosial naivitet.

Det er gjennomført lite forskning på nettvett og barn og unge med autisme. Derfor har blant annet BUP/HABU uttrykt behov for økt kunnskap, veiledning og råd til både foreldre og skole for å kunne etablere sunne medievaner og ha fokus på problematisk mediebruk. De amerikanske forskerne Rebekka Lane Jenny Radesky skriver i en forskningsrapport fra 2019 at det er viktig å være på vakt overfor mediebruk for barn med autisme. De begrunner dette med at teknologisk design blir mer og mer «overbevisende» og vanedannende, noe som særlig vil kunne reagere negativt med de sosiale-, kommunikative- og atferdsmessige uttrykkene personer med autisme har.

Finne balansen

Med bakgrunn i behov meldt fra klinikk, skole og pårørende, henvendte Spesialpoliklinikken v/ Autismeteam i Helse Bergen seg til Barnevakten i 2018 med ønske om samarbeidsprosjekt for å øke kunnskap om temaet, samt å utvikle en læringsressurs.

Trygg og bevisst nettbruk er målet for den ideelle stiftelsen Barnevakten som har et nettverk av frivillige medarbeidere over hele landet som i 20 år har jobbet med å bevisstgjøre foreldre på å bry seg om barnas skjermbruk og sette gode rammer rundt barnet digitale liv.

Gjennom foredrag på skoler over hele landet har Barnevakten samlet foreldre, elever og lærere og gitt nyttig kunnskap og lagt til rette for samtaler og refleksjon rundt egne barns nettbruk og hvordan nettbruken påvirker – og blir påvirket av andre. Nettstedet til Barnevakten leses av over hundre tusen personer hver måned og presenterer anmeldelser av spill, filmer og apper som barna bruker. Gjennom Barnevaktens medlemstilbud kontakter foreldre og lærere Barnevaktens rådgivere og får hjelp med spesifikke utfordringer knyttet til barn og mediebruk.

Spesialpoliklinikken og Barnevakten lanserte i 2019 læringsressursen «Gøy på nett», med støtte fra Lotteri- og stiftelsestilsynet og Regionalt fagmiljø for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi i Helse Vest. Ressursen brukes nå av foreldre og lærere som er samtaleverktøy for å gi barn og unge med utviklingsforstyrrelser økt digitalt dømmekraft/nettvett.

«Gøy på nett» er et ti timers gratis og målrettet undervisningsopplegg for samtaler om nett- og databruk med barn og unge på mellomtrinnet. Materialet består av en arbeidsbok og en veileder til den voksne. Opplegget kan benyttes i samtaler med barnet og ungdommen både individuelt eller i gruppe, både på skole og hjemme med barn og unge som benytter seg av internett, mobil og PC.

Pedagogikken legger opp til at barnet er eksperten på det digitale og skal lære bort det den kan til den voksne, og da kan den voksne ha fokus på å utfordre barnet på tidsbruk, sosiale relasjoner, beskytte seg mot uønsket innhold og arbeide med å forstå egne følelser og sette gode grenser for seg selv og andre i de digitale kanalene.

Etter utprøving og justering av materiale våren 2019, med bakgrunn i erfaringer og tilbakemeldinger fra barn/unge, lærere og foreldre, er materialet nå tilgjengelig som et læringsverktøy i skolen både regionalt og nasjonalt. Det kan lastes ned på barnevakten.no/skole og har allerede mange brukere. Verktøyet er laget slik at det også fungerer godt for i en hel klasse der bare en eller noen få elever har autisme.

Bildet: Gøy på nett i mellomtrinnet ble testet av flere familier og institusjoner i Bergensområdet. Her er teamet som gjennomgikk evalueringene.

Utforsker videre

Barnevakten og RFM Helse Vest ser nå et behov for å kunne videreutvikle materialet samt å utarbeide en tilpasset versjon til barn i småskolen (1 -4. trinn). I samarbeid med Statped, Learnlab og utdanningsdirektoratet vil Barnevakten lansere nye leksjoner i Gøy på nett høsten 2021.

For å få mer kunnskap til å arbeide med videreutvikling av læringsressurser for elever med nevroutviklingsforstyrrelser, deriblant autisme, ser Barnevakten og RFM Helse Vest et behov for mer kartlegging av barnas nettvaner og foreldrenes grensesetting av nettbruk. Dette med bakgrunn i gjeldende antagelser og hypoteser om en økt risiko og sårbarhet for problematisk mediebruk fordi egenskapene ved diagnosene som gjør mediebruk særlig appellerende og avhengighetsskapende. I løpet av 2020 blir det sendt ut et spørreskjema til foreldre som har barn med autisme, for å få kartlagt hvordan denne gruppen bruker digitale medier og hvordan det påvirker deres hverdag.

Vårt mål er at alle skal oppleve å ha det gøy på nett, og da er det økt bevissthet til gleder og utfordringer som kan hjelpe. I Norge ønsker vi mangfold og en vektlegging av at alle mennesker er like mye verdt. Da må vi gjøre det vi kan for at barn og unge i sårbare situasjoner ikke føler seg utenfor og annerledes. Det er den voksnes ansvar å gi barnet en bekreftelse på egen verdi og gi det den ekstra tryggheten som skal til for at barnet kan oppleve seg likeverdig med de andre barna i barnehagen eller klassen. Vi ønsker å hjelpe familiene og tilby gode redskaper til å redusere konfliktnivået om nettbruk, og dermed gi barn med autisme muligheten til å ha det virkelig gøy på nett.

Dette kjennetegner barn med autisme

Autisme er kvalitative avvik når det gjelder

• gjensidig sosial interaksjon
• kommunikasjon og språk
• begrenset og repeterende mønster av aktiviteter og interesser

Symptombildet og hvor alvorlige symptomene er, varierer mye fra person til person. Symptomene varierer med alder, funksjonsnivå og i ulike situasjoner. Vanskenes alvorlighetsgrad og karakter påvirker hvordan en person med autisme fungerer i hverdagen i hjemmet, i barnehagen, på skolen og på arbeidsplassen.

Det er omtrent fire ganger flere gutter enn jenter som får diagnosen.

Kilde: Statped