Foto: Shutterstock. Bildet viser en pappa sittende på gulvet i stuen med en datamaskin. Sønnen står ved siden av. De snakker sammen.

Barn av mediesamfunnet

Hvordan blir barn påvirket av mediebruken? Man må skille mellom ulike former for mediebruk, mener Silje Skaug som er forsker.

Teksten er ikke skrevet av Barnevakten. Det er gjestens synspunkter som kommer til uttrykk.

Av: Silje Skaug, forsker ved Institutt for Psykologi, NTNU.
Silje Margrethe Skaug. Foto: Privat.
Silje Margrethe Skaug.

 

Barn og unges mediebruk er økende. Medienes form, men også hvordan vi bruker mediene, har endret seg med tiden. Barn har nå egne nettbrett, datamaskiner, mobiler, spillkonsoler og DVD-spillere, og vi ser på TV og spiller mobile mediespill som aldri før. Og med et stadig økende mediekonsum, følger også en voksende bekymring for virkningene dette kan ha på oss som mennesker: Hvordan påvirker det våre fysiske, sosiale, emosjonelle og kognitive ferdigheter?

Vi blir stadig bombardert med negative medieoppslag om vårt mediebruk. Og ofte er overskriftene i media rettet mot barn og ungdom, slik at vi som foreldre skal få enda litt dårligere samvittighet for vår utilstrekkelighet. Fordi innimellom så trenger vi (les: foreldre) TV-en eller nettbrettet som barnevakt for å få tid til å gjøre de mest kritiske av de huslige gjøremålene.

Men hvorfor er mediebruk skadelig for barn, og på hvilken måte? Finnes det noen former for mediebruk som er trygt for barn? Det er jo ikke akkurat sånn at man faktisk får firkantede øyne av å se mye på TV… Eller?

Jeg skal nå gå gjennom noen former for mediebruk, fordi man må skille mellom aktørene (hvem som bruker mediene) og innholdet i det som vises på skjermen. I bunn og grunn kan man skille mellom 1) foreldres mediebruk, 2) barns mediebruk og 3) et felles mediebruk når man skal vurdere de konsekvensene dette kan ha for barna.

Bevisstgjøring rundt foreldres mobilbruk

La oss ta for oss den første først. Problemet med foreldres økende mobilbruk er at vi distraheres så lett av vår egen mobilbruk. Vi greier derfor ikke å være sensitive og tilstedeværende foreldre som responderer når barna forsøker å oppnå kontakt med oss.

Og det er der problemet ligger. Lille Trym på fire år forsøker iherdig å vise pappa det flotte legoslottet han har bygd, og forventningsfullt peker han mot slottet sitt sprekkeferdig av stolthet. Dessverre for Trym (og for pappa!) så får ikke Trym den etterlengtede responsen han fortjener, eller den gode bekreftelsen på jobben han har gjort. For pappa responderer ikke på Tryms forespørsel, for han sitter dypdykket med nesa nedi mobilen. Det er så mange jobbmailer som tikker inn og som må besvares.

Sensitive foreldre responderer på barns følelser, viser nærhet og varme, og oppfatter barnets uttrykk, behov og signaler på en passende og konsekvent måte. Og det er dette som legger grunnlaget for en trygg tilknytning mellom foreldre og barn. Når foreldre ikke greier å respondere på barnas behov, vil det kunne gå på bekostning av det gode samspillet mellom foreldrene og barna.

Bevisstgjøring rundt foreldres TV-vaner

Det er ikke utelukkende vårt mobilbruk som gir grunnlag for en bevisstgjøring rundt eget mediebruk, men også våre TV-vaner bør man som forelder reflektere over. Det at barn ser aktivt på TV selv, er én ting. Men jeg tror ikke alle er klar over hvor mye bakgrunns-TV (i form av voksenrettede programmer) barna også blir eksponert for i løpet av en dag. Og denne eksponeringen har ikke barna selv noen kontroll over.

Bakgrunns-TV har vist seg å være uheldig for barn. Bakgrunns-TV er programmer som vi som voksne ser på og som typisk står og summer i bakgrunnen mens vi lager middag og gjør husarbeid. Forskning har vist at barn som eksponeres for bakgrunns-TV, blir distrahert i leken sin og at de ikke greier å holde fokus på de lekene de holder på med hvis TV-en står og går i bakgrunnen. Du kan jo selv tenke deg hvor vanskelig det er å konsentrere deg om egne arbeidsoppgaver dersom Fantorangen står på full lydstyrke i bakgrunnen, mens minstemann akkompagnerer til på sidelinja – av sine lungers fulle kraft!

Barns eget mediebruk

Hva med barns egne medievaner? Er det uheldig at barn ser på TV og spiller nettbrett, og har det som interesse? Kort fortalt: Nei. Barns mediebruk kan være skadelig på den måten at det stjeler tid fra andre aktiviteter, aktiviteter som fremmer læring og god helse. Så tid brukt på medier er tid tapt for fysisk aktivitet, samspill med jevnaldrende, lekser, lesing og så videre. Men man skal sitte ganske mye foran TV-en og nettbrettet for at det skal gå på bekostning av andre aktiviteter som skole og barnehage. Og når barna kommer hjem fra skolen og barnehagen trenger de også å koble av og få litt fri. Man trenger å lade batteriene, og det er det vi voksne også gjør når vi senker oss ned i sofa’n med litt god fredagsunderholdning på TV. Det er fordi vi trenger det!

Et felles mediebruk gir grobunn for lek og læring

Så, fins det noen former for mediebruk som barn kan ha nytte av, glede seg over og samtidig lære av?

JAAA!!! Det å bruke ulike typer medier sammen kan være mer positivt enn negativt for familier. Positivt: Fordi det skaper en felles plattform for engasjement, oppmerksomhet, glede, samspill og læring. Barn og foreldre som ser på TV sammen i fellesskap, og spiller nettbrettspill sammen, har funnet en måte å være sammen på, på samme måte som det å lese en bok sammen, eller å spille et brettspill sammen.

Og her er det gode læringsmuligheter for barna. Når foreldre er flinke til å kommentere innhold, ved å snakke sammen om det de ser/gjør på skjermen, beskriver og forklarer, samt navngir fenomener og hendelser, så vil barna også kunne lære fra TV-en og nettbrettet.

Men det fordrer at foreldrene er gode støttespillere og læringsagenter. For forskning har illustrert at barn, og da særlig de aller minste barna, ikke evner å lære så mye fra TV-en dersom de ser på TV alene. De trenger foreldre som hjelper dem med å gjøre innholdet forståelig for dem.

Også er det jo ikke til å skyve under en stol at nettbrettet har mange fordeler dersom det brukes til å spille spill og apper med. Fordi da utnytter man deres interaktive potensiale som er et godt utgangspunkt for fellesskap (og læring) innad i familien. Men, og her kommer et viktig mén: medieinnhold hos barn bør helst være pedagogisk anlagt og også tilpasset barns alders- og utviklingsnivå for at det skal være optimalt sånn rent læringsmessig.

Pedagogisk innhold på skjerm

For de aller minste er Fantus og Fantorangen gode pedagogiske TV-programmer. For eldre barna er for eksempel Bamselegen et godt TV-program, mens Toca Boca, Minecraft, Poio og Think Trolls er gode apper. Jeg vil anbefale foreldre å sjekke ut barnevakten.no, da de anmelder medieinnhold basert på innholdets pedagogiske kvalitet blant annet.

Kilder:
Howe, 1995.
Schmidt, Pempek, Kirkorian, Lund & Anderson, 2008.
Setliff & Courage, 2011.
Pempek et al., 2014.
Vandewater, Bickham & Lee, 2006.
Skaug et al., 2018.
Hirsh-Pasek et al., 2015.


Les også: