Blakker barna deg?

Skrekkhistorier om barn og unge som svir av store summer på spilling har vel de fleste hørt. Det kan være unge barn som ikke var klar over at de brukte ekte penger, eller en luring som nyttet høvet når foreldrenes bankkort var tilgjengelig. Uansett er resultatet det samme – en dag er familiens konto tappet.

Spillekspert Bernt Erik Sandnes holder foredrag om barn og spilling over hele landet, og kjenner godt til problemstillingen. Han har inntrykk av at det er mange barn som bruker en del penger på å kjøpe innhold i spill.

– Spillutviklere i dag baserer seg i stor grad på å tjene penger på små og store transaksjoner etter man har installert spillet. En vanlig forretningsstrategi er den såkalte «free to play»-modellen, der brukerne laster ned spillet gratis eller for en liten sum. Når brukerne så kommer inn i spillet er det mulig å kjøpe virtuelle produkter for ekte penger. Summene man kan bruke varierer som regel fra noen få kroner til opp mot tusenlappen, sier Sandnes.

– Jeg har hjulpet flere familier der barna har brukt store summer. Det som har skjedd er som regel at foreldrene har punchet inn Visa-kortet sitt, og så har barna brukt mye mer enn de forventet. I noen tilfeller er det snakk om flere titalls tusen kroner. Når slike ting skjer kan man ha krav på å få pengene tilbake, men det er en lang vei å gå der man gjerne må kontakte utenlandske aktører som står bak salget av spillene.

Forstår ikke konsekvensene

Grunnene til at pengebruk tar av kan være ulike, gjerne på bakgrunn av barnas alder.

– Yngre barn forstår ofte ikke konsekvensene av pengebruken. Digitale produkter er ikke noe du kan holde i hånden, og noen kroner nå og da føles ikke mye. Selv om barna vet at de bruker ekte penger, ser de ikke at dette blir store summer når alt legges sammen, sier Sandnes.

– Når eldre barn svir av store summer er det gjerne litt annerledes. Da skjønner de mer konsekvensene, men noen ser sitt snitt til å utnytte situasjonen når de får tilgang på foreldrenes Visa-kort.

Kjefting og smelling

Når foreldrene oppdager trekk på bankkontoen blir det gjerne et oppgjør på kammerset, erfarer spilleksperten.

– Mange blir sinte på barna, og gir mye kjeft. Men når man har utlevert Visa-kortet og gitt barna lov til å bruke det, så har man i grunn bare seg selv å takke.

Sandnes sitt råd til foreldre som havner i en slik situasjon er ikke å la sinnet koke over, men heller sette seg ned og ta en rolig prat med barna, der man nøster opp i hva som har skjedd.

– Prøv sammen å finne ut hvordan og hvorfor pengebruken startet. Man kan også bli enige om at barna i fremtiden for eksempel får en viss sum å spille for hver måned i stedet for lommepenger. Få spillingen inn i kontrollerte former, der man blir enige om rammer og regler.

Spilleksperten understreker også at de aller fleste spillaktører er imøtekommende med å refundere de tapte pengene, spesielt hvis det er første gang det skjer.

Initiativ fra myndighetene

I løpet av de siste årene har tilsynsmyndigheter i en rekke land kommet på banen med ulike initiativ for å regulere bransjeaktørene. Men med en rivende teknologisk utvikling, varierende lovverk fra land til land og store internasjonale aktører er det utfordrende å styrke forbrukernes rettigheter.

I Norge er et av dilemmaene hvilket regelverk dataspill med kjøpsoppfordringer faller inn under.

Seniorrådgiver Trude Felde i Lotteritilsynet forteller at utviklingen av dataspill og spillapper de siste årene har ført med seg nye problemstillinger som Lotteritilsynet har måttet forholde seg til.

– Vi har registrert at noen dataspill de siste årene grenser opp mot det man kan kalle pengespill, men vi har ikke reagert mot noen av dem ennå. Dagens regelverk er ikke teknologinøytralt. Det er laget for lenge siden, og dette er et klassisk eksempel på at teknologien går raskere enn eksisterende regelverk er laget for å håndtere.

Lotteritilsynet forvalter reguleringen av lotteri og pengespill, og i Norge er det strenge regler for dette.

– Det er Norsk Tipping som har enerett på å tilby pengespill i Norge. Et spill som oppfyller de tre vilkårene innskudd, gevinst og tilfeldig utfall, blir regnet som et lotteri eller pengespill. Dette innebærer at dersom det koster noe å delta, deltakeren kan vinne en premie av økonomisk verdi og vinneren kåres helt eller delvis tilfeldig, må man ha tillatelse fra Lotteritilsynet for å tilby spillet, sier Felde.

– Utfordringen når det gjelder grensen mellom pengespill og dataspill ligger i hva som kan defineres som et lotteri med tilfeldig utfall, og hva som utgjør økonomisk verdi når det er snakk om virtuelle produkter som «bling» til avataren eller såkalte «skins» (bling og skins kan være ekstrautstyr, pynt eller grafisk utseende på f.eks. spillkarakter og våpen, red.anm.).

