Barn kan selv avsløre kriminelle på nett

Barn og unge bruker mobilen hyppig til spill, nettsurfing og kommunikasjon med venner på Instagram og Snapchat. Dette vet kriminelle å utnytte.

– Ofte er det omfattende organisasjoner som står bak svindelforsøk på nett. Disse befinner seg gjerne utenfor Norges grenser slik at det blir komplisert for myndighetene å straffeforfølge dem i etterkant, sier IT-konsulent Jørund Heimholt i Datahjelperne.

Falske konkurranser

Kredittkort- og personinformasjon er ettertraktet blant kriminelle, sier Heimholt. Falske konkurranser på sosiale medier er en ofte brukt metode for å lure til seg dette.

– Det kan se ut som om konkurransene er arrangert av store merkenavn som for eksempel Apple og Coca Cola, men så er det en falsk profil som står bak arrangementet. De såkalte «premiene» er gjerne produkter som er populære og ettertraktet. Sosiale medier er bygget opp på den måten at når man «liker» slike innlegg så får de større spredning. Da kan også venner bli lurt fordi de har tillit til de som deler innlegget, sier Heimholt.

På Datahjelperne.no kan man lese om eksempler der både Tusenfryd og Netflix er blitt misbrukt for å gi svindlerne troverdighet.

– Når man kommenterer eller trykker på lenker i falske konkurranser, blir man gjerne bedt om å registrere og gi fra seg personinformasjon. Med løftet om å få premien har barna plutselig meldt seg på en abonnementstjeneste som koster tusenvis av kroner i måneden, eller dersom de har gitt fra seg opplysninger om bank- eller kredittkort, kan svindlerne tømme kortet så mye de bare vil, sier Heimholt.

Slik avslører du svindlerne

Det bekymrer Heimholt at mange ikke er kritiske nok. Han mener voksne har et ansvar for å lære opp barna til å ha en kritisk sans når de er på nett.

– Hjelp barna med å sjekke ut opplysninger om den som publiserer innhold på sosiale medier. Står det oppgitt adresse, kontaktinformasjon og epostadresse i profilen? Når ble siden på sosiale medier opprettet og hvor mange innlegg er blitt publisert?

– Dersom siden nylig ble opprettet er det mest sannsynlig juks. Foreldre eller barna selv kan også ta kontakt med produsenten direkte via hjemmesiden for å finne ut om konkurranser og andre typer henvendelser er i regi av dem, sier Heimholt.

Et vanlig forsøk på svindel er falske eposter med kvitteringer for varer barna aldri har kjøpt, eller andre type henvendelser der avsenderen utgir seg for å være alt fra Apple til Netflix.

– Er epostadressen troverdig? Dersom man trykker på lenken i en falsk epost blir man ofte videresendt til en side der man blir bedt om å oppgi brukernavn og passord. Dersom kvitteringen er et vedlegg i en epost kan den inneholde skadelig programvare som infiserer datamaskiner. Det er uvanlig at banker og andre tjenester ber om innlogging via en lenke oppgitt i en epost, sier Heimholt.

Få barna til å stille spørsmål og være var på henvendelser som dukker opp

Hacker kontoer

At profiler blir kuppet på sosiale medier kan også inntreffe. Dette gir kriminelle tilgang til personinformasjon samt kontaktlisten til kontoinnehaver. I tillegg kan profilen brukes til å publisere innlegg for å lure vedkommendes venner.

– Slik tilgang får de ofte om barna har gitt fra seg brukernavn og passord ved å logge inn på falske nettsider. Ved å utgi seg som kontoens eier går de kontaktlisten i sømmene og spør om penger til for eksempel en fiktiv krisesituasjon. Vennene kan jo tro at det faktisk er deg som er i trøbbel. Med omfattende personopplysninger er det også mulig å bestille varer og tjenester i eierens navn. Facebook, Instagram og Google har egne muligheter for å rapportere inn slikt dersom kontoen er blitt stjålet, sier Heimholt.

Den beste løsningen er allikevel å sikre seg best mulig før skaden skjer.

– Få barna til å stille spørsmål og være var på henvendelser som dukker opp på epost og i sosiale medier. Er avsenderen ekte? Totrinnsverifisering, der barna får tilsendt en kode til mobilen for hver ny pålogging, er lurt. Gode passord er også viktig. Før var regelen at man skulle bytte passord ofte og ha passord som bestod av mange kombinasjoner. Rådet nå er heller å ha et langt passord som er enkelt å huske og som gir mening for brukeren, sier Heimholt.

Dersom barna har tilgang på kredittkort og blir utsatt for svindel bør man kontakte banken for å sperre kortet så raskt som mulig.

– Og så bør man ta vare på korrespondanse og samle bevis slik at man kan anmelde saken til politiet. Mange tenker at politiet ikke gjør noe med slike saker, men de jobber stadig mer med denne type kriminalitet. Når man anmelder hendelsen til politiet kan det bidra til en innsamling av informasjon som gjør at de kriminelle blir tatt til slutt, avslutter Heimholt.

Gode råd for å beskytte seg mot svindel

• Skru på totrinnsverifisering for sosiale medier og epost
• Ha et langt passord som er lett å huske. Bruk tall og bokstaver, for eksempel «idagerdettorsdag78». Ikke bruk samme passord overalt
• Gjør en bakgrunnssjekk før du deltar i konkurranser. Er arrangøren ekte? Les konkurransevilkårene og se når siden ble opprettet
• Vær oppmerksom på falske kvitteringer som dukker opp i epost. Ser avsenderens epostadresse mistenkelig ut?
• Vær kritisk til apper og programmer som kobler seg opp mot kontoen din på sosiale medier og til tillatelser de ber om
• Nøkkelikonet på nettsider er ikke noen garanti for at sidene er ekte

Kilde: Jørund Heimholt/Datahjelperne

På datahjelperne.no kan du oppdatere deg på nye og aktuelle svindelforsøk.

Illustrasjonsfoto: Shutterstock.com

 
Bli medlem av Barnevakten