Halvparten av barna spiller spill med 18-årsgrense

Dataspill er populært blant barn og unge her til lands, og så mange som 96 prosent av gutter og 76 prosent av jenter spiller dataspill, ifølge Medietilsynets ferske rapport om barn og unges medievaner (Barn og medier 2020).

– Vi ser en økning i antall jenter som spiller sammenlignet med for to år siden. Det kan indikere at det er blitt mer sosialt akseptert for jenter å spille dataspill, og selv om forskjellene fortsatt er der, så er kjønnsforskjellene på vei til å bli redusert. Men vi ser også at når jentene blir eldre, så synker andelen som spiller. Grovt skissert kan man si at guttene holder på spillingen, mens jentene bruker etter hver mert tid på sosiale medier, sier Mari Velsand som er direktør i Medietilsynet.

Hva må i så fall til for at det skal bli like «stuerent» for jenter å spille som det i dag er for gutter?

– Først og fremst har foreldre en viktig rolle med å vise interesse og aksept for spillingen. Anerkjennelse er så klart viktig uavhengig av kjønn, og foreldre bør engasjere seg for barnas spillinteresse på lik linje med andre fritidsaktiviteter, mener Velsand.

I tillegg bør spillbransjen legge ned en innsats for å tilpasse spill som fenger begge kjønn, ifølge direktøren.

– Noen spill er laget slik at de først og fremst fenger gutter. Det kan handle om hva jenter identifiserer seg med, som for eksempel om spillene har en kvinnelig hovedperson eller ei. Noen spill kan også være kjønnsnedsettende ved å spille på utseende og fremstille kvinner på en negativ måte. Dette er det naturlig nok mange jenter som ikke synes er greit, sier Velsand.

Kjøper innhold i spill uten å spørre foreldre om lov

I dag florerer det med dataspill som tilbyr kjøp av innhold med ekte penger. Ved å åpne lommeboka kan man få en ny, stilig «skin» i Fortnite, eller et bedre fotballag i FIFA. Også dette har Medietilsynet spurt barna om i sin undersøkelse:

• 58 prosent av barn mellom 9 og 18 år har kjøpt noe med ekte penger i spill, enten selv, eller ved at foreldrene har kjøpt noe for dem.
• Nesten 4 av 10 har kjøpt noe med ekte penger i et spill uten å spørre foreldrene om lov først.

Er dette blitt en utfordring når spill tilbyr slike kjøpemuligheter?

– For noen kan det være fristende å bruke ekte penger for å få raskere progresjon, eller for å skaffe utstyr som ikke er mulig å få tak i uten å bruke ekte penger. Det venner foretar seg kan også skape kjøpepress i spill, akkurat på samme måte som ellers i barns hverdag. Om man har venner som åpner lommeboka, så kan de få fordeler som du ikke har, og da kan barn føle seg utenfor, mener Velsand.

Foreldre bør derfor lage klare avtaler med barna om pengebruk i spill, sier direktøren.

– Det er viktig å sette seg inn i hva spillene handler om og de ulike mekanismene som finnes for pengebruk. Man kan også vurdere å bruke innstillinger som hindrer barna å kjøpe ting uten foreldrenes godkjenning. Og så er det viktig å ta praten med barna fra tidlig alder av. Da blir det enklere å lage noen grunnregler, for eksempel at barna alltid skal spørre om lov før de kjøper innhold i spill, hvor stor sum de skal få lov til å bruke på dette i måneden, og lignende, mener Velsand.

Hun henviser også til Medietilsynets informasjonsside, Snakkomspill, som har mange konkrete råd om emnet.

Halvparten har spilt spill med 18 år-aldersgrense

Noe annet som kommer frem i undersøkelsen, er det at en del barn spiller spill med høy aldersgrense:

• Rundt halvparten som spiller dataspill (9 – 17 år), har spilt spill med aldersgrense 18 år.
• 30 prosent av gutter, og 10 prosent av jenter (9-10 år) har spilt spill med 18-årsgrense.
• Høyere opp i alder (11-12 år) er det en økning der 55 prosent av gutter, og 17 prosent av jenter har spilt spill med 18-årsgrense

Medietilsynet oppfordrer foreldre til å følge aldersgrenser på spill, selv om dette dreier seg om anbefalte, og ikke absolutte aldersgrenser.

– Det er allikevel en grunn til at aldersgrensen er satt, og dette er basert på om innholdet egner seg eller ikke for aldersgruppen. Har et spill fått 18-årsgrense så er det en klar indikator på at spillet er for voksne, og ikke egner seg for barn. Det kan bety at spillet inneholder veldig skumle eller voldelige scener. Hvis man lar niåringen slippe til, så kan de bli eksponert for noe de ikke er modne for ennå, påpeker Velsand.

Og jo yngre barna er, jo viktigere er det å være påpasselig med aldersgrenser, mener Velsand.

Hun oppfordrer også foreldre til å gå i dialog med andre foreldre dersom det er vanskelig holde igjen når barna spør om lov.

– Mange barn argumenterer med at «alle andre får lov, men ikke jeg». Men så viser det seg i praksis ofte at det ikke alltid stemmer. Ved å gå i dialog med andre foreldre kan man finne ut hvordan det egentlig er. Man behøver ikke å ta opp spørsmålet med hele klassen, men gjerne noen man har kontakt med i hverdagen. Kanskje får man som svar at de andre foreldrene ikke tillater spillet, eller at de ikke var klar over at barnet spilte spillet, avslutter Velsand.

Eksempler på spill med aldersgrense 18 år

Barnevakten anmelder en del 18-årsspill slik at foreldre kan vite hva som er populært blant barn: Anmeldelser av spill med aldersgrense 18 år fra PEGI

Les også:

• La nå barna få spille skytespill, da vel! (2019)
• Hvorfor liker barn og unge skytespill? (2017)
• – Barn blir ikke mer voldelige av skytespill (2016)

I tillegg finner du en rekke artikler om barn og dataspill på våre temasider om spilling

Flere tips hver uke: Ønsker du tips og nyheter tilsendt på e-post hver uke? Bli medlem av Barnevakten.