Felde mener at de fleste dataspill vil gå klar av lotteri- og pengespilloven. Selv om spilleren kan bruke penger i spillet, og kanskje også kan vinne virtuelle goder av økonomisk verdi – for eksempel skins – vil graden av tilfeldighet i de fleste tilfeller være for liten til å kunne si at spillet har et «helt eller delvis tilfeldig utfall» – slik loven krever.

– Det er også veldig mange utenlandske aktører på markedet som det er vanskelig for norske myndigheter å regulere.

Følger utviklingen nøye

Seniorrådgiveren kan imidlertid fortelle at det jobbes med å klargjøre regelverket.

– Lotteritilsynet har fått i oppdrag fra Kulturdepartementet å sette sammen en tverrfaglig gruppe bestående av Lotteritilsynet, Forbrukerombudet, Medietilsynet og representanter for forskning, bransje og teknologi. Arbeidet med gruppen vil starte nå i høst, og den skal følge utviklingen av og dele kunnskap om sosiale nettverkspill og digital og virtuell valuta. Det er også en stortingsmelding under arbeid, som etter planen skal sendes til Stortinget innen desember.

– Vi håper dette arbeidet vil føre oss nærmere noen klarere svar knyttet til problemstillingene rundt pengebruk i spill, sier Felde.

Fremskritt på appfronten

Når det gjelder kjøpsoppfordringer i spillapper, har det skjedd betydelige forbedringer. Forbrukerombud Gry Nergård forteller at europeiske tilsynsmyndigheter har hatt et felles samarbeid som har ført til endringer som har tydeliggjort hva som koster penger i spillene, slik at barn ikke lures til å gjennomføre transaksjoner.

– Vi opplevde at mange foreldre fikk store regninger der barn uforvarende hadde brukt ekte penger i spill. Europeiske tilsynsmyndigheter tok derfor et felles initiativ og gikk inn i forhandlinger med Apple og Google. Det førte til at det ble gjennomført viktige endringer der man fikk bukt med en del av de faktiske problemene, sier Nergård.

Tre viktige tiltak ble innført. Nå er det tydelig merket i appbutikkene dersom en app har mulighet for kjøp. Inne i apper skal det også være åpenbart for både barn og voksne når noe koster ekte penger.

– I tillegg er det vel så viktig at man i alle telefoner tidligere hadde et 15 eller 30 minutters «vindu» til å gjøre kjøp etter at passordet var tastet inn. Dermed var det en mulighet for barna til å gjennomføre kjøp etter at foreldrene for eksempel hadde lastet ned et spill. I alle nye telefoner må man nå taste inn passordet for hver transaksjon, dersom man ikke går aktivt inn og åpner for et slikt vindu, sier Nergård.

Etter endringene har Forbrukerombudet knapt hatt henvendelser om overforbruk i apper. Nergård forteller likevel at dersom foreldre skulle oppleve at barna bruker store summer, så kan man ta kontakt med Forbrukerrådet for å få råd om hvordan man skal forholde seg til en regning man ikke ønsker å betale. Hun legger også til at Apple og Google som regel betaler tilbake pengene ved første gangs hendelse. Hvis man ikke får kontakt med dem, eller ikke får gjennomslag, kan man kontakte banken eller kortselskapet man bruker. Får man ikke hjelp der heller, finnes det klagemulighet til Bankklagenemnda.

Gode råd på veien

Som et steg på veien for å bevisstgjøre barn og unge på fornuftig pengebruk oppfordrer Bernt Erik Sandnes foreldre til å komme på banen og engasjere seg i de unges spillhverdag.

– Jeg vil spørre foreldre: Vet dere hva som foregår på barnerommene? Den verden vi lever i nå er annerledes enn den foreldregenerasjonen vokste opp i. Man setter seg ikke bare ned foran skjermen og spiller lenger. Det er så mye mer som foregår, og hele spillhverdagen er blitt mer komplisert og innfløkt. Man må ha en dialog med barna om spilling, og holde seg oppdatert på spillene barna er interessert i.

– Videre er de fleste spill lagt opp slik at man kan spille seg til de fordelene man kan kjøpe. Det tar bare litt len-ger tid. Man kan for eksempel kjøpe Pokéballer, men ved å ta seg noen ekstra turer til Pokéstoppene i nærmiljøet får man akkurat det samme. Da er det bare å være tydelig og si at det ikke alltid er nødvendig å bruke penger.

Seniorrådgiver Trude Felde i Lotteritilsynet støtter spilleksperten fullt ut.

– Vår oppfordring til foreldre er å følge med på barnas spilling, og gjerne spille sammen med dem. Mange foreldre vet ikke hva barna gjør i spillene, og noen lar barna koble kredittkortet opp til spillkontoen.

– Ikke gi barna sugerør inn til kredittkortet, understreker hun.

Forbrukerombud Gry Nergård sitt råd er å passe på at innstillingene på telefonen, spillkonsollen og spillkontoen er slik man ønsker.

– Videre bør man føre tilsyn med spill som lastes ned, og sette seg inn i kjøpsmulighetene i spillet, legger hun til.

Men også Forbrukerombudet mener at det viktigste foreldre kan gjøre er å ha den gode samtalen med barna fra ung alder.

– Snakk med barna om at det er ekte penger man kan bruke i spillene, virkelige penger som mamma og pappa bruker, og bli enige om hva som er greit og ikke greit å bruke penger på.