Nei, du trenger ikke å dele alle bildene av barna dine på 17. mai!

Er det perfekte øyeblikket egentlig med et kamera?

Jeg er en av de som elsker 17. mai, det er så stas med flotte bunader, lukt av bjørk og syriner. Det er magisk uansett om det regner eller ikke. Det er fest, og jeg syns barna mine er så søte der de går i toget med sur korpsmusikk. Og selvfølgelig tar vi bilder, mange bilder. Smilende glade bilder, og bilder av is i hele ansiktet. At det har vært et kaos uten like før vi endelig kom oss til byen, det har vi droppet å ta bilde av.

Historien gjentar seg. Mine foreldre tok også bilder på 17. mai, men jeg kan huske at kun ett bilde ble delt i avisen. Det var et bilde av meg og min venninne, og jeg var cirka 4 år. Selvfølgelig, sier du kanskje, før i tiden hadde vi ikke alle plattformene å dele det på. Vi tok vare på minnene i album, og satt oss ned og så på bilder sammen når de var blitt fremkalt.

I dag knipser vi bilder, i det uendelige. Vi leter etter det perfekte øyeblikket som vi kan dele på sosiale medier, og skryte av til vennene våre. Dette gjør at flere barn opplever foreldrene sine mer opptatt av å fange øyeblikk enn å oppleve øyeblikket sammen. Men det hadde kanskje vært enda hyggeligere å få øyekontakt med mamma og pappa når man gikk forbi med toget.

I tillegg så har vi fått story, hvor vi kan dele korte filmer fra hele dagen. Lurer du på hvor folk har vært eller gjort, så kan du bare klikke deg inn der. Frokost hos tante Inga, barnetog i byen, samle russekort, is på torget, lunsj på kafeen, sekkeløp på skolen, vi kan fortsette og fortsette.

Trenger foreldre en Vær Varsom-plakat?

Linnéa Myhre og Kaveh Rashidi hadde nylig en kronikk i Aftenposten, de ønsker en Vær Varsom-plakat på fødestuer og helsestasjoner for å få foreldre til å tenke over bilder de deler av barna sine. Det har lenge pågått en debatt om bloggere som skyver barna sine foran seg, de tjener rått på reklame. Barna har ufrivillig blitt en del av en stor business, noen vet ikke hvordan det er å ikke være en del av det. I den debatten kan mannen i gata tenke: «Jeg har jo ikke så mange følgere, denne debatten gjelder ikke meg.»

Vi har forskjellig toleransegrense, det er helt tydelig å se. Noen deler virkelig hele livet sitt på sosiale medier, mens av andre finner man ingen spor av. Er du voksen og selv har tatt dette valget, så kan ingen klandre deg. Er du barn, og ikke vet hvor mye informasjon som faktisk ligger ute på nett om deg, da kan vi spørre oss om det faktisk er behov for en Vær Varsom-plakat likevel.

Barna spør Barnevakten hva foreldrene har lov til

Som foredragsholder i Barnevakten snakker jeg med mange barn og ungdom. Vi snakker alltid om å ikke dele bilder av andre uten å ha spurt dem først, i tillegg snakker vi om at bildene bør være hyggelige. Flere barn gir uttrykk for at foreldre deler for mange bilder av dem uten å spørre. Et spørsmål som har kommet opp flere ganger er: “Må mamma og pappa også spørre meg?» Det er viktig at vi husker å spørre barna våre. Barn har rett til å medvirke i sitt eget liv. Jeg pleier å fortelle barna at jeg skal si til foreldre at de må huske å spørre om lov først. Da blir barna kjempeglade.

Vi foreldre bør kanskje bli mer bevisste om bildedeling. At mannen min legger ut et skrytebilde av meg på nett når jeg maler gjerdet vårt, kan være hyggelig hvis han spør meg først. Hadde han derimot begynt å dele klipp av meg som var filmet i smug, hvor jeg var frustrert, pusset tenner, lå utslått på sofaen eller jeg hadde griset is ut over hele fjeset, da hadde jeg følt meg krenket. Men hva med alle hyggelige øyeblikkene? Er det greit at alle skal vite alt det morsomme jeg gjør i løpet av dagen, alt det søte jeg gjør, alt det hverdagslige? Skal jeg aldri få lov til å være privat? Flaks for meg at jeg er voksen og kan bestemme selv. Det kan ikke barna, det er du som forelder som legger premissene.

Vær bildevarsom på 17. mai

Hvilke bilder er det greit å dele av barna sine? Det er mange måter å sjekke det ut på, her er et eksempel jeg pleier å bruke: Egner bildet seg på en reklameplakat på et kjøpesenter? Noen vil påstå at det er å dra det litt langt, men legger vi noe ut på nett, har vi ikke full kontroll. I tillegg kan et bilde som er delt på nett, oppleves av barnet like dramatisk som at bilde hadde vært på en reklameplakat på lokalbutikken.

Kanskje noen bilder egner seg kun å sende til besteforeldre, eller til dine beste venninner. Og noen bilder kan nok bli lagt ut i lukkete grupper, hvor du har god kontroll på følgerne dine. Så bør vi sannsynligvis være både sparsomme og varsomme med bilder av barna våre når mange har tilgang til bildene. I tillegg bør vi lære oss å spørre barna våre.

Jeg er glad for at mamma og pappa har tatt noen bilder av min barndom. Men jeg er også glad for ha noen opplevelser jeg bare har delt med de som var tilstede. Det har gjort at ikke hele verden tror de vet hvem jeg er før de møter den virkelige meg.

Hvem er det som egentlig har behov for denne bildedelingen? Du eller barnet ditt? Tipper barnet ditt er mer keen på is enn at du skal få likes på 17. mai.

Les også:

Husk dette før du tar dele bilder 17. mai (mer om reglene)

Bli medlem av Barnevakten