Dataspill reddet tacofredagen

KRONIKK: Det så mørkt ut i en tid med barneoppdragelse fylt av glitterpenner, barbielek og sminke. Så begynte jeg å spille dataspill med jentene mine. Bedre kvalitetstid har vi rett og slett ikke hatt.

Publisert |Av Kris Munthe|KategorierGode rammer, Kreativitet og læring, Spilling, Læring, Spillopplevelser, Sunne rammer

Som pappa til to jenter, var jeg tidlig dømt å være i mindretall med tanke på kjønnsfordelingen i huset. Glitterpenner, barbiedukker, sminke og perler – ja, jeg har vært gjennom alt, og overlevd. Samtidig, har det ikke alltid vært så enkelt å finne en god måte å «connecte» med jentene mine.

Interesseforskjeller kanskje?

Eller så er det bare meg. Men innlevelsen min har aldri vært helt optimal i barbie-lek, matlaging på liksom og bygging av hytter med alle teppene som er tilgjengelige i huset. Hodet mitt bare tenker: «filler`n, dette må ryddes opp etterpå.»

Misforstå meg riktig.

Jeg har vært til stede. Foreldre må så klart bli med på mye som ikke er «gøy». Som å stå og fryse i minus 12 mens ungen skøyter rundt med vennene på den islagte fotballbanen og vi teller: «bare 75 minutter igjen til vi kan gå inn.»

Å være forelder handler om å gi mye – samtidig som vi får mer igjen.

Eller når treåringen for femte gang ber om å få sitte på skuldrene, selv om den strengt tatt ble overbelastet tre minutter tilbake når syvåringen satt der.

Å være forelder handler om å gi mye – samtidig som vi får mer igjen. Uten unger kunne vi ha dratt på tur når vi ville, tatt fire middagslurer uten å bli forstyrret og bevegd oss i en stue fri for barneleker.

Og sofaen, den hadde vært flekkfri mer enn den ene uka rett etter at du kjøpte den.

Men uten ungene hadde livet vært ensformig, og vi ofrer så klart mye for dem. Og med det vil jeg foreslå enda en ting som er verdt å bli med på, og som vil gi kvalitetstid i hopevis. Dette «hotte» tipset gjelder fedre som deler min manglende entusiasme for glitterpenner og barbielek. Men likeså, mødre!

Jeg snakker så klart om det store, ulmende, stygge beistet – og som for noen er mer ubehagelig enn den årlige kontrollen hos tannlegen: dataspill!

Hva? Må man adoptere en livsstil i mørke rom med potetgull, brus, belyste tastatur og Fortnite? Eller kanskje har poden din gamet i århundrer allerede – og dataspill er det aller siste du vil se på to do-listen.

Men det finnes andre spill som passer på TV-benken i stua, og som er lystbetonte og gøyale for hele familien. Det har vi hvert fått opp gleden sammen med barna i vårt hjem.

Min eldste datter har nemlig vært en som oftest trakk mot mor (kanskje fordi pappa var like engasjert som en zombie i dukkeleken). Men når vi fikk en Nintendo Switch i hus, og Mario Kart – sperret øynene til datteren min opp. Nesten som magi!

Ikke lenge etter satt hun ved siden av med en håndkontroller og styrehjelp fra datamaskinen. Og jeg kjørte ved siden av. For hvert løp vi fullførte kom også vi litt nærmere. Vi fikk noe felles og noe som begge likte å gjøre, sammen. Og nå er mor på andreplass (ha ha, ta den ektefelle!).

Noen ganger ser jeg løsningen, andre ganger klarer datteren min å se det før meg – og gløder av mestringsopplevelse.

Fra spøk til alvor, så har dataspill blitt en skikkelig fin greie i familien. Med syvåringen har jeg og henne styrt garnnøster og samarbeidet i vakre Unraveled 2. En skikkelig kunstopplevelse der to skapninger må samarbeide og hjelpe hverandre for å klare seg.

Noen ganger ser jeg løsningen, andre ganger klarer datteren min å se det før meg – og gløder av mestringsopplevelse.

I Minecraft bygget vi en dyrehage. Og selv om datterens kreasjoner ble vel fargerike med klosser i all regnbuens nyanser – samarbeidet vi og lagde hoteller, innhegninger til delfiner, fuglebur, stall til hester og mer. Og så var det den gangen jeg ved uhell sprengte huset hennes med TNT. Men det snakker vi ikke mer om nå. Jeg skulle jo bare hjelpe til med oppussingen.

Dataspill har i hvert fall blitt et skikkelig høydepunkt i familien. Klart, vi gjør mye annet også. Vi er også på tur, puster frisk luft, perler og tegner som før (se bildebevis under).

Men nå elsker døtrene mine å spille sammen med oss (bortsett fra når pappa vinner i Mario Kart). Jeg vil påstå at dataspill er det nye brettspillet som kan skape kos og kvalitetstid på tacofredagen.

Og jeg tror faktisk det gjelder for barn i alle aldre. Selv tenåringen som sitter innestengt på barnerommet låst foran Fortnite, Among Us eller Call of Duty. Ja, det er ikke akkurat samme type spill som han eller hun tar som førstevalg – men det er fortsatt fint og gøy med disse spillene som flere kan spille sammen. Og hvis det faller i smak, så kan jo de voksne så klart også bli med på Among Us og Fortnite.

Jeg vil påstå at dataspill er det nye brettspillet som kan skape kos og kvalitetstid på tacofredagen.

Når så mange som 96 prosent av gutter og 76 prosent av jenter spiller dataspill (Barn og Medier, 2020), sier det noe om at dette er en arena vi må bli med på. Og tåler vi å stå i minus 12 på sidelinjen på skøytebanen, eller i høljeregn på tribunen under fotballkampen – så er det kanskje vel verdt å sitte god og varm inne på sofaen med en håndkontroller i blant.

Til syvende og sist er det ikke spillene som er poenget.

Det er barna. Og når vi allerede tilbringer mye tid fra hverandre i hverdagen når barna er på skole/barnehage/fritidsaktivitet og vi på jobb, ja da trenger vi ikke enda mer avstand i hjemmet om alle sitter på hver sin skjerm.

La oss bruke skjermen som en samlende aktivitet. La oss spille sammen med barna! La oss redde tacofredagen!

Kris Munthe er tobarnspappa og rådgiver på spill og apper i Barnevakten.

Les mer: