Jenter deler passord oftere enn gutter

19 prosent av Norges 9–10-åringer har delt passord med venner, ifølge Medietilsynets undersøkelse «Barn og medier 2022». Det betyr at omkring 25.000 av Norges 9–10-åringer har delt passord med venner en eller annen gang. (Se omtrentlig utregning nederst.)

Blant jenter i alderen 13-14 år er det halvparten som har delt passord, det utgjør omkring 66.000 jenter i Norge.

Barna blir mer forsiktig jo eldre de blir

Jo eldre barna er, desto flere er det som har delt passord med venner en eller annen gang. Det er ikke så rart, de har jo levd i flere år enn de yngste barna. Spørsmålet barna fikk, gjaldt ikke om de hadde delt passord inneværende år, men om de noen gang hadde delt passord, altså i hele deres liv: «Har du noen gang delt ditt passord med noen av dine venner?»

Ser man gutter og jenter under ett, svarer barna slik:

• 9–10 år: 19 prosent
• 11–12 år: 24 prosent
• 13–14 år: 38 prosent
• 15–16 år: 48 prosent
• 17–18 år: 60 prosent

Det er gjerne ved niårsalderen at barn blir introdusert for mobiltelefon eller en annen enhet der man bruker passord. I løpet av et par år har altså 2 av 10 av de yngste barna delt passord.

Hvis man teoretisk regner med at det er like mange som deler passord også i den neste aldersgruppen, burde tallet for 11–12-åringer være dobbelt så høyt som 9–10-åringer, altså 4 av 10, med andre ord 40 prosent. For når man spør en 11–12-åring, så svarer denne for hva som har skjedd i løpet av fire år, ikke bare i to år.

Men statistikken sier at kun 24 prosent av 11–12-åringene har delt passord. Det virker altså som at barna blir mer forsiktige desto eldre de blir.

Det kan sammenlignes med å spørre barn om de noen gang har falt og slått seg. Jo eldre barna er, desto flere vil svare ja, for de har levd i flere år. Men det betyr ikke at barna blir stadig mer uheldige eller uvørne jo eldre de er.

Gutter deler sjeldnere passord

Gutter er betydelig mer forsiktige enn jenter når det gjelder å dele passord med venner.

9–10 år:
Jenter 23 prosent. Gutter 15 prosent.

11–12 år:
Jenter 35 prosent. Gutter 15 prosent.

13–14 år:
Jenter 50 prosent. Gutter 27 prosent.

15–16 år:
Jenter 60 prosent. Gutter 37 prosent.

17–18 år:
Jenter 60 prosent. Gutter 37 prosent.

Undersøkelsen til Medietilsynet gir ikke svar på hvorfor det er slik.

Men man kan sette frem ulike hypoteser:

• at jenter i større grad vil bevise at de er venner?
• at gutter ikke stoler på hva andre gutter kan finne på av ugagn?
• at jenter i større grad utfører teknisk hjelp til hverandre?
• at jenter i større grad deler samme konto for fritidsaktiviteter?
• at jenter oftere leker sammen i de samme spillene?

Noen ganger er det ikke risikabelt å dele passord

Undersøkelsen sier heller ikke i hvilke forbindelser barna deler passord. Noen ganger deler man passord til en spillkonto, noe som ikke utgjør stor risiko for at bilder eller persondata kommer på avveie. Andre ganger har kanskje læreren bedt elevene logge seg inn i en app for å gjøre oppgaver, det eneste som man gir fra seg er et tøysenavn og en e-postadresse, da er det ikke så farlig å dele passord. En annen grunn kan være at mange unge deler på kontoer i sosiale medier hvor de legger ut innhold knyttet til fritidsaktiviteter.

Men de fleste innlogginger bør man beskytte

Barna bør derimot være mer bevisste når det gjelder innlogging til telefoner, sosiale medier, skytjenester og andre steder der personlig informasjon lagres. Etter som årene går, blir det stadig vanskeligere å huske alt man har liggende av data på ulike steder. Gir man bort passordet, er det fare for at det gis videre i god hensikt for å ordne eller fikse noe, men så har plutselig noen tilgang til filer de ikke bør ha tilgang til.

Foreldrene kan også minne barna om at når barna chatter med foreldrene eller tar bilder av familien, er det desto viktigere at passord ikke deles. For da er det ikke bare barnets egne filer som det er risiko for kan spres, men også familiens filer og samtaler. Det er ikke alt som mamma eller pappa skriver i chat som de synes det er greit at barnas venner leser.

Ved å ha en slapp holdning til passord, øker også risikoen for hacking.

Passord-tips

Bruk to trinns innlogging. I vår lynraske digitale kultur er det fort gjort å bli utålmodig, totrinns verifisering kan føles ut som timer. Men det gjelder å bygge gode vaner. Det er snakk om noen ekstra sekunder når man skal logge seg inn.

Bruk lange passord. Setninger er lette å huske som lange passord. Tenk på noe visuelt rart eller en artig historie, for eksempel «dinosaursykleristorgata», i tillegg kan man slenge på et tegn slik: «dinosaursykleristorgata$». Lange passord gjør det også vanskeligere for folk å forstå passordet hvis de ser over skulderen og ned på tastaturet.

Bruke unikt passord til hvert sted. Dette er like kjedelig som å pusse tenner, men å bruke ulike passord øker sikkerheten betraktelig.

Ikke la nettleseren lagre passordene for deg. Det kan hende nettleseren gjør deg en bjørnetjeneste ved å gjøre livet ditt lettvint.

Bruk foreldrenes e-postadresse som innlogging for de yngste barna. På den måten kan nytt passord sendes til foreldrenes e-post dersom barnet glemmer passordet.

Gå gjennom sikkerheten sammen. Oktober er sikkerhetsmåned. Sett av en time i kveld og gå gjennom tjeneste for tjeneste og snakk om sikkerheten.

Lær barnet å være bevisst om hva som kan deles. Det er morsomt når niåringen tar bilde av pappa i underbuksa, men det e r ikke sikkert at pappa liker at bildet deles.

Se flere tips her.

Om undersøkelsen

3200 personer i alderen 9–18-år fra 78 skoler over hele landet deltatt i Medietilsynets undersøkelse. Medietilsynet er faglig ansvarlig. Datainnsamling er gjennomført av Kantar Public.

(Forklaring til tallet 25.000 som er Barnevaktens utregning: Antall barn under 18 år i Norge er 1,1 million. Det betyr at det er omkring 132.000 barn i alderen 9–10-år. 19 prosent av disse har delt passord, det betyr at omkring 25.000 barn i alderen 9–10-år har delt passord. Tilsvarende regnestykke betyr at 66.000 jenter i Norge har delt passord med venner. Antallet er omtrentlig.)